Search Results

< Tilbake Harry er gjest i Studio Direkte (TV Visjon Norge) TV Visjon Norge 2. feb. 2023 Studio Direkte er TV Visjon Norges flaggskip. Programmet sendes hver dag fra kl. 20.00 og har mange interessante gjester fra hele verden, innslag og musikk. https://tvvision.no/serie.php?c=1&p=1542&e=516789 STUDIO DIREKTE Studio Direkte er TV Visjon Norges flaggskip. Programmet sendes hver dag fra kl. 20.00 og har mange interessante gjester fra hele verden, innslag og musikk. Intervju med Harry starter 08:43 Studio Direkte 02.02.2023 Varighet: 01:22:52 Programleder: Arne Pedersen. Gjester: Harry Rødner og Conrad Myrland. Siste Neste

< Tilbake Last: Jøder. Historien om holocaust i Norge NRK 7. okt. 2022 I november er det 80 siden den største politiaksjonen i Norsk historie fant sted, og lasteskipet Donau la fra kai med kurs for de tyske dødsleirene. Søndag 30. oktober er det klart for en ny dokumentarserie om jødenes situasjon i Norge under 2. verdenskrig. https://www.nrk.no/presse/last_-joder.-historien-om-holocaust-i-norge-1.16129817 Siste Neste

< Tilbake Hilsen fra Statsministeren Regjeringen.no 25. sep. 2022 Statsminister Jonas Gahr Støre gratulerer alle jøder med feiringen av jødisk nyttår, Rosh Hashana. Siste Neste

Folk List Abraham Mendel Read More Adam Smith Read More Adolf Hitler Read More Aldous Huxley Read More Anne Lisbet Gjesteby Read More Arthur Schopenhauer Read More Benito Mussolini Read More Berit Reisel Read More Bjarte Bruland Read More Bjørnstjerne Bjørnson Read More Charles Koklin Read More Charles Rolls Read More Charlie Chaplin Read More Christian Gaioso Read More Christopher Harper Read More Christopher Hornsrud Read More Colin Archer Read More Dag Gjesteby Read More Dag Kopperud Read More Edvard Grieg Read More Edvard VII Read More Egil Christophersen Read More Elisabeth Klaveness Read More Else Hansen Read More Ernest Rutherford Read More Ervin Kohn Read More Eva Scheer Read More Folke Bernadotte Read More Fridtjof Nansen Read More Georg Broch Read More George Stephenson Read More Gunnar Sønsteby Read More Gunter Demnig Read More Guri Hjeltnes Read More Haakon VII Read More Hans Geiger Read More Harry Rubinstein Read More Harry Rødner Read More Heinrich Simon Read More Henrik Ibsen Read More Henry Ford Read More Henry Norr Read More Henry Royce Read More Henry Simon Read More Inger-Lise Grusd Read More Ingrid Lomfors Read More Irene Levin Read More Ivonne Richter Read More Jahn Otto Johansen Read More Jan Alexander Brustad Read More Jan Benjamin Rødner Read More Janet Wolff Read More Johan Christian Dahl Read More Johan Scharffenberg Read More Josef Stalin Read More Julius Cæsar Read More Julius Streicher Read More Kari Gjesteby Read More Karl Emil Hagelund Read More Knut Åmås Read More Leif Grusd Read More Leif Knutsen Read More Leif-Arne Mendelsohn Read More Leo Eitinger Read More Lill Fanny Sæther Read More Marte Michelet Read More Martin Kriwet Read More Martin Rohlmann Read More Mats Tangestuen Read More Maud Read More Michael Marks Read More Minna Mendel Read More Mirjam Rødner Read More Niels Bohr Read More Nils Petter Tanderø Read More Odd Nansen Read More Ole Kolsrud Read More Oskar Mendelsohn Read More Ralph Slazenger Read More Rami Aronzon Read More Rebecca Rubinstein Read More Robert Stephenson Read More Ruben Rødner Read More Ruth "Lillemor" Koklin Read More Sammy Steinmann Read More Sigurd Steinwig Read More Svein Sandnes Read More Terje Emberland Read More Thomas Spencer Read More Thorvald Klaveness Read More Vebjørn Sand Read More Victoria Read More Vidkun Quisling Read More Willy Rubinstein Read More Abraham Mendel Read More

