Search Results

< Tilbake Ida Koklin 1887 -1942 Ida Koklin (f. Becker) den 15. juni 1887 i Latvia. Hun kom til Norge i 1897. Hun giftet seg med Benjamin Koklin (f. 1891 i Latvia) og fikk fem barn; Charles (f. 1914), Gitel (f. 1916), Ruth (f. 1919), Julius (f. 1922) og Emil Georg (f. 1925). Familien bodde først i Oslo, men slo seg senere ned i Tønsberg, der Benjamin startet Benjamin Koklins trikotasjebutikk. Ida ble arrestert den 26.november 1942 i familiens hjem. Det var bare hun og datteren Gitel (gift Aasen) som var hjemme. Da Ida skjønte hva som var i ferd med å skje, dyttet hun Gitel ut kjøkkendøra. Ida ble fraktet til Akershuskaia og satt på fangeskipet D/S Donau. Mannen og de to yngstesønnene ble sendt med samme transport. Ved ankomsten til Auschwitz den 1. desember ble Ida sendt direkte i gasskammer og drept. https://www.snublestein.no/Ida-Koklin-f-Becker/p=251/ Fayes gate 3, Tønsberg, Norway

Forlaget ble etablert i 2008 for å sysselsette forleggeren når han ble pensjonist. Svein Sandnes hadde mer enn 20 års praksis i forlagsbransjen før han i 1993 kom til NRK som kulturredaktør i NRK P2. Fra 2002 jobbet han med innhold knyttet til opplæring på nett, til dels i samarbeid med NDLA. Fra 2012 var han med på å etablere den digitale radiokanalen NRK P1+. Han ble pensjonist i 2014. Svein Sandnes Bokforlag Forlaget ble etablert i 2008 for å sysselsette forleggeren når han ble pensjonist. Svein Sandnes hadde mer enn 20 års praksis i forlagsbransjen før han i 1993 kom til NRK som kulturredaktør i NRK P2. Fra 2002 jobbet han med innhold knyttet til opplæring på nett, til dels i samarbeid med NDLA. Fra 2012 var han med på å etablere den digitale radiokanalen NRK P1+. Han ble pensjonist i 2014. Bokstabburet (Sandnes Bokforlag) Kontakt Telefon: +47 63 82 90 96 Adresse: Eidsvegen 1, 1927 Rånåsfoss Redaksjonen: svsandn@online.no Bokbestillinger: bokstabburet@gmail.com

< Tilbake Julius Koklin 1922 - 1943 Julius Koklin ble født den 31. juli 1922 på Nordstrand i Oslo. Foreldrene var Ida f. Becker (f. 1887 i Latvia) og Benjamin Koklin (f. 1891 i Latvia). Han hadde fire søsken, Charles (f. 1914), Gitel (f. 1916), Ruth (f. 1919) og Emil Georg (f. 1925). Familien flyttet senere til Tønsberg. I 1942 gikk Julius på gymnaset og hadde fast følge med Lill fra samme by. Julius ble arrestert sammen med sin far den 26. oktober 1942 mens de begge oppholdt seg i Oslo. De ble innsatt på Berg interneringsleir ved Tønsberg. Måneden etter, den 26. november, ble Julius sendt fra Berg sammen med sin far og broren Emil Georg til Oslo havn og deportert med transportskipet Donau. Moren Ida var blitt arrestert samme morgen og ble fraktet ut av landet med samme skipstransport. Ved ankomsten til Auschwitz ble families menn tatt ut til tvangsarbeid, mens moren ble sendt i gasskammeret. Julius ble syk og havnet på revier en gang rundt årsskiftet 1942/43. Etter en seleksjon ble han fraktet til gasskammeret og drept 14. januar 1943. https://www.snublestein.no/Julius-Koklin/p=253/ Fayes gate 3, Tønsberg, Norway

