Search Results

Book launch for The Betrayal by Harry Rødner Bok lansering Sviket av Harry Rødner Sviket av Harry Rødner Hva regjeringen og Kongen i eksil visste om utryddelsen av de norske jødene Bestill boken på Bokstabburet (Sandnes Bokforlag) Harry Rødner dokumenterer i Sviket grundigere enn noen andre at antijudaistiske og antisemittiske holdninger var utbredt i Norge før krigen, og at disse forestillingene fulgte med regjeringen i eksil. Regjeringen i London fikk fram mot sommeren 1942 entydig informasjon om forberedelsene til utryddelsen av jødene, også de norske. Selve Donau-aksjonen ble kort referert i regjeringen som et "utenrikspolitisk anliggende". Gjennom religiøs retorikk beskyldte regjeringens presseorgan Norsk Tiend jødene for svik, og for å forårsake sin egen skjebne. Særlig statsminister Nygaardsvold og utenriksminister Lie var imot enhver særbehandling av jødene. "De hvite bussene" reddet ikke norske jøder. De ble utelatt fra listene som lå til grunn for fanger som skulle bringes ut av Tyskland. 64 internerte norske jøder ble imidlertid hentet fra Berg og Grini til Sverige i begynnelsen av mai 1945. Ved tilbakeføring av beslaglagte formuer etter krigen ble jøder diskriminert. Mer om Sviket Harry Rødner Forfatteren Harry Rødner (født 26. april 1943 i Stockholm) vokste opp på Majorstuen i Oslo etter krigen. Han er gift, har to barn og fem barnebarn. Hans hustru oppfordret ham til å skrive bok om eksilregjeringens og kong Haakons svik mot jødene, et tema som hadde opptatt ham i flere år. Mer om forfatteren Bjørn Meier Scharff Maleri av Vebjørn Sand Bildet på omslaget er malt av kunstneren Vebjørn Sand, og viser Bjørn Meier Scharff da han som to-åring klatrer ombord på bussen 26. november 1942, sammen med andre jødiske kvinner, eldre og barn. Bussturen endte på Utstikker 1 der Donau ventet. Mer om maleriet

Samtidig med at mennene ble sendt med tog fra Berg om morgenen 26. november, kom en buss og plukket opp kvinner, gamle og barn. Også hans to år gamle bror Bjørn Meier klatret inn i bussen. Alle på listen ble haket av både når de kom på og når de gikk av. De hadde med seg hver sin koffert med klær og mat, og hilste på kjente. ​ Bussturen endte på Utstikker 1 der Donau ventet. Bjørn Meier Scharff Den 26. november 1942 hentet en buss 21 jødiske kvinner, barn og eldre fra distriktene omkring Oslo. Endestasjon: Amerikalinjens kai, der troppetransportskipet Donau ventet på dem. De siste som kom inn på bussen var brødrene Bjørn og Idar Scharff, 2 og 1 år gamle. 5 dager senere ble alle de 21 passasjerene gasset ihjel i utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau. Forfatteren fortalte historien deres til Vebjørn Sand, og han grep den begjærlig. De traff hverandre under en middag etter et besøk i Roseslottet på Frognerseteren i mars 2022. I løpet av de neste månedene lagde han tre utkast. Ett av dem ble til omslaget: Den lille, velstelte gutten som stiger inn i bussen på vei mot tilintetgjørelsen. Han forlangte ingenting for arbeidet med maleriet. Harry Rødner forteller guttens historie i Sviket. Undertittelen antyder tragedien: «Hva regjeringen og Kongen i eksil visste om utryddelsen av de norske jødene». Tre år senere var han like gammel som Bjørn Scharff på vei inn i bussen. Den 10. desember 1945 steg han ombord på et tog på Centralstationen i Stockholm sammen med sin mor og far. De skulle hjem til Norge. De var frie. De levde. Vebjørn Sand Vebjørn Sand, født 1966, er maler, grafiker og prosjektskaper. Han har studert ved Statens Kunstakademi i Oslo, Kunstakademiet i Praha og The Art Students League of New York. Akt, anatomi og portretter er sentrale temaer i Vebjørns arbeid. I senere år har han dedikert seg til å utvikle maleriserier som bruker Andre verdenskrig som basis, inkludert «Scener fra andre verdenskrig – Individets valg» og «Guernica – et vendepunkt». Han har bygget Trollslottet, Keplerstjernen, og har utviklet sin Antarktis serie utover flere ekspedisjoner til Sydpolen. Da Vinci-Bro prosjektet ble reist i is på flere kontinent for å tydeliggjøre klimaforandringer. I 2020 åpnet Roseslottet på Frognerseteren for å fortelle historien om okkupasjonen av Norge og om de grunnleggende prinsippene for demokrati, rettsstat og humanisme som da ble satt ut av kraft. Forfølgelsen av de norske jødene får stor oppmerksomhet i billedserien og antisemittismen, før og under krigen, skildres. Lenker Roseslottet Galleri Sand Norwegian Dreams

< Tilbake Markering av Den internasjonale Holocaustdagen HL-Sentret 27. jan. 2023 Vi ønsker velkommen til den nasjonale markeringen av Den internasjonale Holocaustdagen https://mailchi.mp/821be2fbb1db/den-internasjonale-holocaustdagen-16830148 Vi ønsker velkommen til den nasjonale markeringen av Den internasjonale Holocaustdagen. Jødiske barn vil delta, og det blir blant annet taler fra regjeringen ved statsminister Jonas Gahr Støre og appeller fra Joav Melchior (for de mosaiske trossamfunnene i Norge), Sven Egil Omdal (for de politiske fangene), Latina Amanda Johnsen (for romene), samt ordfører Marianne Borgen. Markeringen på Akershuskaia vil vare i ca. 40 minutter. I etterkant av markeringen inviterer vi til en samling med servering av varm suppe på Artilleriloftet. Forsker Terje Emberland (HL-senteret) vil holde innlegget "Jødisk motstand: Om å slå tilbake". Musikals innslag ved Knut Reiersrud. Markeringen på Akershuskaia blir strømmet. Lenke kommer på nettsidene våre. Arrangementet er åpent for alle. Ingen påmelding. Del gjerne informasjonen med dem det måtte angå! Velkommen! Siste Neste

Hva Regjeringen og Kongen i eksil visste om utryddelsen av de norske jødene. Hva som skjedde med Rubinstein og Koklin familiene. What the government and the King in exile knew about the extermination of the Norwegian Jews. What happened to the Rubinstein and Koklin families. Topp av siden Innhold Litteraturliste Dokumenter og artikler De Hvite Bussene Presseomtale 1984-2008 Londonregjeringen 1940-1945 Kilder for Sviket Mer om forlaget Innhold Fire forord Begynnelsen Problemet Løsningen Boken DFDS’ Kronprins Olav: Willy og Lillemor 1.9. 1939 – 16.3. 1941 Manchester: Fars familie 1900 – 1906 Rebecca Mendel og Harry Rubinstein 1900 Den industrielle revolusjon: Roten til godt og ondt Ideologier Fridtjof Nansen 1905 Kristiania: Fars familie 1905 – 1920 Frankfurt am Main: Fars familie 1910 – 1939 Nazistene griper makten Tønsberg: Mors familie Koklin Kashrott: Hushold etter jødisk tradisjon Det er jødenes skyld (1920 – 1936) Jødehat Henrik Wergeland, jødene og Grunnloven Rasehygiene: Norge i mellomkrigstiden Antisemittisme (1930-årene) Flyktninger (1933 – 1939) Europa brenner (1938 – 1940) Hitler og Chamberlain: München 30. september 1938 J for jøde Krystallnatten 9. – 10. november 1938 Kirken og antisemittismen Die Vernichtung der jüdischen Rasse (1938 - 1940) Verdenskrig Strafanstalt Dreibergen-Bützow (28. februar – 28. august 1939) DFDS’ Kronprins Olav: Willy og Lillemor 1. september 1939 Weserübung: Tysklands angrep på Norge 9. april 1940 Tønsberg april – mai 1940 Okkupasjon og eksil Kongen og regjeringen flykter (april – mai 1940) Eksil: London juni 1940 «Norge er fremdeles i krig» (1940 - 1941) Churchill og «the blitz» 1940 Norge i krig: Eksil og okkupasjon Ghetto (1940 – 1941) Nazistene forbereder holocaust i Norge (1940 – 1941) Eksilregjeringen ser en annen vei Eksilregjeringen samler informasjon «Eksilregjeringens synspunkt i sin alminnelighet til utenverden» Englandfahrt (18. april 1941 – 18. januar 