< Tilbake Ønskjer 26. november som nasjonal minnedag Bjørgulv K. Bjåen, journalist 24. nov. 2022 DONAUDAGEN: 26. november er datoen for Holocaust i Norge, difor bør han bli ein nasjonal minnedag. Det meiner Ervin Kohn, forstandar i Det Mosaiske Trossamfunn. Han får støtte av to andre nestorar på feltet. https://www.vl.no/nyheter/2022/11/24/onskjer-26-november-som-nasjonal-minnedag/ Når Norge markerer det som skjedde for 80 år sidan, spør Vårt Land: Bør 26. november 1942 markerast årleg ved at datoen blir ein nasjonal minnedag? – Ja, god idé, seier Ervin Kohn, forstandar i Det Mosaiske Trossamfunn. – Ja, det vil vere på sin plass, meiner Mats Tangestuen, fagleg leiar ved Jødisk Museum i Oslo. – Det er ein god idé, svarar Guri Hjeltnes, direktør for Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter – eller HL-senteret. Samla inn hausten 1942 På laurdag er det 80 år sidan: 26. november 1942, klokka 14.55, gjekk troppetransportskipet D/S «Donau» frå utstikkar 1 nedanfor Akershus festning i Oslo. Om bord var 529 norske jødar. Menn, kvinner, barn. Eldste var 81. Yngste var fire månader. «Det er ikke utenkelig at Gautestad Norheim ender i bispestolen i Bjørgvin» Alle hadde blitt samla inn av norsk politi og tysk tryggingspoliti hausten 1942. Mange menn hadde blitt arrestert 26. oktober, ein månad før deportasjonen. SOLDATFRAKT: Donau ved kai i Oslo. Skipet vart opphaveleg brukt til å frakta tyske soldatar til Norge. ( Festningsverk.no ) Døydde i gasskammeret 30. november, klokka 11.10, la «Donau» til kai i Stettin i Polen. Alle om bord blei sendt vidare til nazistanes største konsentrasjonsleir, Auschwitz-Birkenau sør i Polen. Dagen etter, klokka ni på kvelden, stoppa godstoget jødane på perrongen i dødsleiren. I Auschwitz-Birkenau blei yngre, vaksne menn plukka ut til å bli slavearbeidarar. Kvinner, barn og eldre blei sendt rett i døden. 345 norske jødar blei gassa i hel i Auschwitz denne dagen. Holocaust i Norge Seks millionar jødar blei drepne under andre verdskrig. Frå Norge blei 773 jødar sendt til dødsleirane i Tyskland og Polen. Berre 34 av dei kom tilbake til Norge i live. – Me hadde eit Holocaust i Norge, deportasjonen med «Donau», fortel Ervin Kohn. Han er forstandar i den største jødiske forsamlinga i Norge, Det Mosaiske Trossamfunn. – Difor vil det vere svært bra å få 26. november som ein nasjonal minnedag. Slik kan datoen bli ein dag også majoriteten markerer, ikkje berre den jødiske minoriteten, seier Kohn. Tidsvitna døyr Mats Tangestuen er samd. Han er fagleg leiar ved Jødisk Museum i Oslo. – For 20 år sidan blei 26. november knapt markert i Norge. Så byrja Jødisk Museum å markere dagen med ulike arrangement i 2005. Difor er fleire blitt medvitne om kva som faktisk skjedde denne dagen. Tangestuen trekkjer fram eit anna argument for å gjere 26. november til ein nasjonal minnedag: – Tidsvitna, dei som opplevde hendingane før deportasjonen, blir færre og færre. Han peikar på at ein minnedag også vil kunne ta opp i seg at 1. desember 1942 blei den dagen flest nordmenn mista livet under verdskrigen. Fleire markeringar i år Guri Hjeltnes er direktør på Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter – eller HL-senteret. Ho meiner det er plass på kalenderen til ein ny minnedag. – Den 27. januar markerer Norge den internasjonale Holocaustdagen, han er godt innarbeidd. Å få 26. november som minnedag for deportasjonen av norske jødar, er ein god idé, seier Hjeltnes. Ho peikar på at Jødisk Museum i Oslo og HL-senteret, mellom andre, har markert dagen i fleire år. Hjeltnes minner også om at det kvar 26. november går eit fakkeltog i bydelen Møhlenpris i Bergen. Fakkeltoget og minnemarkeringa er for 11 personar som budde på Møhlenpris og som blei arresterte og deporterte fordi dei var jødar. I Tromsø er det også ei minnemarkering den 26. november, fortel Hjeltnes. Ingen av dei nordnorske jødane som blei sendt til Auschwitz, kom tilbake. Tre viktige datoar – Så det er mange gode grunnar til at 26. november blir ein nasjonal minnedag, meiner HL-senteret-direktør Hjeltnes. Ho seier nasjonen har tre viktige datoar når me skal minne Holocaust i Norge: 26. oktober 1942: Massearrestasjonen av jødiske menn. 26. november 1942: Deportasjonen av jødar. 27. januar: Den internasjonale Holocaustdagen. Minnedagen blei etablert av FN i 2005 som internasjonal minnedag. Til minne om 757 nordmenn Som synlege symbol på Holocaust i Norge, ligg det 757 snublesteinar landet rundt. Små messingplater, ein for kvar norske jøde som mista livet. Dei siste tre blei lagt ned i september i år, ved Akershus festning i Oslo. Snublesteinar er minnesmerke over ofra for nazismen under andre verdskrig og gjev informasjon om kvar einskild person som blei arrestert og ført vekk. Til den visse død. Det var den tyske kunstnaren Gunter Demnig som start minnemarkeringsprosjektet. Jødisk Museum i Oslo henta prosjektet til Norge. Første stein blei lagt ned i 2010. Bad om pussing av snublesteinar I 2019 fekk journalisten og forfattaren Sven Egil Omdal ein idé, etter å ha vandra rundt i Berlin 9. november i fleire år og sett at snublesteinane var nypussa, til minne om Krystallnatta: Lat oss i Norge pusse snublesteinane kvar 26. november, for å minne dagen då «Donau» gjekk frå Oslo med 529 av dei norske jødane om bord. Mange følgde oppmodinga frå Omdal, melde Vårt Land 26. november 2019. – Pussinga av steinane er ei bittelita symbolhandling, sa ei av dei som gjekk ut med pusseutstyr, Ingeborg Dybvig. Siste Neste