< Tilbake Benjamin Koklin 1891 - 1942 Benjamin Koklin var født den 12. oktober 1891 i Latvia. Han kom til Norge i 1910. Han giftet seg med Ida Becker, f. 1887 i Latvia. Ekteparet fikk fem barn; Charles (f. 1914), Gitel (f. 1916), Ruth (f. 1919), Julius (f. 1922) og Emil Georg (f. 1925). Familien bodde i Tønsberg, der Benjamin drev Benjamin Koklins trikotasjebutikk. Benjamin ble arrestert den 26. oktober 1942 under et besøk i Oslo og satt i fangenskap på Berg utenfor Tønsberg i en måned før han ble deportert med fangeskipet DS Donau. Med på skipet var også hans kone Ida og de to yngste sønnene. Ved ankomsten til Auschwitz ble både Benjamin, Julius og Emil Georg tatt ut til tvangsarbeid, mens Ida ble sendt direkte i gasskammer. Benjamin ble drept i desember 1942, den eksakte datoen er ukjent. Også Emil Georg gikk til grunne en gang i januar 1943. Julius ble gasset til døde den 14. januar, etter å ha ligget syk på revier (sykestuen) en tid. Eldstebroren Charles hadde flyktet til Sverige allerede i 1941. Han var da sagt opp fra sin stilling i kommunen fordi han var jøde. Charles hadde også drevet hjelpearbeid for jødiske flyktninger. Ruth var gift med Willy Rubinstein (f. 1911) som flyktet til Sverige høsten 1941. Ruth kom etter sommeren 1942. Rett før Ida ble arrestert i hjemmet den 26.11.1942, dyttet hun datteren Gitel (gift Aasen) ut kjøkkendøra. Gitel flyktet til Sverige med sin mann etter å ha ligget en tid i dekning. https://www.snublestein.no/Benjamin-Koklin/p=246/ Fayes gate 3, Tønsberg, Norway

< Tilbake Det Norske Kongehus: Markerte synagogens 100 år 25. nov. 2021 100-årsmarkeringen er en feiring både av dem som bygget synagogen, synagogelivet og hele det jødiske samfunnet i Norge. https://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=199931&sek=26939 Hans Majestet Kongen og Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen var i dag til stede ved markeringen av 100-årsjubileet til Det mosaiske trossamfunns synagoge i Oslo. Siste Neste