1942) Kampen skjerpes Operasjon Barbarossa 22. juni 1941 Melkestreik, internasjonale forpliktelser og jødehets (september – oktober 1941) Noen flykter tidlig: Far og onkel Charles november 1941 Wannsee-konferansen Pearl Harbor 7. desember 1941 Villa Wannsee 20. januar 1942 «Den endelige løsning på jødespørsmålet»: Norge 1942 Jøder ere (fremdeles) udelukkede fra Adgang til Riget Die Endlösung En stor bukett visne nelliker: Mors flukt 6. juni 1942 Nyhetsoversikt for regjeringen sommeren 1942 Flykte eller bli? (1941 – 1942) Stockholm 1942 – 1943 Holocaust Rapporter fra helvete 1942 Forfølgelsen trappes opp Eksilregjeringens presseorgan nazistempler jøder Donau – det norske holocaust høsten 1942 Plyndringen Mennene arresteres 26. oktober Likvidasjonsstyret for inndratte jødiske formuer Fengslingsmåte 3, straffenivå III Donau: gratisbillett til helvete 26. november Deportasjonene blir kjent i november – desember For sent! Forsøk på å redde jødene i desember Juleaftenen: Henrik Wergeland 24. desember Klappjakt på de siste jøder i Norge Uro og uenighet i regjeringen omkring årsskiftet 1942/1943 Norge judenrein – igjen (februar – april 1943) Flyktninger og fanger (1943 – 1944) Stockholm 26. april 1943 Fra asken til ilden (mai – juni 1943) Krigens vinder vender (1942 – 1943) Danmark oktober 1943 Seier i sikte (1944) D-Dagen: Invasjon 6. juni 1944 Kirkenes 26. oktober 1944 De Hvite Bussene 1944 – 1945 Forhistorien: «Blut gegen Waren» eller «Jews for trucks» mai – juli 1944 Skandinavisk fangehjelp april 1944 – mai 1945 Svensk UD, Hillel Storch, Felix Kersten og SS Jyllandskorpset og den norske kretsen i Gross Kreutz gods Dødsmarsjene vinteren 1945 Svenska Røda Korset, Grev Folke Bernadotte af Wisborg og eksilregjeringen 1944 – 1945 Bussene kommer (mars 1945) Fred 8. mai 1945 Krigens siste dager ... --- og fredens første Oppgjør Hjem til Norge – eller ikke Dødsfallsrekkefølge Posttraumatisk stress Hjemkomst Gjeninnvielse Konklusjoner Fire etterord Restitusjon (27. mai 1995 – 3. juni 1999) Manchester: Valentine’s Day 1998 Tønsberg (1959/2002) DFDS Kronprins Olav (1. september 1939/10. juni 1957) Litteratur liste (alfabetisk) Therese Alvik: Familien Steinfeld (Selja Forlag 2013) Jo Benkow: Fra synagogen til Løvebakken (Gyldendal 1985) : Selvbiografisk Berggren, Bruland og Tangestuen: Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste Hjemmefronten? (Dreyer 2020) : «Motboken» som skulle motbevise Marte Michelets påstander om bl.a. at enkelte grenseloser nærmest robbet jøder de skulle redde. Irene Levin Berman: Flukten fra Holocaust (Orion 2008) Eileen Bjørnson Cohn: Boken om Bjørn (Gyldendal 1946) Willy Brandt: To fedreland (Tiden 1967. Originaltittel: Draussen) Trygve Bratteli: Våren som ikke kom (Tiden 1981, om Arbeiderpartiet 9.4. – 25.9. 1940) Stephane Bruchfeld, Paul Levine: ... om detta må ni berätta (Regeringskansliet/Levande historia 1988): Utgitt på initiativ av den svenske Regjeringen, med gode oversikter over tidslinjer for jødeforfølgelsene Bjarte Bruland: Øyenvitner (Dinamo 2012) Bjarte Bruland: Holocaust i Norge (Dreyer 2017): En nesten fullstendig gjennomgang av det norske holocaust, med gode oversikter Svein Bugge: Quislings hønsegård (Interessegruppen Berg interneringsleir 2015) Anne Gro Christensen: Gitels bok (Kolltopp 2012): Hjerteskjærende om skjebnen til familien Scharff i Hønefoss, skrevet av datteren til nabo Egil Christophersen: Vestfold i krig (Bokkomiteen Vestfold i krig 1989). Se også dokumentet Et intervju med Ruth september 1985, som er med i boken Synne Corell: Likvidasjonen (Gyldendal 2021) Encyclopedia Judaica, Keter Publishing House, Jerusalem 1972 – 1978 Ane Ringheim Eriksen: To kapitler i Kontekst og tanke (Vestfold, Museumsforlaget 2020, s. 269 ff.): Prinsipper for formidlingen av holocaust i Vestfold Hans Fredrik Dahl: «Dette er London» (om NRK i eksil, London radio, Cappelen 1978) Ingrid Gjesteby: Livet gråter og livet ler (selvbiografi, Trysil-forlaget 2004) Thomas Grotum: Das Digitale Archiv – Aufbau und Auswertung einer Datenbank zur Geschichte des Konzentrationslagers Auschwitz (Campus Verlag Frankfurt/New York2004) Nina Grünfeld og Espen Holm: Ninas barn (om wienerbarna som flyktet i siste liten til Sverige, Kagge 2015) Nina Grünfeld: Frida (om forfatterens farmor, Tanum 2020) Knut M. Hansson: Ilden og Lyset (om Auschwitzfangen Herman Kahan, Cappelen 1988) Håkon Harket: Paragrafen (Dreyer 2014) Christopher Harper: Det ufullstendige oppgjøret (HL-senteret 2020) dokumenterer at de overlevende jødene ble systematisk gitt for liten erstatning for tapene og at rettsoppgjøret ga små straffer for store forbrytelser Kåre Holt: Veien videre (bl.a. om familien Koklin, Gyldendal 1983) Arnold Jacoby: Herman Sachnowitz’ beretning Det angår også deg (Cappelen 1976). Boken er benyttet som standardverk om det norske Holocaust i skoleverket Vera Komissar: Nådetid (Aschehoug 1992) Robert og Mona Levin: Med livet i hendene (Cappelen 1983): Pianistens erindringer, også fra 2. verdenskrig Mona Levin: Mors historie (Kagge 2015) Irene Levin: Vi snakket ikke om holocaust (Gyldendal 2020): En personlig gjennomgang av det norske holocaust på personlig grunnlag, med mye nyttig informasjon Astrid Lindgren: Krigsdagbøker 1939 – 1945 (Cappelen Damm 2016) Ellinor Major: Reise gjennom krig og fred (Aschehoug 1997) Marcus Melchior: tænkt & talt (H. Hirschsprungs Forlag 1967/paperback) Oskar Mendelsohn: Jødenes historie i Norge (Universitetsforlaget 1969): Standardverket i to bind om jødenes historie, i flere utgaver. 2. utgave, paperback 1987 bind 2 er benyttet. Joachim Meynert: Was vor der Endlösung geschah (Lit Verlag 1998) Marte Michelet: Hva visste Hjemmefronten? (Gyldendal 2018): En bok som har skapt mye strid og en «motbok» fra Berggren, Bruland og Tangestuen. Michelet og forlaget er blitt truet med anmeldelse for påstander om aktører innen Hjemmefronten. Michelet har beklaget noen av påstandene som er blitt tilbakevist, og publisert sitt syn på andre påstander. Kapittel 11: London-varslene gir en meget god (og uomstridt) beskrivelse av Londonregjeringens likegyldighet til sikre informasjoner om jødeutryddelsene. Boken vil komme ut i redigert utgave høsten 2021. Marte Michelet: Den største forbrytelsen (om familien Braude, Gyldendal 2014). Boken ble filmatisert i 2020 Thomas Nilsen: Jødene og antisemittismen i Vestfold 1918 – 1942 (Masteravhandling/Det teologiske Menighetsfakultet Våren 2010): Grunnlaget for boken Familiene som forsvant Thomas Nielsen: Familiene som forsvant (Vestfold, Liv Forlag 2015): Basert på masteravhandlingen, med grundige og omfattende familiehistorier Kristian Ottosen: I slik en natt (Aschehoug 1994) Kristian Ottosen: Redningen (Aschehoug 1998) Berit Reisel: Hvor ble det av alt sammen? (Forlaget Press 2021): Boken om restitusjonssaken fortalt innenfra av en sentral deltager og representant for mindretallet Birgit H. Rimstad (red.): Unge tidsvitner (Gyldendal 2016) om enkeltskjebner Robert Savosnick: Jeg ville ikke dø (Cappelen 1986) Johan Scharffenberg: Folke Bernadotte og det svenske redningskorps 1945 (Tanum 1958) Per Kristian Sebak: ... vi blir neppe nogensinne mange her (om jødene i Bergen, Vigmostad & Bjørke 2008) Anne Sender: Vår jødiske reise (Cappelen 2013) Magne Skjæraasen: Lege for livet (om legen og Auschwitzfangen Leo Eitinger, Cappelen 1988) Arnt Stefansen: Kai Feinberg (om Auschwitzfangen, vitnet og den senere menighetslederen, Cappelen 1995) Mendel Szajnfeld: Fortell hva som skjedde med oss (Gyldendal 1993) Lill Fanny Sæther: Hvordan min mor overlevde holocaust (Sandnes forlag 2021) Gunnar Sønsteby: Rapport fra «Nr. 24» (Ernst G. Mortensen 1969) Frode Sæland: Herman Beckers krig (Aschehoug 2009) Arne Vestbø: Moritz Rabinowitz - en biografi (Spartacus 2011) Våre Falne Janet Wolff: Austerity baby (Manchester University Press; eISBN 9781526121295/2021) Du skal fortelle det til dine barn (DMT 1992) Dokumenter og artikler (kronologisk) Public record ref RG 13/3770, Page 44: Inhabitants of Elsworth Str. 3, North Manchester Civil Parish, Cheetham Ward of Municipal Borough, Lancaster Administrative County (1900): Håndskrevet skjema over beboere I Elsworth Street 3-11 året 1900 Willy Rubinstein: Brev til moren Rebecca (Bützow fengsel 21.5. 