< Tilbake Aftenposten.no: Beskyttet kirken jødene? Harry Rødner 19. okt. 2005 Debatt i Aftenposten.no https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/8JQ1Q/beskyttet-kirken-joedene Jødeutryddelsen. 1800 år kristent jødehat dannet bakgrunnen da nazistene tok skrittet fullt ut: Jødene skulle utryddes. Det lyktes som kjent langt på vei i Europa, der kristendommen var nesten enerådende. De som befalte, planla og utførte udådene var kristne. Claes Tande avviser i sitt leserbrev 12.10. katolsk skyld i jødeutryddelsene. Tvert imot, påstår han, var pavens innsats mot holocaust større enn alle andres tilsammen. Leserbrevet imøtegår Berthold Grünfelds anklager om katolske unnlatelsessynder. Tande tar ikke stilling til at mange katolikker deltok aktivt i utryddelsene, og at de i stor grad fant sted i katolske kjerneområder. Mussolini innførte antijødiske lover i Italia i 1938, mindre enn 70 år efter at jødene hadde sluppet ut av ghettoen. Paven hadde tvunget dem til å bo der med den begrunnelse at det er absurd å la dem bo i nærheten av kirker. Nesten alle paver var antisemitter, og flere av dem støttet jødeutryddelser i stor skala. I 1938 gjorde de ikke det lenger, men noe særlig mer enn halvhjertede protester mot forfølgelser og utryddelser bragte han det ikke til helt til den 16.10.1943. Da var turen kommet til Romas jøder, og Vatikanet åpnet — i siste liten - portene til 150 klostre og religiøse institusjoner. Halvparten av Romas jøder ble reddet. Til gjengjeld bidro Vatikanet sterkt til at mange katolske naziforbrytere kunne flykte efter krigen. Kirkens beskyttelse av jøder mot nazistisk forfølgelse kom sent og var av beskjedent omfang. Når over 80 % av Italias jøder ble reddet, ligger mye av æren hos italieneres motvilje mot byråkratiske prosesser. Massetransporter ble sabotert av enkeltindivider med en samvittighet større enn pliktfølelsen. Her spilte ofte et kristent livssyn en avgjørende rolle.Mange enkeltpersoner, også katolikker, reddet jøder. De er utropt av Yad Vashem-instituttet i Jerusalem som "rettferdige blant nasjonene". Påstandene om en sterk pavelig innsats er imidlertid svært dårlig dokumentert, og bygger i stor grad på hemmelige dokumenter som skal eksistere i Vatikanets arkiver. Sett med pavens øyne var jødedommen foraktelig, men forfølgelse og diskriminering måtte ha omvendelse som mål, ikke fysisk utryddelse. Raselæren ble fordømt, mens man gledet seg over at tusener ble presset til å la seg døpe. En av dem var Romas overrabbiner Zolli.Det burde ikke være så vanskelig for en katolsk prest i dag å erkjenne sin kirkes medskyld i antisemittismen og dens tragiske følger i det 20. århundre. Det tok riktignok lang tid, men takket være pave Johannes 23. og hans efterfølgere er påstandene om jødenes skyld i Jesu død strøket fra liturgien, kirken har påtatt seg skyld for jødeforfølgelser og forholdet mellom de to religionene er normalisert. Ei heller er kristen antisemittisme noe katolsk monopol. Martin Luther hadde f.eks. rabiate meninger om jødene, og 1814-grunnlovens forbud mot jøder var helt i hans ånd. Vi må ikke benekte fortidens dårskap. Men i det store og hele bygger forholdet mellom jøder og kristne efter 1800 år med bitter fiendskap, i dag på gjensidig respekt og samarbeide. Siste Neste