< Tilbake Bokanmeldelse i Tønsbergs blad Lars Døvle Larssen 20. des. 2022 Tønsberg-familien Koklins tragiske skjebne danner utgangspunkt for Harry Rødners sviende oppgjør med kong Haakon VII og regjeringen Nygaardsvold. Hvorfor gjorde de ingenting for jødene? https://www.tb.no/sviket-mot-jodene/r/5-76-1955470 Rødner er selv sønn av Ruth «Lillemor» Rødner, født Koklin, ett av de fem barna til Ida og Benjamin Koklin, som bodde i Grønvolds gate ved Gamle Idretten. Lillemor, søsteren Gitel og eldstebroren Charles kom seg over til Sverige under krigen. Foreldrene og de yngre sønnene Julius og Emil Georg ble alle arrestert og deportert til Auschwitz. Her ble Ida og Benjamin drept umiddelbart etter ankomst, mens de to sønnene bukket under i januar 1943. Lillemor var i 1941 blitt gift med den norsk-jødiske advokaten Willy Rubinstein, som også flyktet til Sverige. Her ble sønnen Harry født i april 1943, mens broren Jan Benjamin ble født i Norge tre år etter krigen. Da hadde familien skiftet navn til Rødner. Ingen av Koklin-familien bosatte seg i Tønsberg igjen etter krigen, og det gjorde heller ingen andre av de overlevende jødene herfra, til tross for at Tønsberg før krigen var den norske byen med den største andelen jøder i prosent av befolkningen. Denne høyst personlige historien danner altså bakgrunn for Harry Rødners bok «Sviket», med undertittelen «Hva regjeringen og kongen i eksil visste om utryddelsen av de norske jødene». Fremstillingen bygger på et solid kildearbeid, der forfatteren, bl.a. via regjeringsdokumenter, viser hvordan regjeringen Nygaardsvold ikke omtalte arrestasjonen av jødene i Norge høsten 1942, langt mindre protesterte eller prøvde å legge til rette for flukt. Dette til tross for at de fra flere kilder hadde fått informasjon om at tyskerne var i ferd med å stramme grepet rundt den norsk-jødiske befolkningen. Rødner belegger at regjeringen i London ikke så noen grunn til å opptre annerledes overfor jødene enn overfor resten av befolkningen, selv om de visste at de ble forfulgt på grunn av sin etnisitet.I september 1942 forsøkte regjeringen sågar å begrense den norske flyktningstrømmen til Sverige, både jøder og ikke-jøder. Men på dette tidspunktet var det først og fremst jøder som ville flykte, skriver Rødner. 30. november 1942, dagen da transportskipet «Donau» ankom Stettin med norske jødiske fanger ombord, henstilte den britiske avdelingen av World Jewish Congress til norske eksilmyndigheter om å forsøke å mobilisere til en spesiell redningsaksjon for de norske jødene. Henstillingen ble avslått av utenriksminister Trygve Lie (Ap). I desember 1942, da det egentlig langt på vei var for sent, forsøkte svenske myndigheter å tilby samtlige norske jøder asyl i Sverige, og ba norske eksilmyndigheter om økonomiske garantier for deres opphold. Den norske legasjonsråden i Stockholm mente imidlertid at svenske jøder måtte betale for «sine egne». Rødner forteller også om hvordan svenske og danske myndigheter allerede i 1944 begynte å jobbe med en redningsaksjon for skandinaviske fanger i Tyskland, og hvordan den norske eksilregjeringen forholdt seg passivt også til dette tiltaket. Heller ikke da redningen nærmet seg for de overlevende i 1945, gjorde regjeringen noe for å kartlegge hvilke norske jøder som var blitt deportert og som man følgelig måtte begynne å lete etter, skriver forfatteren. Noen virkelig god oversikt skaffet de seg ikke før etter frigjøringen.«Sviket» er imidlertid noe langt mer enn bokens undertittel forespeiler. Den er også en familiesaga og en beretning om Holocaust i Norge i sin fulle bredde. Rødner vil mye med denne boken, kanskje for mye. Trolig kunne boken vært et enda viktigere bidrag til historien om de norske jødenes skjebne under krigen hvis forfatteren hadde strammet inn og holdt seg tettere til sitt hovedanliggende. Rødner belegger godt nok at London-regjeringen gjorde lite for jødene, men forsøker i for liten grad å fortelle oss hvorfor. Han peker riktignok på at enkelte, bl.a. Trygve Lie, ga uttrykk for antisemittiske holdninger, men disse var, dessverre, ganske utbredt i Norge før krigen. Hvorfor var regjeringen, både før og under krigen, likevel så ekstremt lite sensitive for jødenes særstilling som forfulgt etnisk minoritet?Forfatteren skriver godt og deler raust av sine brede kunnskaper om antisemittisme og jødeforfølgelser på norsk jord, og «Sviket» er av mange grunner vel verd å lese. Samtidig er det vanskelig å fri seg fra tanken på at dette kunne blitt en enda bedre bok hvis forlaget kunne gitt ham sterkere støtte. Siste Neste