1939): Om forsøk på benådning Administrasjonsrådet; Skanna materiale/ RA, Administrasjonsrådet, A/L0002/ Vedtaksprotokoll 16/4 – 25/9 1940, s. 163 – Skan: Administrasjonsrådets vedtak i 1940 Odd Sverre Gjestebys «Tysklandsbok» 12.1. 1942 Isidor Rubinstein: Lebenslauf (Personalakte Zuchthaus Hamburg-Fuhlsbüttel 29.1. 1942): Hans fortelling om sitt liv for fengselsmyndighetene Willy Rubinstein: Rapport til rettskontoret angående diverse rykter vedr. min person, 6.10. 1942 (Opprettet som sak nr. 40 19.10. 1942) Protokoller for statsråd 1940 – 45 med Kongelige resolusjoner/Riksarkivet; Skanna materiale/ RA, Statsrådssekretariatet, A/Ac/L0123/ Kgl. res. 15/1-20/12, 1943, s. 3 – Skanna.webarchive: Samtlige protokoller Odd Sverre Gjesteby: En beretning om behandling og inntrykk i de tyske fengslene i Norge og tukthuset i Hamburg i tiden 18/4-41 – 18/10-41 (Stockholm 27/3-44) Referater fra regjeringskonferanser 1940-45/Statsministerens kontor/Riksarkivet; Arkivverket/Regjeringsprotokoller 40-41:Skanna materiale:Statsministerens kontor: Samtlige referater Statsministerens taler og innlegg 1940 – 1945/ Referat fra regjeringskonferanser, 1940-41.webarchive: Samtlige referater Nyhetsoversikt fra Skandinavia 1941 – 1945 (statsminister Nygaardsvolds informasjonskontor): Daglige etterretninger, fortrolig, samlet per måned, alle digitaliserte måneder tilgjengelig på nettet: Okt. 1941, jan., feb., jun., jul., aug., okt. og des. 1942, jan., feb., apr., mai, jun. og des. 1943, feb., jun. og okt. 1944. Dessverre mangler nov. 1942 Norsk Tidend (statsminister Nygaardsvolds informasjonskontor/Nasjonalbiblioteket): nyhetsblad for nordmenn i England, alle digitaliserte utgaver: 65 aviser i 1942 Håndslag (tidsskrift utgitt i Stockholm av Eyvind Johnson og spedt illegalt i Norge/Nasjonalbiblioteket): alle digitaliserte utgaver: 12 fra 1942, 15 fra 1943, 19 fra 1944 og 7 fra 1945 - Holocaust/-Arkivverket/Johan Nygaardsvolds regjering - regjeringen.no.webarchive Nordmenn i fangenskap 1940 – 1945/Riksarkivet; alfabetisk register.webarchive: Alle fanger Spørreskjema for jøder i Norge/Riksarkivet; Skanna materiale/ RA, Statspolitiet – Hovedkontoret / Osloavdelingen, G/Ga/L0013/ Spørreskjema for jøder: Alle utfylte skjema Kjesäterkartoteket/Digitalarkivet, Arkivverket: Alle som ble registrert i Kjesäter Ruth Rubinsteins pass 1942 – 1946 Ruth Rubinsteins dagbøker 1943 – 1945 (HL-senterets arkiv) Ruth og Willy Rubinsteins korrespondanse 1943 – 1945 (HL-senterets arkiv) Willy Rubinsteins vernepliktsbok 1943 (i forfatterens eie) Jag: Harry Rubinsteins babydagbok (skrevet av hans mor, i forfatterens eie) Ruth Rubinsteins minnebok for Harry 1944 – 1945 [i forfatterens eie) Benjamin Koklins bo: Beslagleggelse og tilbakeføring 1942 – 1947: Omfattende dokumentsamling over beslag og tilbakeføring (kopi hos forfatteren) Johan Nygaardsvolds redegjørelse for Londonregjeringens virksomhet 1940 – 1945 i Stortinget 16. juni 1945 Bernhard Goldberg: Er vi allikevel av mindre verdi? (Dagbladet 10.5. 1947) Regjeringen og Hjemmefronten under krigen – Aktstykker utgitt av Stortinget (Aschehoug 1948) Egil Christophersen: Et intervju med Ruth september 1985. Se også boken Vestfold i krig (1989) og brev fra Ruth Rødner til Christophersen (30.9. 1985) Harald Skjønsberg: Norsk politikk overfor jødiske flyktninger, 1933 – 1940 (abark.no/eldok/Arbeiderhistorie1987_5.pdf) Neue Zürcher Zeitung Fernausgabe 18.1. 1992 S. 5: Wie der Holocaust organisiert wurde (Slik ble Holocaust organisert) Bjørn Westlie: Det norske jøderanet (Dagens Næringsliv 27.5. 1995): Artikkelen som satte i gang diskusjonen som endte med restitusjonssaken NOU 1997: 2: Inndragning av jødisk eiendom i Norge under den 2. verdenskrig USC Shoah Foundation («Spielberg Foundation”): Videointervju med Ruth (Lillemor) Rødner, 7 lydbånd á 30 minutter Mats Tangestuen: Også jødene kom for øvrig over grensen høsten 1942 (hovedoppgave 2004) Per Ole Johansen: Hvor ble det av jødeforfølgelsene i det norske rettsoppgjøret? (innledning på Hjemmefrontmuseets seminar «Er vi jøder allikevel av mindre verdi?» 11.9. 2007) Harry Rødner: Minnetavlen i Tønsberg Domkirke (dokumentasjon over endringer foretatt 2000-2001): Brevveksling med biskop Osberg om endring av utformingen av minnetavlen Fortid 2009/2: Om krigen, nordmenn og nazismen Die Verfolgung und Ermordung der europäischen Juden durch das nationalsozialistische Deutschland 1933 – 1945, Band 5 S. 110 (2012) Mona W. Claussen: Museum navngir tidligere nazister (om Påskkravallerna i Uppsala; Aftenposten 19.2. 2012): Om nazidemonstrasjoner april 1943 Arnfinn Moland: Under diktaturets jerngrep (Kronikk i Aftenposten 2.3. 2012) Mats Tangestuen: Carl Fredriksens Transport (utgitt ifm. markering av minneparken «Dette er et fint sted» av URO/KORO 27.10.2012) Birgit Rimstad: Jødiske barn og unge som overlevde det norske Holocaust (Masteroppgave i historie UiO 2013) Christopher Harper: Hva var kjent om jødeutryddelsene før Donau-deportasjonen? (Samtiden 1/15 s. 106 – 122): Egentlig det meste, viser det seg Anders Heger/Cappelen Damm: Om Astrid Lindgrens krigsdagbøker, 8.5. 2015 (oppdatert på internett 20.5. 2019) Dagsavisen 25.1. 2018: Det jødiske livet i Bragernes torg 8: Her (i Drammen) var bl.a. London Basar Aftenposten 11.6. 2021, kronikk av Vebjørn Sand: Norske selskaper brukte slavearbeid under krigen. De bør gjøre opp for seg. Okkupasjonen.no John Sand: Paal Berg og Kongen (http://www.krigshistorie.net/sand_BergKongen.html ) «Skanna arkiver» De Hvite Bussene Kronologisk oversikt 1944 – 1945 (angående jøder i fet skrift): 22.2.44: Bernadotte besøker kong Haakon og utenriksminister Trygve Lie i London, der de drøfter humanitære tiltak og fangespørsmål 17.4. – 6.6.44: Storbritannia innfører brev- og telegramforbud og innskrenker diplomatiske rettigheter for den norske og andre allierte lands eksilregjeringer April 1944: Sveriges utenriksminister Christian Günther gir Felix Kersten i oppdrag å meddele Tysklands innenriksminister, Reichsführer SS og Hitlers stedfortreder Heinrich Himmler at Sverige ønsker å påta seg å overføre skandinaviske fanger i Tyskland til Sverige, eventuelt å samle dem på et sikrere sted i Tyskland (Johan Scharffenberg: «Folke Bernadotte og det svenske redningskorps 1945» s. 60). 26. april dannet sjefen for Norsk Relief-Central, minister Ditleff, et midlertidig styre for «Den norske fangehjelpen i Sverige» («Fangehjelpen») med seg selv som formann. Ambassadør Jens Bull godkjente midlertidig styret. 