Search Results

< Tilbake Boklansering på Jødisk Museum Jødisk Museum 19. okt. 2022 Hva visste regjeringen og Kongen i eksil om tilintetgjørelsen av de norske jødene? https://www.jodiskmuseumoslo.no/newpage24edc584 Harry Rødners beretning Sviket lanseres 80 år etter den største deportasjonen av jøder fra Norge, med bestemmelsessted Auschwitz. Nå, i 2022, i en stadig mer polarisert og fremmedfiendtlig verden, retter Rødner søkelyset mot hvilket ansvar som ligger hos regjeringer og statsoverhoder. Med belegg i omfattende gjennomgang av dokumenter argumenterer han i Sviket for at regjeringen og Kongen i eksil sviktet i å beskytte de norske jødene under krigen. Rødner presenterer sin bok Sviket, og vil deretter samtale med faglig leder ved museet, Mats Tangestuen https://video.wixstatic.com/video/570ebe_616c3bb5012644b68bf5a76d8f469d9f/360p/mp4/file.mp4 Siste Neste

< Tilbake En samfunnsengasjert familie og holocaust Thomas Nilsen 15. nov. 2021 Hundre år etter at Norge fikk sin egen grunnlov, giftet Benjamin Koklin seg med Ida Becker. De to hadde utvandret fra Latvia til Norge noen år tidligere. I Tønsberg skulle de bygge en fremtid for seg og sine fem barn. https://www.871.no/2021/11/15/en-samfunnsengasjert-familie/ Familien Koklin bodde i Grønvolds gate 7 i Tønsberg i 1942, det året norske jøder ble arrestert og deportert. Benjamin Koklin hadde siden 1933 drevet trikotasjeforretning i Fayes gate 3. Benjamin Koklin var fra Latvia. Han giftet seg i 1914 med Ida, født Becker, også hun fra Latvia. Ida kom til Norge i 1897 og Benjamin i 1910. De fikk tre barn mens de bodde i Kragerø, Charles (1914), Gitel (1917)og Ruth (1919). Mens Julius (1923) og Emil Georg (1925) kom til verden da familien bodde i Oslo. Emil Georg var sannsynligvis bare ett eller to år da familien flyttet til Tønsberg. Han hadde lagt seg opp nok sparepenger til å kunne åpne sin egen forretning. Om forretningen på dette stedet fortalte datteren Ruth Koklin, senere Rødner, dette i et intervju i 1985: Det var en trikotasjeforretning, og tidvis herreekvipering. Den startet i Nedre Langgate (35), på hjørnet der nede, på det andre hjørnet lå Magnus Jakobsen. Så gikk ikke det så bra, det var i 1927. Så ble han bestyrer av en annen forretning, i Storgaten, ikke så langt fra Vinmonopolet. Det het Magasin Norge og var en herreekvipering. Men så gikk han som drev denne konkurs, og så sto vi der. Eieren av Magasin Norge hadde for øvrig forretninger over hele Sør-Norge. Men på en eller annen måte fikk pappa åpnet en forretning i Fayesgate nummer 3. Hentet fra boken “Familiene som forsvant” 1930-årene var en lykkelig tid for familien Koklin. Foreldrene var opptatt av at barna skulle bli en del av det norske samfunnet, og norsk litteratur var en del av familiens fritidssyssel. I tillegg var barna svært engasjert i ulike lag og foreninger, og var med i amatørteater. Charles Koklin fikk etter hvert et stort nettverk som aktiv i avholdsbevegelsen og i Unge Venstre. Han holdt kontakt med byen og vennene og vendte tilbake til byen flere ganger i årene etter krigen. I forbindelse med Tønsbergs 1100-årsjublieum i 1971, skrev han følgende i en kronikk i Tønsbergs Blad: Fiskebryggen kan vel ingen tønsberggensere glemme! Det var alltid like spennende å studere all den levende fisken som svømte omkring i fiskekummene hos de forskjellige fiskerhandlerne. Ferskere fisk kunne ingen husmor komme hjem med! Guttedagenes Tønsberg var også badebyen Tønsberg, med sjøbadet ned ved bryggen og Ramberg på Kaldnes-siden og mange fine bademuligheter på Nøtterøy og Tjøme. Det gamle koselige Dampbadet skal heller ikke glemmes i denne forbindelse. Det var en sann fornøyelse å sitte inne i «dampen» og høre de eldres samtaler. Her fikk man høre lokale nyheter og her ble dagens hendelser livlig kommentert. Og «gamle idretten» husker jeg med glede. Der spilte vi fotball etter beste evne, der levde guttedagenes kameratskap i sportslig samvær og spennende lek. Ja, alt dette og meget mer er for meg min barndoms Tønsberg, byen som jeg forlot for tredve år siden, men som jeg alltid vender tilbake til i tankene. Alle inntrykkene, alle minnene fra de hyggelige guttedagene i Norges eldste by bærer man med seg og knytter en for alltid til hjembyen. Tønsbergs Blad 6. juni 1971 Den tyske okkupasjonen førte ikke umiddelbart til noen endring i familiens hverdagsliv, men i 1941 begynte ting å endre seg. Charles og Ruth flyktet til Sverige før deportasjonene pga. tilknytning til eget eller andres illegalt arbeid. Charles hadde flyktet til Sverige allerede i 1941. Han var da sagt opp fra sin stilling i kommunen fordi han var jødisk. Charles hadde dessuten drevet hjelpearbeid for jødiske flyktninger, noe som myndighetene til å følge med på det han foretok seg. Han hjalp blant annet ekteparet Adolf og Betty Berkowitz med å få opphold i Norge i 1937. Ruth var gift med Willy Rubinstein (f. 1911) som flyktet til Sverige høsten 1941. Ruth kom etter sommeren 1942. Tidlig på morgenen 26. oktober 1942 banket tjenestemenn fra Tønsberg politikammer på døren hjemme til familien Koklin i Grønvoldsgate 7. De hadde ordre om å hente Benjamin, Julius og Emil Georg. Bare Emil Georg var hjemme. Han ble ført ut, og transprtert op til Berg interneringsleir. Deretter gikk en tjenestemann gjennom familiens eiendeler. At ble ført på en liste, og gitt en verdi. Da Emil Georg ble arrestert sto faren Julius og Benjamin som var i Oslo ovenfor et umenneskelig valg. Skulle de flykte til Sverige og la Emil Georg bli igjen. De valgte å melde seg til politiet, ble transportert til Berg Interneringsleir, og var der sammen i fangenskap. En måned senere banket det igjen på døren i Grønvoldsgate 7 . Utenfor sto politiet. Moren, Ida, sa hun var alene, gikk for å hente en kåpe og fikk sendt sin datter Gitel ut bakdøren. Hun flykter til sykehuset, den første etappen på veien til Sverige sammen med sin mann. Og friheten. Benjamin ble deportert 26. November med skipet DS Donau. Med på samme transport var også hans kone Ida og de to yngste sønnene. Ved ankomsten til Auschwitz ble både Benjamin, Julius og Emil Georg tatt ut til tvangsarbeid, mens Ida ble sendt direkte i gasskammer. Benjamin ble drept i januar 1943, den eksakte datoen er ukjent. Også Emil Georg gikk til grunne en gang i januar 1943. Julius ble gasset til døde den 14. januar, etter å ha ligget syk på revier (sykestuen) en tid. Siste Neste