< Tilbake Sviket presenteres på HL-Senteret HL-Senteret 5. des. 2022 Harry Rødner og HL-senterets direktør, Guri Hjeltnes, samtaler om boken https://www.hlsenteret.no/aktuelt/arrangementer/2022/sviket.html Den 26. november 1942 hentet en buss 21 jødiske kvinner, barn og eldre fra distriktene omkring Oslo. Siste stopp var Akershuskaien og DS Donau. De siste som kom inn på bussen var brødrene Bjørn og Idar Scharff, 2 og 1 år gamle.I boken «Sviket. Hva regjeringen og Kongen i eksil visste om utryddelsen av de norske jødene», dokumenterer Harry Rødner at antisemittiske holdninger var utbredt i Norge før krigen, og at disse forestillingene også fulgte med regjeringen i eksil. Rødner presenterer boken, etterfulgt av en samtale med direktør Guri Hjeltnes på HL-senteret.Arrangementet er i regi av HL-senterets venneforening. Siste Neste

Sviket er forfatterens første bokutgivelse, i et tema som han har vokst opp med og som har opptatt ham i mange år. Les mer om Rubinstein og Koklin familiene. The Betrayal is the author's first book publication, on a theme that he has grown up with and that has occupied him for many years. Read more about the Rubinstein and Koklin families. Harry Rødner Sviket er forfatterens første bokutgivelse, i et tema som han har vokst opp med og som har opptatt ham i mange år. Bakgrunn Harry Rødner (født 26. april 1943 i Stockholm) vokste opp på Majorstuen i Oslo etter krigen. Etter gymnas og militærtjeneste utdannet han seg til bygningsingeniør ved den tekniske høyskolen ETH i Zürich. Senere fylte han på med business-utdannelse i Genéve. Etter studiene i Z ürich var han forsøksleder ved et bygningsteknisk forskningsinstitutt tilknyttet høyskolen, før han i 1975 vendte hjem til Norge og oljebransjen. Han hadde ulike stillinger i Aker-gruppen og det finske Fortums norske oljevirksomhet. I 2003 ble han pensjonist, og har siden arbeidet som guide og reiseleder på deltid. Rødners foreldre flyktet tidlig til Sverige. Både deres, besteforeldres, onklenes og tantenes skjebner under krigen preget oppveksten hans. Familien var - og er - aktiv i jødisk menighetsliv, og Rødner bruker inntrykkene derfra i sine beskrivelser av hendelsene under krigen. Han bruker også korrespondansen mellom foreldrene - hundre brev skrevet fra 1943 til 1945 - og dagbøkene til moren fra samme periode som bakgrunnshistorier i boken. Harry Rødner er gift, har to barn og fem barnebarn. Da koronaepidemien gjorde ham arbeidsløs, var det hans sveitsiske hustru som oppfordret ham til å skrive bok om eksilregjeringens og kong Haakons svik mot jødene. Temaet hadde opptatt ham i flere år, og han har samlet mye informasjon om det. Hans karriere som sivilingeniør og siviløkonom er avsluttet. Oppgavene som guide og reiseleder har kommer tilbake. Nå starter han entusiastisk i et nytt yrke: som forfatter. HL: Det norske Holocaust JM: Det norske Holocaust Snublesteiner Slektstreet Av forfatterens fire besteforeldre døde en før krigen, to ble myrdet i holocaust og en overlevde. I familiene Rubinstein og Koklin var det fem søsken i hver familie = 10 søsken: Salomon Rubinstein emigrerte før krigen til Syd-Afrika to søsken Rubinstein (David og Willy) deltok i kampene i april 1940 (Gudbrandsdalen og Valdres) fire søsken Rubinstein (Isidor, Willy, David og Salomon) satt i fangenskap for sin innsats på alliert side tre (Julius, Emil og Isidor) av de ti ble myrdet i holocaust, se Snublesteiner seks flyktet til Sverige, to i november 1941 (Charles og Willy), fire i 1942 (Elsa, Ruth, Gitel og David) tre søsken Rubinstein (Willy, Elsa og David) dro fra Sverige til England for å tjenestegjøre for Norge der De neste generasjonene: tre av søsknene fikk ialt fem barn , hvorav tre lever i 2022 i Sverige og Norge (to født før, en under og to etter krigen) de 10 har fått seks barnebarn , som lever i Syd-Afrika, Israel, England og Norge i 2022 og 10 oldebarn , som lever i Syd-Afrika, Israel, England og Norge i 2022