25.4. – 13.7.44: Den mislykkede redningsaksjonen «Blut gegen Waren» (Joel Brand) 23.6.44: IRK besøker Theresienstadt og lar seg lure («Der Führer schenkt den Juden eine Stadt») 6.9.44: Günther instruerer minister Richert i den svenske ambassaden i Berlin å henstille til tysk UD å frigi nordmenn internert i Tyskland (Scharffenberg s. 62) 22.9.44: Minister Niels Christian Ditleff ved den norske legasjon i Stockholm treffer Folke Bernadotte og foreslår en svensk aksjon for å redde skandinaviske fanger (Wikipedia) 23.9.44: Major Johan Koren Christie ved SHAEF i London orienterer legasjonen i Stockholm: «Stay put!» Oktober 1944: Johan Bernhard Hjort i kretsen i Gross Kreutz svarer Christie at fangene risikerer likvidasjon, og «Det henstilles derfor inntrengende til overveielse for de norske myndigheter (i London) om ikke den svenske regjering kan formås til å intervenere ...» (Wikipedia) 30.11.44: Ditleff leverer en redningsplan basert på «alternativ B» til svensk UD. Bernadotte er tenkt som sjef for en SRK-delegasjon som skal føre samtaler med Himmler i Berlin med det mål for øye å bringe fanger ut av Tyskland med svenske skip. Bernadotte og utenriksminister Günther støtter planene. Men planen sto i sterk motsetning til det offisielle norske standpunktet. Eksilregjeringen var skeptisk til en svensk aksjon, og den påsto seg forpliktet av det allierte «stay put»-prinsippet. Günther la derfor planen til side. Ult. 1944: Jyllandskorpset organiseres. Ledet av dr. Johannes Holm henter de syke danske fanger fra tyske fengsler til Danmark vha. «høyt diplomatisk spill og trivielle bestikkelser» til høye Gestapo-offiserer, spesielt SS-Obersturmbannführer og Himmlers sambandsoffiser dr. Heinrich Rennau (Dagbladet 20.4. 1985 s. 4, Leo Eitinger: «Sannheten om de hvite bussene?») 8.12.44: Kersten får løfte fra Himmler om samling av skandinaviske fanger som skal transporteres med svenske busser (Scharffenberg s. 61, Bernadottes anslag: 6000 danske og 8000 norske fanger ihht. Wikipedia) Desember 1944: Ca. 500 internerte norske studenter samles i Buchenwald ved Weimar, den største konsentrasjonsleiren på tysk jord (Finn Molvig mai 2006: «Norske fanger i Buchenwald våren 1945») 29.12.44: Eksilregjeringen endrer syn, ber legasjonen i Stockholm undersøke mulig svensk aksjon (Wikipedia) 27.1.45: 6 norske jøder fra dødsmarsjene ankommer Buchenwald: Leo Eitinger, brødrene Assor og Asriel Hirsch, Sammy Steinmann, Julius Paltiel og Nathan Fein (Molvig) 5.2.45: Under inntrykk av rapporter om Hitlers planer for konsentrasjonsleirene snudde imidlertid regjeringen. Den så en mulighet til å omgå det allierte stay put-standpunktet ved å overlate det hele til svenskene. Ditleff fikk derfor ved årsskiftet offisielt i oppdrag fra London å fortsette diskrete forhandlinger med svensk UD og Bernadotte, ihht. alternativ B. Ditleff anmoder offisielt svensk UD om å sende en SRK-delegasjon til Berlin for å forhandle om de skandinaviske fangene og sende en svensk hjelpeekspedisjon. Günther og den svenske regjeringen samtykker til at Bernadotte skal «söka utverka i Tyskland internerade norrmäns och danskars sändande till Sverige eller Danmark» (Wikipedia) 11.2.45: Ditleff skriver rapport om svensk UD’s samtykke til Bernadottes oppdrag (Scharffenberg s. 34) 12.2.45: Prins Carl gir Bernadotte i oppdrag «så snart som möjligt efter Eder ankomst till Berlin besöka ledningen för den tyska myndighet, som har bestämmanderätten över civilfångarna i Tyskland, deras internering och eventuella förflyttning» (Scharffenberg s. 34) 13.2.45: Danmarks ambassadør i Stockholm tilbyr Jyllandskorpset med 40 busser, 30 lastebiler etc.; avvises 23.2. (Wikipedia) 14.2.45: I et memorandum til Himmler gjør Prins Carl det til sin plikt «den deutschen Behörden, die über die internierten Zivilgefangenen zu bestimmen haben, vorzuschlagen, sich damit einverstanden zu erklären, dass die Norweger und Dänen, die sich unter diesen Zivilgefangenen befinden, nach Schweden bis das Schlussresultat des Krieges ihre weitere Behandlung bestimmt, interniert zu werden“. Svensk UD informerer tysk UD om Bernadottes reiseplaner, oppgir inspeksjon av en SRK-avdeling som grunn. Den skulle hente svenskfødte, tyskgifte kvinner og deres barn til Sverige (Scharffenberg; > 26.3. ) 16.2.45: Bernadotte flyr til Berlin (Scharffenberg s. 35) 17.2.45: Bernadotte og Arup Seip utveksler opplysninger Bernadotte konfererer med leder for RSHA dr. jur. Ernst Kaltenbrunner, Obergruppenführer og sjef for Gestapo, i nærvær av Himmlers betrodde Walter Schellenberg. Kaltenbrunner samtykker i å forberede møte med Himmler Bernadotte konfererer med utenriksminister Joachim von Ribbentrop som godtar møtet med Himmler, men blir holdt utenfor det virkelige formål (Scharffenberg) 19.2.45: 1. konferanse mellom Bernadotte og Himmler i luksussanatoriet Hohenlüchen 80 km nord for Berlin. Schellenberg til stede. Himmler nekter kategorisk overføring til Sverige, men samtykker i at en SRK-ekspedisjon kommer til Tyskland og samler fanger i felles leir. Tanken kommer fra Folke Bernadotte? Bjørn Heger? Kretsen i Gross Kreutz? Schellenberg? Kersten? (Scharffenberg s. 36). Bernadotte får navneliste over danske jøder i Theresienstadt (Terezin i Tsjekkia) (Eitinger) 21.2.45: Bernadotte gir Ribbentrop beskjed om overenskomsten med Himmler (Scharffenberg). Schellenberg gir Bernadotte beskjed om at Himmler godtar at skandinaviske fanger samles i Neuengamme ved Hamburg. Bernadotte møter kretsen i Gross Kreutz (Wikipedia) 23.2.45: Bernadotte reiser tilbake til Stockholm, informerer regjeringen og setter arbeidet i gang i SRK, avviser dansk tilbud av 13.2. da ekspedisjonen må være rent svensk (Wikipedia) Ditleff får beskjed og telegraferer det til London 25.2.45: Bernadotte gir referat til kong Gustaf som blir «mycket glad» og lar Himmler takke (Scharffenberg) 27.2.45: Ditleff sender utførlig rapport til London (Scharffenberg) 28.2.45: De norske studentene i Buchenwald får beskjed om at de skal hentes. De fører de 6 jødene der opp på en liste og gir dem beskjed om å stille opp på Appellplatz sammen med studentene 1.3.45: Kong Haakon og eksilregjeringen takker telegrafisk Bernadotte, prins Carl og Christian Günther Opprinnelig plan om transport sjøveien Warnemünde – Gedser endres til stor bilkolonne gjennom Danmark via Padborg (Scharffenberg) Studentene i Buchenwald sendes i kuvogner til Neuengamme, ankomst 6.3. Fein er syk og dør, de 5 andre jødene blir ikke opplest på appellplatz og etterlatt. Tyske medfanger redder dem til amerikanerne kom 11.4. (Molvig) 5.3.45: Bernadotte reiser til Tyskland for å inspisere og forhandle med Schellenberg og «skarpt» med Kaltenbrunner (Scharffenberg). 6.3.45: Kersten er i Berlin (fra Stockholm) for å påvirke Himmler. Den svenske og den danske ambassadør i Berlin bistår ham. Svenskene forhandler med Himmler og Schellenberg om konsentrasjon av fangene i Neuengamme, danskene med Kaltenbrunner om frigivelse, ev. internering i Danmark (Wikipedia) Studentene fra Buchenwald ankommer Neuengamme 8.3.45: Sveriges ambassadør til Berlin og Bernadotte møter Himmlers Gestapo-liaison Franz Göring og Schellenberg i den svenske ambassaden for å fremforhandle en avtale om å hente ut 20 000 skandinaviske fanger. Schellenberg tillater å hente dem med SRK-busser, mot at han selv og hans familie får fripass til Sverige. Protokollen fra møtet inneholder en detaljert transportplan som ikke inkluderer jøder: «Judarna bör avhämtas sist» (Berit Reisel: «Hvor ble det av alt sammen» s. 90). De Hvite Busser blir samlet i Hässleholm i Skåne der de ble hvitmalt med røde kors. De transporteres med ferge Malmø – København. Danskene oppfatter SRK-korpset som en militær ekspedisjon. Det er den svenske hæren som har stilt transportkapasitet til rådighet, under oberst Gottfrid Björcks kommando. Ankommer Friedrichsruh 12.3. Den britiske regjering melder svensk UD at de er innforstått med ekspedisjonen, men at de opererer på eget ansvar (Wikipedia) 12.3.45 : SRK-korpset når hovedkvarteret, slottet Friedrichsruh i nærheten av Neuengamme (Scharffenberg). Samtidig får Jyllandskorpset tillatelse til 3 transporter: 262 fanger hentes til Danmark frem til 21.3. Deretter overtar svenskene (Wikipedia). 