Search Results

< Tilbake Boklansering på Jødisk Museum Jødisk Museum 19. okt. 2022 Hva visste regjeringen og Kongen i eksil om tilintetgjørelsen av de norske jødene? https://www.jodiskmuseumoslo.no/newpage24edc584 Harry Rødners beretning Sviket lanseres 80 år etter den største deportasjonen av jøder fra Norge, med bestemmelsessted Auschwitz. Nå, i 2022, i en stadig mer polarisert og fremmedfiendtlig verden, retter Rødner søkelyset mot hvilket ansvar som ligger hos regjeringer og statsoverhoder. Med belegg i omfattende gjennomgang av dokumenter argumenterer han i Sviket for at regjeringen og Kongen i eksil sviktet i å beskytte de norske jødene under krigen. Rødner presenterer sin bok Sviket, og vil deretter samtale med faglig leder ved museet, Mats Tangestuen Siste Neste

Book launch for The Betrayal by Harry Rødner Bok lansering Sviket av Harry Rødner Sviket av Harry Rødner Hva regjeringen og Kongen i eksil visste om utryddelsen av de norske jødene Bestill boken på Bokstabburet (Sandnes Bokforlag) Harry Rødner dokumenterer i Sviket grundigere enn noen andre at antijudaistiske og antisemittiske holdninger var utbredt i Norge før krigen, og at disse forestillingene fulgte med regjeringen i eksil. Regjeringen i London fikk fram mot sommeren 1942 entydig informasjon om forberedelsene til utryddelsen av jødene, også de norske. Selve Donau-aksjonen ble kort referert i regjeringen som et "utenrikspolitisk anliggende". Gjennom religiøs retorikk beskyldte regjeringens presseorgan Norsk Tiend jødene for svik, og for å forårsake sin egen skjebne. Særlig statsminister Nygaardsvold og utenriksminister Lie var imot enhver særbehandling av jødene. "De hvite bussene" reddet ikke norske jøder. De ble utelatt fra listene som lå til grunn for fanger som skulle bringes ut av Tyskland. 64 internerte norske jøder ble imidlertid hentet fra Berg og Grini til Sverige i begynnelsen av mai 1945. Ved tilbakeføring av beslaglagte formuer etter krigen ble jøder diskriminert. Mer om Sviket Harry Rødner Forfatteren Harry Rødner (født 26. april 1943 i Stockholm) vokste opp på Majorstuen i Oslo etter krigen. Han er gift, har to barn og fem barnebarn. Hans hustru oppfordret ham til å skrive bok om eksilregjeringens og kong Haakons svik mot jødene, et tema som hadde opptatt ham i flere år. Mer om forfatteren Bjørn Meier Scharff Maleri av Vebjørn Sand Bildet på omslaget er malt av kunstneren Vebjørn Sand, og viser Bjørn Meier Scharff da han som to-åring klatrer ombord på bussen 26. november 1942, sammen med andre jødiske kvinner, eldre og barn. Bussturen endte på Utstikker 1 der Donau ventet. Mer om maleriet