< Tilbake Intervju med Med Israel for Fred Med Israel for Fred 21. okt. 2022 https://www.youtube.com/watch?v=WXj7QPXg8Ac Siste Neste

< Tilbake Ranet - Da staten ranet jødene NRK 23. aug. 2023 Under andre verdenskrig tar nazistene alt jødene i Norge eier. Etter krigen starter kampen for å få verdiene tilbake, helt uten hjelp fra samfunnet. https://radio.nrk.no/podkast/radiodokumentaren/sesong/da-staten-ranet-joedene/l_0b4340d2-7614-4e44-8340-d27614ce4435 Podkast i tre episoder Nazi-regimet vil utslette jødene – deres liv, kultur og arv. Som et ledd i dette beslaglegger myndighetene alle jødiske verdier. Norske jøder som overlever folkemordet, kommer hjem til ingenting. Når de forsøker å få tilbake det som ble stjålet fra dem, møter de en vegg av motstand. 50 år etter andre verdenskrig, skaper tyveriet av jødenes eiendom bråk. Staten Norge får en sjanse til å rette opp i gammel urett. Siste Neste

< Tilbake En livsfarlig linje Harald Stanghelle 26. nov. 2022 Jødehatet har dype røtter her i Norge. Et faktum som bryter med det norske selvbildet. Og derfor fornektes så ofte. https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/q16xXz/en-livsfarlig-linje Ikke våre egne Diskusjonen om hvem som visste og hva som kunne vært gjort, har vært bitter. For det må huskes at Norge var okkupert. Og det er ingen lett oppgave å fortolke historien i ettertid. I den ferske boken «Sviket» dokumenterer Harry Rødner at mellomkrigstidens antisemittiske holdninger fulgte med på flukten til London. Eksempelvis kunne Trygve Lie – senere FNs generalsekretær – karakterisere Stortingets redningsmann fra aprildagene 1940, C.J. Hambro, som «en eiendommelig blanding av intelligens, jødisk sluhet og ondskap». Selve Donau-deportasjonen ble i eksilregjeringen kort referert som et «utenrikspolitisk anliggende», ifølge Rødner. Mellom linjene ligger at det ikke er våre egne det gjelder. Så hører med også med til historien at flertallet av de rundt 2100 jødene som i 1940 bodde i Norge, kom seg i sikkerhet. Mange grunnet heroisk innsats fra gode landsmenn. Katastrofen er likevel et faktum: 738 norske jøder ble drept i konsentrasjonsleirene. Siste Neste

< Tilbake Norge sviktet jødene allerede på 1930-tallet BJØRN WESTLIE, forfatter og historiker 26. nov. 2022 Når vi nå markerer at det 80 år siden at 529 norske jøder ble sendt ut av landet for å ende i Auschwitz, er det all grunn til å se nærmere på hvordan dette kunne skje. I alt ble 773 jøder sendt til dødsleirer fra Norge. https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/9zkprl/norge-sviktet-joedene-allerede-paa-1930-tallet I min nye bok «Mørke år. Norge og jødene på 1930-tallet», dokumenterer jeg hvor sterk og omfattende hetsen mot jøder var også i årene før Norge ble overfalt av Tyskland. Det må ha bidratt til at det ikke bare var de norske nazistene som bisto den tyske okkupasjonsmakten i deportasjonen av jødene. Også nordmenn som ikke definerte seg som nazister hjalp til da jøder ble arrestert og transportert til Oslo havn. Politifolk, drosjesjåfører, NSB-ansatte og mange andre bidro til at jødene ble arrestert og sendt ut av landet. Nordmenn var også med på at alt det jødene eide, ble stjålet og solgt. Hvordan kunne det skje? Siste Neste