15.3.45: SRK-ekspedisjonen deles i 2 i Friedrichsruh: Gruppe Nord transporterer i 7 turer fra 15.3. 2200 fanger fra Sachsenhausen i Oranienburg 35 km nord for Berlin til Neuengamme, 540 km unna. Deriblant 4 norske jøder som er blitt forvandlet til «Norweger». Norske fanger kontrolleres mot listen til kretsen i Gross Kreutz. De er i relativt god form. 40 tyske liaisonoffiserer er med, en i annethvert kjøretøy, bl.a. Rennau og Franz Göring (Wikipedia). Bernadotte rapporterer til Överstyrelsen för SRK at danske politimenn i fangenskap nødig vil flytte til Neuengamme siden de får god behandling der de er. Heller ikke norske og danske jøder vil flyttes dit, Neuengamme har et dårlig omdømme. Men alle var overbevist om at «på lång sikt» ville flyttingen være til jødenes fordel (Scharffenberg s. 37). Kaltenbrunner «är mycket emot hela projektet» og har «försökt att få Himmler att taga tillbaka sitt löfte till mig ... Himmler har emellertid förklarat sig vilja stå för sina givna löfte och hava vi ... Schellenberg at tacka för att icke det hela gick i stöpet» (Scharffenberg) 17.3.45: Bernadotte oppsøker Felix Kersten på hans gods Hartzwalde 80 km nord for Berlin (men ingen av dem nevner dette i memoarer) (Scharffenberg) 19.3.45: Gruppe Sør fra Friedrichsruh til Syd-Tyskland: Dachau, Schönberg, Mauthausen; over 800 km, retur Neuengamme 24.3. med 559 fanger i dårlig tilstand. 22.3.45: Bernadotte ankommer Stockholm (Scharffenberg) 24.3.45: Gruppe Sør ankommer Neuengamme 26.3.45: Bernadotte, kabinettsekretær Boheman og utenriksråd Eric von Post forhandler om retningslinjer for samtale med Himmler: Bernadotte skal igjen anmode om primært: overføring til Sverige av alle dansker og nordmenn internert i Neuengamme; subsidiært: svenske RK-busser brukes til transport til Neuengamme av ikke-skandinaviske internerte, først og fremst 25 000 franske kvinner. (Scharffenberg) 26.3. – 20.4. henter SRK 1400 svenskfødte, tyskgifte kvinner med barn med 2 SRK-busser og en personbil som var ankommet Berlin primo februar til Sverige via Lübeck og Danmark (Wikipedia; > 14.2. ) SS krever at SRK forflytter 2000 «gamle» fanger fra Neuengamme til bl.a. Bergen-Belsen. Norske fanger blir kommandert til å bistå. Transportene er hovedsakelig 27. – 29.3. , siste 13.4. med prominente franskmenn (Wikipedia). 27.3.45: Bernadotte meddeles at han kan «begära överförande till Sverige av ett antall judar» (Scharffenberg s. 38; er dette den samme subsidiære anmodningen fra 26.3. ? hvem meddelte?). «Instruktionerna för Bernadotte 26. + 27.3. betydde, att den utvidgas att gälla även andra nationaliteter.» (Scharffenberg) Transport av franske, belgiske, nederlandske, polske, russiske fanger fra Neuengamme (Wikipedia) 28.3.45: Bernadotte reiser til Berlin for 3. gang, forhandler 2.4. med Himmler for å få overført de skandinaviske fangene i Neuengamme til Sverige, få adgang til leiren (som RK ikke hadde fått komme inn i) og, hvis mulig, ta med jødiske fanger til Sverige (Wikipedia). 29.3.45: SRK får adgang til Neuengamme og leverer hjelpeutstyr og mat, en skandinavisk avdeling etableres 30.3.45: 1200 danske politimenn og nordmenn fra leirer ved Leipzig hentes, danskene videre til Danmark 3. – 5.4. , 1000 videre til Sverige 23.4. Bernadotte besøker Neuengamme (Wikipedia) 2.4.45: Bjørn Heger leter etter 30 fanger som manglet ihht listene til kretsen i Gross Kreutz i Mauthausen og Dachau med en svensk kolonne. 16 blir funnet i live i Vaihingen, bl.a. Trygve Bratteli og Kristian Ottosen. I alt 75 fanger hentes i denne transporten (Wikipedia) Bernadotte har sin 2. konferanse med Himmler, Schellenberg deltar. Schellenberg ber, med Himmlers vitende, Bernadotte oppsøke Eisenhower «för at med honom diskutera möjligheten av en kapitulation på västfronten». Bernadottes anmodning om å få transportert «samtliga danska och norska fångar ... till Sverige» blir ikke etterkommet, men alle syke og alle danske og norske kvinner kan overføres til Sverige, danske politifolk til Danmark og de prominente franskmennene frigis (> 13.4. , Scharffenberg s. 39). 5.4.45: ½ av det svenske korpset erstattes av dansker med 33 busser hvitmalte med Dannebrog i stedet for rødt kors, 14 ambulanser etc. 7.4.45: Svensk UD oppfordrer Bernadotte til å hente ut Sammy Steinmann «tillika med de andra icke arierna» 8.4.45: Bernadotte lover Schellenberg at SRK ikke skal hente de danske jødene i Theresienstadt. Fra 8.4.45 er RK-aksjonen en godkjent svensk-dansk aksjon. Holm formaner Bernadotte å ta opp de danske jødene i Theresienstadt, men Bernadotte forklarer at Schellenberg hadde hevdet at dette kunne sette hele operasjonen i fare. Bernadotte lovet Schellenberg «å glemme det hele» (Eitinger). 1. transport fra Ravensbrück 90 km nord for Berlin: 100 kvinner kjøres til karantenestasjonen til Jyllandskorpset i Padborg i Syd-Jylland (Wikipedia). 9.4.45: Tillatelse gis for å hente 211 tukthusfanger fra Syd-Tyskland med svensk-dansk kolonne. Evakuering av syke fanger til Danmark starter. Etter opphold i Padborg sendes de videre til København med danske kjøretøy, så med ferge til Malmø (Wikipedia). Bernadotte flyr til Stockholm, Arup Seip og frue er med (Scharffenberg) 11.4.45: Amerikanske styrker befrir Buchenwald 12.4.45: Bernadotte lovte 8.4. Schellenberg at SRK ikke skulle hente de danske jødene i Theresienstadt. Det ble i stedet gjort av en svensk-dansk kolonne med tillatelse fra Rennau, Gestapo-offiser i liaisongruppen til Bernadotte, (som til gjengjeld ble lovet oppholdstillatelse i Danmark eller Sverige). Lederen for tuberkulose-avdelingen ved det danske «seruminstitutt», Holm, sendes i februar 1945 til den danske legasjonen i Berlin for å koordinere hjelpekorpsets oppgaver. Da forhandlingene gikk tregt, arrangerte Rennau en dansk festfrokost med øl og snaps for folkene i RSHA i Villa Marlier, huset der Wannsee-konferansen ble avholdt 20. januar 1942. I godt humør friga de ikke bare de danske jødene men også ektefeller til noen som hadde giftet seg i Theresienstadt, samt alle «som hadde tenkt å gifte seg». 4 danske bryllup ble holdt i leiren dagen før avreise. (Eitinger, radiodokumentar NRK en søndag i august 1999 (ihht Lillemor Rødners notater) og SR/P1 Dokumentär 6.11.2009. Se note 91 i Berit Reisel «Hvor ble det av alt sammen», Aktive Fritidsreiser: Puslespillet om De Hvite Busser) 15.4.45: 524 tukthusfanger hentes fra Mecklenburg i Nord-Tyskland, 423 danske jøder fra Theresienstadt (Wikipedia) 19.4.45: Bernadotte drar til Friedrichsruh pga. en strid om Neuengamme, og diskuterer kapasiteten med bl.a. Rennau og dansker. Leiren skal tømmes, det svensk-danske korpset begynner overføringen med flere danske kjøretøy. «Alle danske og norske fanger var nå reddet» (Scharffenberg!). 