< Tilbake Kronikk i VG: Sviket mot de norske jødene Harry Rødner 24. nov. 2022 Vi markerer i disse dager at det er 80 år siden de norske jødene skulle utryddes. Det bør også være en markering av sviket mot dem – eksilregjeringens og kongens svik. https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/rlroB8/sviket-mot-de-norske-joedene 26. november 1942 fraktet skipene «Donau» og «Monte Rosa» 576 norske jøder mot Auschwitz. «Monte Rosa» hadde allerede sendt 21 i døden en uke tidligere. Eksilregjeringen og kong Haakon hadde lenge mottatt rapporter om jødenes skjebne i andre okkuperte land, og at planen var å myrde de norske jødene også. De gjorde ikke noe for å redde dem. Selv etter at jødene fra Donau var sendt til drapsfabrikken motsatte de seg forsøk på å redde de som fortsatt var i live. Tre måneder senere sendte nazistene enda 158 jøder i døden uten at eksilregjeringen tok affære. «Hvite Busser» hentet våren 1945 norske fanger fra konsentrasjonsleirer. Norske myndigheter (og Røde Kors) forholdt seg igjen passive og utelot jøder fra lister over nordmenn som skulle hentes. De få norske jødene som tyskerne ikke hadde rukket å myrde ble i stedet reddet av medfanger. Sviket fra de øverste, frie norske myndigheter har forblitt ihjeltiet eller bagatellisert, tross forsøk på å bringe temaet frem i lyset. Nå, 80 år senere, burde det ikke være slik lenger. Eksilregjeringen holdt øye med hva som foregikk i Norge. «Nyhetsoversikt fra Skandinavia» skrev daglig om NS-regimets ugjerninger. Gjennom diplomatiske forbindelser mottok regjeringen og Kongen rapporter, og de fulgte med i britiske aviser og BBC. Fra andre allierte lands eksilregjeringer og World Jewish Congress fikk de førstehånds kjennskap til jødeutryddelsene. I juni meldte britisk presse at 1 million jøder var myrdet. Rapporter fra svenske forretningsmenn i Polen inneholdt vitneuttalelser, illustrasjoner og fotografier og konkluderte med at alle jøder i de okkuperte områdene skulle myrdes. 3. august hevdet The Times å ha «bevis for at nazistene er fast bestemt på å rense Vest-Europa for alle sine jøder». «Riegner-rapporten» beskrev planlagte tiltak, som bruk av blåsyre og at «alle 3,5 – 4 millioner jøder i land okkupert av Tyskland» skulle tilintetgjøres innen årets utgang. Trygve Lie mottok 17. august en rapport fra Bern om jødeforfølgelsene i okkuperte land: «Det verste er at de franske myndigheter ikke alene forholder sig helt passive overfor disse foreteelser, men endog synes direkte å yde bistand med utrenskningen.» Rapporten avslutter med en anklage mot norsk asylpolitikk før 9. april 1940: «Vi selv har neppe foranledning til å slå oss på brystet, for der var vel ikke mange land i Europa som var mer lukket enn Norge før invasjonen.» Det forestående norske holocaust var gjennom disse og mange andre kilder grundig varslet, slik «nr. 24» Gunnar Sønsteby uttalte til Ragnar Ulstein i 1970: «Ja, vi kom borti dette tre måneder før dette ble iverksatt, og da var det vår 100 prosent oppfatning at jødene ville bli tatt i Norge.» Jødefiendtlige holdninger har lange tradisjoner i Norge. Den norske Kirke er basert på jødehateren Martin Luthers lære, og Grunnloven bestemte at «Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget». Passusen ble fjernet i 1851, men holdningene levde videre – særlig innen det mektige embetsmannsverket. Den religiøse begrunnelsen for jødehat ble erstattet av raseteorier som fikk universell, vitenskapelig anerkjennelse. Det gjaldt å holde den overlegne ariske rasen ren. Stortinget vedtok – mot én stemme – «Lov om adgang til sterilisering m.v.» i 1934. Tyske nazister gjorde antisemittismen til et statsbærende element med uhyrlige konsekvenser. Slik ble det også i Norge under Quisling-regimet. Regjeringen tok med seg sine antisemittiske holdninger i eksil, slik ikke minst uttalelser fra utenriksminister Trygve Lie vitner om. Mens slikt før krigen «bare» fikk følger for asylpolitikken, førte det nå til svik mot en norsk minoritet som var truet med utryddelse. Lie tvang igjennom «likebehandling» og så bort fra at jødene sto i en særstilling. «Likebehandling» til tross, regjeringen forholdt seg ikke bare passiv overfor trusselen mot jødene, men sammenlignet i sitt presseorgan Norsk Tidend jødene som «ikkje forstod Jesus» med «den nazistiske ideologi». Samtidig forsøkte den aktivt å hindre overgrep mot andre grupper. Deportasjonen den 26. november ble umiddelbart kjent og ga store avisoppslag i Sverige. Eksilregjeringen hadde aldri behandlet jødenes utsatte stilling. Dens eneste reaksjon på deportasjonen er innført i møteprotokollen 8. desember: «Referertes en del telegrammer av utenrikspolitisk innhold, bl.a. hva som var foretatt for å søke å hjelpe jødene som utvises fra Norge.» Regjeringen ba legasjonen i Bern «kontakte IRK i Genève og be dem prøve å stanse transportene før de forlot Tyskland». Røde Kors prøvde ikke. Deportasjon til den visse død var nedtonet til «utvisning». Kongehusets medlemmer nevnte ikke de norske jødene i de 27 talene jeg har funnet på nettet fra 1940 – 1945. Det er naturligvis ikke sikkert at en kampanje mot jødeforfølgelsene hadde hjulpet, eller om Haakon hadde erklært at «jeg er også jødenes konge». Men det kunne ha gjort en forskjell, slik det gjorde i Danmark. Og det var deres menneskelige og konstitusjonelle plikt å gjøre alt som sto i deres makt for å forhindre utryddelsen av en minoritet i det okkuperte landet deres. Siste Neste