< Tilbake Anmeldelse: Sterkt om hvordan norske jøder ble sveket Paul Odland 28. nov. 2022 Skjebne: Forfatteren forteller historien om de norske jødnenes skjebne sammenvevet med sin egen og sin egen families historie. Da rykker det hele mye nærmere. https://www.dagen.no/kultur/sterkt-om-hvordan-norske-joder-ble-sveket/ Siste Neste

< Tilbake En livsfarlig linje Harald Stanghelle 26. nov. 2022 Jødehatet har dype røtter her i Norge. Et faktum som bryter med det norske selvbildet. Og derfor fornektes så ofte. https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/q16xXz/en-livsfarlig-linje Ikke våre egne Diskusjonen om hvem som visste og hva som kunne vært gjort, har vært bitter. For det må huskes at Norge var okkupert. Og det er ingen lett oppgave å fortolke historien i ettertid. I den ferske boken «Sviket» dokumenterer Harry Rødner at mellomkrigstidens antisemittiske holdninger fulgte med på flukten til London. Eksempelvis kunne Trygve Lie – senere FNs generalsekretær – karakterisere Stortingets redningsmann fra aprildagene 1940, C.J. Hambro, som «en eiendommelig blanding av intelligens, jødisk sluhet og ondskap». Selve Donau-deportasjonen ble i eksilregjeringen kort referert som et «utenrikspolitisk anliggende», ifølge Rødner. Mellom linjene ligger at det ikke er våre egne det gjelder. Så hører med også med til historien at flertallet av de rundt 2100 jødene som i 1940 bodde i Norge, kom seg i sikkerhet. Mange grunnet heroisk innsats fra gode landsmenn. Katastrofen er likevel et faktum: 738 norske jøder ble drept i konsentrasjonsleirene. Siste Neste