4255 fanger evakueres til Sverige med 100 danske og 20 svenske busser (Wikipedia) 20.4.45: Himmler og andre feirer Hitlers siste fødselsdag i bunkeren under Reichskanzlei, Bernadotte kommer til Berlin og avtaler gjennom Schellenberg å treffe Himmler i Hohenlüchen neste dag. Siste skandinaviske fanger evakueres fra Neuengamme til Sverige via Danmark (Wikipedia) 21.4.45: Himmler møter Norbert Masur fra WJC, som representerer Hillel Storch, og Felix Kersten på Hartzwalde om natten. Himmler går med på å frigi svensker, 1000 jødinner i Ravensbrück og navngitte fanger i Theresienstadt, samt at jødeutryddelsene skulle opphøre (Menorah nr. 3-1992: «Inte bara Bernadotte») . Derfra reiser Himmler til Hohenlüchen for å treffe Bernadotte og Schellenberg (Scharffenberg), 3. konferanse Bernadotte/Himmler. Himmler nekter å sende fanger videre fra Danmark til Sverige, med mindre det kommer til krigshandlinger i Danmark. Himmler tillater flytting av kvinner fra Ravensbrück, uansett nasjonalitet og Bernadotte forbereder flyttingen i Friedrichsruh, før avreise til Danmark (Scharffenberg s. 40). 22.4.45: 15 danske ambulanser fra Friedrichsruh henter syke kvinner fra Ravensbrück, får beskjed om å ta med i alt 15 000. Bernadotte sørger for ekstra kapasitet som ankommer Ravensbrück 23.4. og henter 7000 kvinner i løpet av en uke (Wikipedia). 23.4.45: Bernadotte møter Schellenberg i Flensburg, de avtaler møte med Himmler (4. konferanse) neste natt i Lübeck. Himmler vil treffe Eisenhower for å avtale separatfred, noe Bernadotte kun vil gå inn for hvis kapitulasjonen omfatter Norge og Danmark. Det lover Himmler (Scharffenberg s. 41). 1150 syke fanger fra Ravensbrück ankommer Padborg (Wikipedia) 24.4.45: Bernadotte returnerer til Stockholm og overbringer tilbudet fra Himmler til Günther, som straks videreformidler det til den amerikanske og britiske regjering (Scharffenberg). 25.4.45: Siste transport fra Ravensbrück, 5000 kvinner (Wikipedia) 26.4.45: Truman svarer på separatfredstilbudet med krav om ubetinget kapitulasjon på alle fronter (Scharffenberg) 27.4.45: Bernadotte meddeler Schellenberg avslaget i Odense (Scharffenberg). 28.4.45: Kolonne fra IRK henter 200 kvinner fra Neu-Brandenburg i Mecklenburg til Lübeck (Scharffenberg). Bankmannen Louis Häfliger fra IRK ankommer Mauthausen ved Linz i Østerrike med 19 kjøretøy med mat. Leirkommandanten nekter ham tilgang etter ordre fra Himmler. Leiren(e) med sine 50 000 fanger skulle sprenges. Häfliger allierer seg med SS-Obersturmführer Guido Reimer, en bankkollega, og drar med en SS-jeep som han setter et RK-flagg på mot allierte styrker. Han treffer en patrulje fra 11. panserdivisjon fra 3. US-armé som følger ham tilbake til leiren. 5.5. overgir Mauthausen seg uten blodsutgytelser. Häfliger fratas sin posisjon i IRK i Genéve og mister sin stilling i Bank Leu i Zürich. Han hadde handlet mot IRK’s nøytralitetsprinsipp (Wikipedia) 30.4.45: Hitler begår selvmord, 450 fanger forlater Lübeck med 2 svenske skip, organisert av bl.a. Bjørn Heger (Wikipedia) 2.5.45 : 2000 (960 jøder) transporteres fra Hamburg til Padborg, organisert av Franz Göring (Wikipedia). SRK avtaler med SS å hente 42 jøder gift med «ariere» som er internert i Berg interneringsleir ved Tønsberg (Thomas Nilsen: «Familiene som forsvant» s. 257) 3.5.45: 7500 fanger ombord på skip som bombes av RAF mister livet (Scharffenberg, Wikipedia). 2 SRK-busser kjører 42 jøder fra Berg og 22 fra Grini til Ski. Derfra fraktes de med tog til Sverige (Thomas Nilsen s. 258). Den norske regjering vedtar i statsråd å takke SRK for hjelp til norske fanger. 4.5.45: Siste gruppe kvinnelige fanger seiler København – Malmø 5.5.45: Tyske styrker kapitulerer i Danmark 8.5.45: Tyske styrker kapitulerer i Norge og Europa Presseomtale 1984 - 2008 Per Sabroe: For mye ros til Bernadotte (Aftenposten 30.8. 1984) Leo Eitinger: Sannheten om de hvite bussene? (Dagbladet 20.4. 1985) Georg Klein: Folke Bernadotte har räddat många världar (Menorah 4/12 1988) Kjell Staal Eggen: Vår nasjonale skamplett (Aftenposten 14.11.1990) Hans Østvedt: De hvite bussene og Buchenwald (Aftenposten 27.11. 1990) Renee Neuman: Jag måste känna att du är verklig (Menorah 1/1992) Norma Wiel-Berggren: Inte bara Bernadotte (Menorah 3/1992) Ingrid Lomfors: Ikke alle fikk være med (Aftenposten 27.9. 2005) Bjørn Egge m.fl.: Redning med livet som innsats (Aftenposten 14.10. 2005) Ingrid Lomfors: Hvite Busser: Heltekrønikens tid er forbi (Aftenposten 28.10. 2005) Bodil Katarina Nævdal: Folke Bernadotte på skraphaugen (Aftenposten 2.11. 2005) Anne-Lise Bendixen Servan: Hvite Bussene: Da jødene ikke var norske nok (Aftenposten 9.11. 2005) Elling Kvamme: Bernadotte oppnådde det som var mulig (Aftenposten 9.11. 2005) Harry Rødner: Hvite busser og jødene (Aftenposten 14.11. 2005). Under en busstur til Berg interneringsleir 26.10. 2015 spurte HL-senterets direktør Guri Hjeltnes om det ikke var jeg som hadde skrevet en artikkel i Aftenposten om De Hvite Bussene og Eksilregjeringens ansvar for at 5 norske jøder ble stående igjen på Appellplatz i Buchenwald. Jeg svarte bekreftende, og da sa hun: «Det må vi gjøre noe med». Bernt H. Lund: Fangenes ulike skjebner (Aftenposten 15.11. 2005) Odd Kjus: Hvite busser var ikke i Buchenwald (Aftenposten 10.12. 2005) Anne-Lise Bendixen Servan: Norske jøder som ikke kom med (Aftenposten 9.11. 2005) Finn Molvig: Norske fanger i Buchenwald våren 1945 (mai 2006) Åge Reinert Almskaug: Fra Sachsenhausen til friheten med de hvite busser (Grenselosen 3/august 2008) KZ Gedenkstätte Neuengamme: Brev til Harry Rødner 3.1. 2011 Aktive Fredsreiser, hjemmesider: Puslespillet om De Hvite Busser Diverse oppslag i Wikipedia: De hvite bussene, Louis Häfliger, Felix Kersten, Hillel Storch, Joel Brand, andre Londonregjeringen 1940 – 1945 (no.wikipedia.org) Statsminister Johan Nygaardsvold, A (20. mars 1935 – 25. juni 1945) Kirke- og Undervisningsdepartementet: Nils Hjelmtveit, A (20. mars 1935 – 25. juni 1945) Justisdepartementet: Terje Wold, A (1. juli 1939 – 25. juni 1945) Utenriksdepartementet: Halvdan Koht, A (20. mars 1935 – 19. november 1940) Trygve Lie, A (19. november 1940 – 25. juni 1945) Forsvarsdepartementet: Birger Ljungberg, H (22. desember 1939 – 28. november 1941) Oscar Torp, A (28. november 1941 – februar 1942) Birger Ljungberg, H (februar 1942 – 20. mars 1942) Oscar Torp, A (20. mars 1942 – 25. juni 1945) Sosialdepartementet: Sverre Støstad (1. juli 1939 – 25. juni 1945) Departementet for Handel, sjøfart, industri, handverk og fiskeri: Anders Frihagen (2. oktober 1939 – 7. juni 1940) Terje Wold, A (7. juni 1940 – april 1942) Anders Frihagen (april 1942 – 1. oktober 1942) Olav Hindahl, A (1. oktober 1942 – 9. mars 1945) Sven Nielsen, H (9. mars 1945 – 25. juni 1945) Skipsfartsdepartementet: Arne Sunde, V (1. oktober 1942 – 25. juni 1945) Finansdepartementet: Oscar Torp, A (1. juli 1939 – 28. november 1941) Paul Hartmann, Kretsen, Hjemmefronten (28. november 1941 – 28. februar 1942) Oscar Torp, A (28. februar 1942 – 20. mars 1942) Paul Hartmann, Kretsen, Hjemmefronten (20. mars 1942 – 25. juni 1945) Landbruksdepartementet: Hans Ystgaard, A (20. mars 1935 – 25. juni 1945) Forsyningsdepartementet: Trygve Lie, A (2. oktober 1939 – 19. november 1940) Arne T. Sunde, V (19. november 1940 – 1. oktober 1942) Forsynings- og gjenreisningsdepartementet: Anders Frihagen (1. okt. 1942 – 25. juni 1945) Arbeidsdepartementet: Olav Hindahl, A (2. oktober 1939 – 25. juni 1945) Konsultative statsråder: Johan Ludwig Mowinckel (V), utnevnt 22. april 1940. Han ble gitt avskjed i nåde 5. juni 1942. Sven Nielsen (H), utnevnt 22. april 1940, ble statsråd i Handelsdept. fra 12. mars 1945. Arne Sunde (V), utnevnt 7. juni 1940, ble utnevnt til statsråd i Forsyningsdept. 2. mai 1941. Anders Fjelstad (B), utnevnt 7. juni 1940. Han ble gitt avskjed i nåde 7. oktober 1943.