< Tilbake I slik en natt (Wikipedia) Norsk Film A/S Jar & Sigma 1. okt. 1958 I slik en natt – norsk krigsdrama fra 1958 regissert av Sigval Maartmann-Moe. Hovedrollen ble spilt av Anne-Lise Tangstad. Musikken var ved Øivin Fjeldstad. https://no.wikipedia.org/wiki/I_slik_en_natt Tittelen «I slik en natt» er hentet fra Henrik Wergelands dikt Jøden , og handler om Gestapos jakt på en gruppe jødiske barn i Oslo – og om den dristige aksjonen for å bringe barna i sikkerhet. I november 1942 i det okkuperte Norge kommer en flokk jødiske flyktningebarn i fare, og en ung lege (Anne-Lise Tangstad) prøver å redde dem fra tyskerne. Det blir en dramatisk flukt mot Sverige. Filmen skildrer i dramatisert form noe som virkelig hendte, men er ikke dokumentarisk. Det var flere hjelpere med på flukten, men de er samlet i den unge kvinnelige legens skikkelse. Harry spilte et av barna, Robert I virkeligheten Colbjørn Helanders filmmanuskript bygger på en faktisk hendelse. Høsten 1942 hadde nazistene begynt å sende norske jøder til konsentrasjonsleirer i Tyskland. Imens samlet to norske kvinner de foreldreløse jødiske barna på et barnehjem i Oslo. Men heller ikke her var de trygge. Bare minutter før Gestapo slo til, hadde barna blitt flyttet. Den virkelige redningsaksjonen ble ledet av den tysk-russiske barnepsykologen Nina Meyer Hasvoll og norske Sigrid Helliesen Lund , da barna ved det jødiske barnehjemmet i Oslo ble smuglet over til Sverige høsten 1942, og dermed unnslapp Holocaust . Filmskaperen Nina Grünfelds dokumentarfilm Ninas Barn handler om denne redningsaksjonen Siste Neste

< Tilbake 76: Tønsbergs Holocaust Del 3: Familiene som forsvant Janni Elena Hvidsten Evensen 22. des. 2022 Dette er tredje av fire episoder om familien Koklin fra Tønsberg. https://play.acast.com/s/tb-podden/76-tnsbergs-holocaust-del-3-familiene-som-forsvant Krigen er inne i en brutal fase, det tyske krigsmaskineriet gjør framgang i Europa. Hitlers utpekte nazister har i løpet av tre år perfeksjonert folkemord til å drives på en industriell skala… Time for time får de operere uforstyrret, mens de myrder millioner av mennesker. Nå er det jødene fra Norge sin tur Siste Neste

< Tilbake Lille Idar (1) fra Hønefoss fronter ny bok - malt av Vebjørn Sand Ringerikes Blad 29. nov. 2022 Idar Scharff fra Hønefoss var en av de yngste jødene som ble deportert med Donau til Polen 26. november 1942. Nå er han malt av Vebjørn Sand og fronter Harry Rødner's nye bok Sviket https://www.ringblad.no/lille-idar-1-fra-honefoss-fronter-ny-bok-malt-av-vebjorn-sand/s/5-45-1557008 2022-12-03_Ringerikes_Blad_-_03-12-2022_print .pdf UploadFile_Viewer_Download • 6.70MB Siste Neste

< Tilbake Hilsen fra Statsministeren Regjeringen.no 25. sep. 2022 Statsminister Jonas Gahr Støre gratulerer alle jøder med feiringen av jødisk nyttår, Rosh Hashana. Siste Neste