< Tilbake Jewish Journal: Jews of the Midnight Sun Rabbi Arnold Rachlis 6. jan. 2005 “We’re just wild about Harry” https://jewishjournal.com/culture/travel/10801/ “We’re just wild about Harry” was our pervasive feeling in Norway, because we spent a week with Harry Rodner, a former oil company executive, and now a marvelous guide. Sophisticated and menschlich, Harry’s family contributed the funds for Oslo’s synagogue. Norway is now the richest country per capita in Europe because of North Sea oil and salaries (and expenses) are 30 percent higher than in the rest of Western Europe. Like all good guides, Harry shared more than facts; he told us wonderfully fascinating stories of Norway and its Jews, including his own. Harry introduced us to the Vigeland Sculpture Park — a must — representing 20 years of an artist’s creativity, in which Vigeland evoked powerful images of love and hate — within families, between lovers and in human striving. The National Gallery and Munch Museum were also artistic experiences of the highest order and we realized how little we knew about the cultural contributions of Scandinavia to Western Civilization. Siste Neste

< Tilbake Boklansering i DMT DMT 25. okt. 2022 Hva visste regjeringen og Kongen i eksil i London om tilintetgjørelsen av de norske jødene? Dette spørsmålet bestemte Harry Rødner seg for å finne svar på? Hans beretning Sviket lanseres 80 år etter den største deportasjonen av jøder fra Norge, med bestemmelsessted Auschwitz. Nå, i en stadig mer polarisert og fremmedfiendtlig verden, retter han søkelyset mot regjeringens og statsoverhoders ansvar. Med belegg i en omfattende gjennomgang av dokumenter argumenterer han i Sviket for at regjeringen og Kongen i eksil sviktet i å beskytte landets jøder under krigen. Harry ble født i Stockholm i 1943, av norske foreldre som flyktet under krigen: Lillemor og Willy. Begge deltok aktivt i kampen mot nazismen. Forfatteren har blant annet benyttet deres krigskorrespondanse og dagbøker i en familieberetning som bakgrunn for historien. Harry Rødner har tidligere vært styremedlem i Det Mosaiske Trossamfund og er aktiv i menighetens liv. Etter presentasjonen blir det lett servering og mingling med forfatteren. Siste Neste

< Tilbake Ranet - Da staten ranet jødene NRK 23. aug. 2023 Under andre verdenskrig tar nazistene alt jødene i Norge eier. Etter krigen starter kampen for å få verdiene tilbake, helt uten hjelp fra samfunnet. https://radio.nrk.no/podkast/radiodokumentaren/sesong/da-staten-ranet-joedene/l_0b4340d2-7614-4e44-8340-d27614ce4435 Podkast i tre episoder Nazi-regimet vil utslette jødene – deres liv, kultur og arv. Som et ledd i dette beslaglegger myndighetene alle jødiske verdier. Norske jøder som overlever folkemordet, kommer hjem til ingenting. Når de forsøker å få tilbake det som ble stjålet fra dem, møter de en vegg av motstand. 50 år etter andre verdenskrig, skaper tyveriet av jødenes eiendom bråk. Staten Norge får en sjanse til å rette opp i gammel urett. Siste Neste

< Tilbake 74: Tønsbergs Holocaust - familiene som forsvant DEL 1 Janni Elena Hvidsten Evensen 8. des. 2022 Harry er gjest i TB-podden https://play.acast.com/s/tb-podden/74-tnsbergs-holocaust-familiene-som-forsvant-del Familien Koklin er en velkjent familie i Tønsberg på slutten av 1930-tallet. I leiligheten i Grønvoldsgate 7, rett ved Gamle Idretten, er det alltid fullt hus. De har mange venner, og de er en stor del av det jødiske samholdet i byen. I denne podkasten følger vi familien i tiden før krigen, under krigen, på flukt til frihet for noen, på tur rett i helvete for andre. Dette er første av fire deler i podkasten Tønsbergs Holocaust - familiene som forsvant. Podkasten er laget av Janni Elena Hvidsten Evensen. Feliks Hernes hos Moderne Media har klippet den og gjort etterarbeid på lyden. Ansvarlig redaktør i Tønsbergs Blad er Sigmund Kydland. Siste Neste