< Tilbake Markering av Krystallnatten Antirasistisk Senter 9. nov. 2022 Fakkeltog og markering på Eidsvolls plass https://fb.me/e/5KBChQb8d Oppstart fra Youngstorget 17:45, markering på Eidsvolls plass 18:15-19:00, appeller ved Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Pedersen, leder for foreningen FRI, Inge Alexander Gjestvang, daglig leder for Skeiv Verden, Stephen Adom, daglig leder for Antirasistisk Senter, Hatem Ben Mansour, og representant for Det Mosaiske Trossamfund i Oslo. Nazistenes hat, fiendebilde og forfølgelse rammet både jøder og LHBTI løpet av natten mellom 9. og 10. november i 1938 ble 1400 synagoger brent ned i Tyskland og mer enn 7000 hjem og butikker vandalisert. Offisielt ble 91 jøder drept, og 26 000 ført til konsentrasjonsleirene Buchenwald, Dachau og Sachsenhausen. Holocaust tok livet av 6 millioner jøder, begrunnet med raseideologi og fiendebilde. 2022 er Skeivt kulturår, og Antirasistisk Senter setter også søkelyset på Nazi-Tysklands forfølgelse av LHBT-personer. Forfølgelsen av homofile startet straks etter maktovertakelsen i 1933, og LHBT-personer ble, sammen rom/sinti og mennesker med funksjonsutfordringer, ofre for den samme nazistiske raseideologien som jødene i årene fra 1933 til 1945. Fiendebildet mot homofile var basert på samme raseideologi, og at LHBT var en trussel mot Tysklands og det tyske folks overlevelse. Siste Neste

Arkiv Henrik Beckheim Podcast Harry Rødner - Hva visste egentlig regjeringen og Kongen i eksil om utryddelsen av de norske jødene? Les mer 17. sep. 2025 Ranet - Da staten ranet jødene Under andre verdenskrig tar nazistene alt jødene i Norge eier. Etter krigen starter kampen for å få verdiene tilbake, helt uten hjelp fra samfunnet. Les mer 23. aug. 2023 Foredrag på Fornebu og Lysaker Rotary Klubb Sviket - Hva regjeringen og Kongen i eksil visste om utryddelsen av de norske jødene Les mer 17. apr. 2023 Foredrag på Nesodden Rotaryklubb Max introduserer oss for Harry Rødner, forfatteren av boken «Sviket» om jødeutryddelse i Norge Les mer 13. mars 2023 Harry er gjest i Studio Direkte (TV Visjon Norge) Studio Direkte er TV Visjon Norges flaggskip. Programmet sendes hver dag fra kl. 20.00 og har mange interessante gjester fra hele verden, innslag og musikk. Les mer 2. feb. 2023 Forfatter med sterke påstander om Kong Haakon i ny bok Forfatter Harry Rødner kommer til Studio Direkte 2. februar. I sin nye bok «Sviket» hevder han at verken den norske kongefamilien eller regjeringen var spesielt bekymret for skjebnen til de norske jødene. Les mer 2. feb. 2023 Markering av Den internasjonale Holocaustdagen Vi ønsker velkommen til den nasjonale markeringen av Den internasjonale Holocaustdagen Les mer 27. jan. 2023 77: Tønsbergs Holocaust: Del 4 Familiene som forsvant Dette er fjerde og siste episode i podcasten Tønsbergs Holocaust. Les mer 28. des. 2022 76: Tønsbergs Holocaust Del 3: Familiene som forsvant Dette er tredje av fire episoder om familien Koklin fra Tønsberg. Les mer 22. des. 2022 Bokanmeldelse i Tønsbergs blad Tønsberg-familien Koklins tragiske skjebne danner utgangspunkt for Harry Rødners sviende oppgjør med kong Haakon VII og regjeringen Nygaardsvold. Hvorfor gjorde de ingenting for jødene? Les mer 20. des. 2022 75: Tønsbergs Holocaust Del 2: Familiene som forsvant For familien Koklin i Tønsberg blir hverdagene raskt annerledes. Vi får høre om kjærlighet og trusler, om en helt merkelig forlovelse, og om en hverdag som blir stadig mer krevende. Les mer 15. des. 2022 74: Tønsbergs Holocaust - familiene som forsvant DEL 1 Harry er gjest i TB-podden Les mer 8. des. 2022 Podcast: I samtale om Sviket Samtale med Guri Hjeltnes Les mer 6. des. 2022 Sviket presenteres på HL-Senteret Harry Rødner og HL-senterets direktør, Guri Hjeltnes, samtaler om boken Les mer 5. des. 2022 Vi må lære av historien «Vi må ikke glemme eller tro at det ikke lenger angår oss», sa statsminister Jonas Gahr Støre da han talte på minnemarkeringen for deportasjonene av jøder fra Norge. Les mer 29. nov. 2022 Lille Idar (1) fra Hønefoss fronter ny bok - malt av Vebjørn Sand Idar Scharff fra Hønefoss var en av de yngste jødene som ble deportert med Donau til Polen 26. november 1942. Nå er han malt av Vebjørn Sand og fronter Harry Rødner's nye bok Sviket Les mer 29. nov. 2022 Anmeldelse: Sterkt om hvordan norske jøder ble sveket Skjebne: Forfatteren forteller historien om de norske jødnenes skjebne sammenvevet med sin egen og sin egen families historie. Da rykker det hele mye nærmere. Les mer 28. nov. 2022 Da Holocaust kom til Vestfold og Norge – 80 år siden deportasjonen Programserie om andre verdenskrig Les mer 26. nov. 2022 Norge sviktet jødene allerede på 1930-tallet Når vi nå markerer at det 80 år siden at 529 norske jøder ble sendt ut av landet for å ende i Auschwitz, er det all grunn til å se nærmere på hvordan dette kunne skje. I alt ble 773 jøder sendt til dødsleirer fra Norge. Les mer 26. nov. 2022 Kunstnersamtale med Victor Lind Velkommen til kunstnersamtale med Victor Lind Les mer 26. nov. 2022 En livsfarlig linje Jødehatet har dype røtter her i Norge. Et faktum som bryter med det norske selvbildet. Og derfor fornektes så ofte. Les mer 26. nov. 2022 Invitasjon til minnemarkering på Oslo rådhus Høsten 2022 er det 80 år siden jødene fra Norge ble arrestert og deportert til nazistenes dødsleire. Les mer 24. nov. 2022 Ønskjer 26. november som nasjonal minnedag DONAUDAGEN: 26. november er datoen for Holocaust i Norge, difor bør han bli ein nasjonal minnedag. Det meiner Ervin Kohn, forstandar i Det Mosaiske Trossamfunn. Han får støtte av to andre nestorar på feltet. Les mer 24. nov. 2022 Støre talte på Holocaust-markering Vi må ikke glemme eller tro at det ikke lenger angår oss, var statsminister Jonas Gahr Støres budskap da han talte på minnemarkeringen for den største deportasjonen av jøder fra Norge. Les mer 24. nov. 2022 Støre om 80 år siden jødedeportasjonen: – Dette angår oss også i dag Det er 80 år siden 773 norske jøder ble deportert ut av landet, noe som ble markert i Oslo rådhus torsdag. Dette angår oss også i dag, sier statsministeren. Les mer 24. nov. 2022 Kronikk i VG: Sviket mot de norske jødene Vi markerer i disse dager at det er 80 år siden de norske jødene skulle utryddes. Det bør også være en markering av sviket mot dem – eksilregjeringens og kongens svik. Les mer 24. nov. 2022 Deportasjonsmonumentet i Oslo fredet Monumentet «Et sted for erindring» på Akerhuskaia er fredet av Riksantikvaren. Fredningen skjer i forbindelse med 80-årsmarkeringen av jødedeportasjonen. Les mer 24. nov. 2022 Det norske holocaust Det er viktig å huske på hvor galt det kan gå, hvor langt mennesker og samfunn kan være villige til å gå. Igjen og igjen, skriver Ervin Kohn i dette innlegget. Les mer 10. nov. 2022 Markering av Krystallnatten Fakkeltog og markering på Eidsvolls plass Les mer 9. nov. 2022 Last: Jøder. Ny dokumentarserie 26. november 1942 blir 529 jødiske menn, kvinner og barn sendt med et skip fra Oslo. Hva skjedde med jødene her, i våre gater? Tidsvitner forteller. Les mer 30. okt. 2022 Stortingsmiddagen 2022: Kongens tale "Våre jøder og våre skeive er begge minoriteter i vårt store fellesskap. Begge gruppene har vi, storsamfunnet, et ekstra ansvar for å beskytte." Les mer 27. okt. 2022 Boklansering i DMT Les mer 25. okt. 2022 Sviket tilgjengelig på Boknett.no Kjøp Sviket av Harry Rødner på Boknett.no Les mer 21. okt. 2022 Sviket tilgjengelig på Bokklubben Kjøp Sviket av Harry Rødner på Bokklubben.no Les mer 21. okt. 2022 Intervju med Med Israel for Fred Les mer 21. okt. 2022 Artikkel på miff.no Hør mer om den nye boken i MIFFs intervju med Harry Rødner. Les mer 21. okt. 2022 Boklansering på Jødisk Museum Hva visste regjeringen og Kongen i eksil om tilintetgjørelsen av de norske jødene? Les mer 19. okt. 2022 Last: Jøder. Historien om holocaust i Norge I november er det 80 siden den største politiaksjonen i Norsk historie fant sted, og lasteskipet Donau la fra kai med kurs for de tyske dødsleirene. Søndag 30. oktober er det klart for en ny dokumentarserie om jødenes situasjon i Norge under 2. verdenskrig. Les mer 7. okt. 2022 Hilsen fra Statsministeren Statsminister Jonas Gahr Støre gratulerer alle jøder med feiringen av jødisk nyttår, Rosh Hashana. Les mer 25. sep. 2022 TidsforDRIV sesong 2 – Det angår også deg Historiker Ane Ringheim og tidsvitne Harry Rødner forteller om de forferdelige hendelsene og likvidasjonen av jødiske eiendeler under andre verdenskrig. Les mer 26. nov. 2021