< Tilbake Da Holocaust kom til Vestfold og Norge – 80 år siden deportasjonen Tønsberg og Færder bibliotek, Blackboxen 26. nov. 2022 Programserie om andre verdenskrig https://tnb.no/hvaskjer/da-holocaust-kom-til-vestfold-og-norge-80-ar-siden-deportasjonen/ Foredrag: Jeg er en som var her Ulla Nachtstern er arkivformidler i Vestfoldmuseene med ansvar for formidlingsopplegget Det angår også deg , som plasserer Holocaust i vår region gjennom enkeltskjebner og steder. Med utgangspunkt i Berg interneringsleir, forteller Ulla om sin morfar, Moritz Nachtstern. Han var en av 34 norske jøder som overlevde deportasjon til Auschwitz. Hennes mormor, Rakel f. Tomsinsky, flyktet til Sverige med mor og søsken ved hjelp av Fredriksens Transport og unnslapp derfor utryddelse. Hør Ullas sterke fortelling om denne historien. Pause Fortellerforestilling: Carl Fredriksens Transport Carl Fredriksens Transport er en musikalsk fortellerforestilling om andre verdenskrigs største redningsaksjon i Norge. Rundt 1000 jøder og motstandsfolk ble fraktet til Sverige i løpet av seks uker i 1942/43. Flyktningene ble i all hemmelighet hentet fra skjulestedene sine til et gartneri på Carl Berner i Oslo. Der ble de gjemt under presenninger på lastebiler som kjørte om natten. Historien kalles «Norges Schindlers liste», men er fortsatt ganske ukjent. Forestillingen følger personer på tre transporter: Den jødiske jenta Sara (Gogo) – hun som elsket å synge Brødrene London – skraphandlerne De to jødiske barna Vera og Tibor Arrangement i samarbeid med Interessegruppen Berg interneringsleir, og Vestfoldmuseene. Siste Neste

< Tilbake Sviket tilgjengelig på Boknett.no Svein Sandnes bokforlag 21. okt. 2022 Kjøp Sviket av Harry Rødner på Boknett.no https://www.boknett.no/Nye-boeker/(bok)/9788293903253 Siste Neste

< Tilbake Anmeldelse: Sterkt om hvordan norske jøder ble sveket Paul Odland 28. nov. 2022 Skjebne: Forfatteren forteller historien om de norske jødnenes skjebne sammenvevet med sin egen og sin egen families historie. Da rykker det hele mye nærmere. https://www.dagen.no/kultur/sterkt-om-hvordan-norske-joder-ble-sveket/ Siste Neste

< Tilbake Artikkel på miff.no Conrad Myrland 21. okt. 2022 Hør mer om den nye boken i MIFFs intervju med Harry Rødner. https://miff.no/norge-og-israel/2022/10/21harry-rodner-kongen-og-eksilregjeringen-svek-de-norske-jodene.htm Siste Neste

< Tilbake 77: Tønsbergs Holocaust: Del 4 Familiene som forsvant Janni Elena Hvidsten Evensen 28. des. 2022 Dette er fjerde og siste episode i podcasten Tønsbergs Holocaust. https://play.acast.com/s/tb-podden/77-tnsbergs-holocaust-del-4-familiene-som-forsvant Krigen ender i en bunker. Det er 30. april 1945. Adolf Hitler setter pistolmunningen mot hodet og trekker av. Drømmen om et raserent Stor-Germania ligger i ruiner, det samme gjør Europa. Tusenvis av liv har gått tapt på slagmarkene. Men da de allierte styrkene rykker inn i fangeleirene blekner grusomhetene de nettopp har overlevd . Tønsbergs gater fylles til randen av feirende mennesker. Med tindrende øyne og strålende smil veiver de det norske flagget fra side til side, mens jubelropene slippes løs. Byen under berget brøler for freden og Norge er et land gledesrus. Hundrevis av frigitte fanger på Berg marsjerer gjennom gatene. Men for mange jøder ble dette er svært annerledes dag. Hør hvordan det går med familien Koklin. Hva som faktisk skjedde med jødene da de blir deportert fra Utstikker 1 i Oslo skal vise seg å bli et lenge lite omtalt kapittel i den norske historien om andre verdenskrig. Men det betyr ikke at antisemittismen var over, selv om tyskerne tapte krigen. Siste Neste