< Tilbake Last: Jøder. Historien om holocaust i Norge NRK 7. okt. 2022 I november er det 80 siden den største politiaksjonen i Norsk historie fant sted, og lasteskipet Donau la fra kai med kurs for de tyske dødsleirene. Søndag 30. oktober er det klart for en ny dokumentarserie om jødenes situasjon i Norge under 2. verdenskrig. https://www.nrk.no/presse/last_-joder.-historien-om-holocaust-i-norge-1.16129817 Siste Neste

< Tilbake 76: Tønsbergs Holocaust Del 3: Familiene som forsvant Janni Elena Hvidsten Evensen 22. des. 2022 Dette er tredje av fire episoder om familien Koklin fra Tønsberg. https://play.acast.com/s/tb-podden/76-tnsbergs-holocaust-del-3-familiene-som-forsvant Krigen er inne i en brutal fase, det tyske krigsmaskineriet gjør framgang i Europa. Hitlers utpekte nazister har i løpet av tre år perfeksjonert folkemord til å drives på en industriell skala… Time for time får de operere uforstyrret, mens de myrder millioner av mennesker. Nå er det jødene fra Norge sin tur Siste Neste

< Tilbake 77: Tønsbergs Holocaust: Del 4 Familiene som forsvant Janni Elena Hvidsten Evensen 28. des. 2022 Dette er fjerde og siste episode i podcasten Tønsbergs Holocaust. https://play.acast.com/s/tb-podden/77-tnsbergs-holocaust-del-4-familiene-som-forsvant Krigen ender i en bunker. Det er 30. april 1945. Adolf Hitler setter pistolmunningen mot hodet og trekker av. Drømmen om et raserent Stor-Germania ligger i ruiner, det samme gjør Europa. Tusenvis av liv har gått tapt på slagmarkene. Men da de allierte styrkene rykker inn i fangeleirene blekner grusomhetene de nettopp har overlevd . Tønsbergs gater fylles til randen av feirende mennesker. Med tindrende øyne og strålende smil veiver de det norske flagget fra side til side, mens jubelropene slippes løs. Byen under berget brøler for freden og Norge er et land gledesrus. Hundrevis av frigitte fanger på Berg marsjerer gjennom gatene. Men for mange jøder ble dette er svært annerledes dag. Hør hvordan det går med familien Koklin. Hva som faktisk skjedde med jødene da de blir deportert fra Utstikker 1 i Oslo skal vise seg å bli et lenge lite omtalt kapittel i den norske historien om andre verdenskrig. Men det betyr ikke at antisemittismen var over, selv om tyskerne tapte krigen. Siste Neste

< Tilbake Last: Jøder. Ny dokumentarserie NRK TV 30. okt. 2022 26. november 1942 blir 529 jødiske menn, kvinner og barn sendt med et skip fra Oslo. Hva skjedde med jødene her, i våre gater? Tidsvitner forteller. https://tv.nrk.no/serie/last-joeder I november er det 80 siden den største politiaksjonen i Norsk historie fant sted, og lasteskipet Donau la fra kai med kurs for de tyske dødsleirene. Søndag 30. oktober er det klart for en ny dokumentarserie om jødenes situasjon i Norge under 2. verdenskrig. Episode 1: Nazistene har tatt makten i Tyskland og jødene trakasseres. Liv, Gerd og Siegmund føler seg trygge i fredelige Norge. Men krigen kommer også hit. (1938-1941) Siste Neste

Rubinstein and Koklin history 1906 Rebecca (nee Mendel) and Harry Rubinstein marry in Manchester Having arrived from Libau (Liepāja) in Kurland and Frauenburg (Saldus) in Latvia (ca. 1885), the Rubinstein's move to Kristiania (Norway) a week after the wedding, where they have 5 children (b. 1907-13); Salomon “Solly”, Isidor, Elsa, Willy and David Read More 1914 Ida (nee Becker) and Benjamin Koklin marry in Kristiania Ida arrived from a shtetl outside Riga in Latvia in 1897 and Benjamin from Klikoln in Lithuania in 1910, the Koklins have 5 children (b. 1916-25); Charles, Gitel, Ruth “Lillemor”, Julius and Emil. They initially settle in Kragerø, but later move to Nordstrand (near Kristiania) Read More 1922 Harry Rubinstein is naturalised as Norwegian citizen after a lengthy (antisemitic) bureaucratic process. He established the London-Basaren (like a Poundshop today) and was the Chair of the Synagogue building committee 1920-21 (d. 1931). Isidor boarded 5 years with family friends in Frankfurt am Main, Solly moved to South Africa in 1933, Willy studied law Read More 1927 The Koklin family move to Tønsberg a city of around 10,000 inhabitants (highest % Jews in the country) 60 miles SSW, where they established and managed retail shops specialising in hosiery (knitted goods). Read More 1939 Willy is arrested He is sentenced to 6 months in prison in Germany after being caught smuggling goods for the family friends in Frankfurt. He is released on 28th August and makes his way back to Oslo where he arrives on 1st September and meets Lillemor at the celebrations organised by the Jewish Youth Organisation Read More 1940 Willy and Isidor fight for Norway 9/4: Protecting the fleeing King and government, the Norwegian Army managed to repulse and delay the Germans until they could join up with British and French forces in the north. 29/4: The King and part of his government boarded HMS Glasgow and established a government in Exile from London Read More 1941 Situation for Jews gets worse Charles is dismissed as accountant. 16/3: Lillemor and Willy marry, 19/4: Isidor is arrested for attempting to flee to Scotland, and sentenced to 3.5 years in a German prison. 6/9: Willy’s license to practice law is withdrawn, and 15/11: Charles and Willy flee to Sweden Read More 1942 Norway is Judenrein 19/1: Isidor arrives prison in Germany, Solly fights under Montgomery in North-Africa. 7/6: Lillemor flees to Sweden and is reunited with Willy. 18/9: David flees to Sweden, Solly is captured by the Italians. 26/10: Benjamin, Julius and Emil are arrested, 26/11: Together with Ida they are deported with SS Donau and the parents are gassed on 1/12 on arrival in Auschwitz. Gitel, Elsa and Rebecca flee to Sweden Read More 1943 Jan: Emil and Julius die of frost and exhaustion in Auschwitz Monowitz. Lillemor works for the Norwegian underground in Stockholm. 8/4: Willy flies to London, 26/4: Harry (my father) is born in Sweden. 12/5: Isidor is moved to Auschwitz Monowitz. Oct: David is arrested for espionage in Sweden and sentenced to a year in prison Read More 1944 The tide is turning 6/6: D-Day. 3/10: David is released and expelled from Sweden to England. 21/11: Elsa flies to London Read More 1945 18/1: Isidor departs on the death march from Auschwitz, and is murdered on the way 27/3. 8/5: Peace in Norway. 30/5: Willy flies to Bergen to administer a military depot. 10/12: Willy and Lillemor are reunited in Oslo Read More

< Tilbake Boklansering i DMT DMT 25. okt. 2022 Hva visste regjeringen og Kongen i eksil i London om tilintetgjørelsen av de norske jødene? Dette spørsmålet bestemte Harry Rødner seg for å finne svar på? Hans beretning Sviket lanseres 80 år etter den største deportasjonen av jøder fra Norge, med bestemmelsessted Auschwitz. Nå, i en stadig mer polarisert og fremmedfiendtlig verden, retter han søkelyset mot regjeringens og statsoverhoders ansvar. Med belegg i en omfattende gjennomgang av dokumenter argumenterer han i Sviket for at regjeringen og Kongen i eksil sviktet i å beskytte landets jøder under krigen. Harry ble født i Stockholm i 1943, av norske foreldre som flyktet under krigen: Lillemor og Willy. Begge deltok aktivt i kampen mot nazismen. Forfatteren har blant annet benyttet deres krigskorrespondanse og dagbøker i en familieberetning som bakgrunn for historien. Harry Rødner har tidligere vært styremedlem i Det Mosaiske Trossamfund og er aktiv i menighetens liv. Etter presentasjonen blir det lett servering og mingling med forfatteren. Siste Neste