< Tilbake Ida Koklin 1887 -1942 Ida Koklin (f. Becker) den 15. juni 1887 i Latvia. Hun kom til Norge i 1897. Hun giftet seg med Benjamin Koklin (f. 1891 i Latvia) og fikk fem barn; Charles (f. 1914), Gitel (f. 1916), Ruth (f. 1919), Julius (f. 1922) og Emil Georg (f. 1925). Familien bodde først i Oslo, men slo seg senere ned i Tønsberg, der Benjamin startet Benjamin Koklins trikotasjebutikk. Ida ble arrestert den 26.november 1942 i familiens hjem. Det var bare hun og datteren Gitel (gift Aasen) som var hjemme. Da Ida skjønte hva som var i ferd med å skje, dyttet hun Gitel ut kjøkkendøra. Ida ble fraktet til Akershuskaia og satt på fangeskipet D/S Donau. Mannen og de to yngstesønnene ble sendt med samme transport. Ved ankomsten til Auschwitz den 1. desember ble Ida sendt direkte i gasskammer og drept. https://www.snublestein.no/Ida-Koklin-f-Becker/p=251/ Fayes gate 3, Tønsberg, Norway

Rubinstein and Koklin history 1906 Rebecca (nee Mendel) and Harry Rubinstein marry in Manchester Having arrived from Libau (Liepāja) in Kurland and Frauenburg (Saldus) in Latvia (ca. 1885), the Rubinstein's move to Kristiania (Norway) a week after the wedding, where they have 5 children (b. 1907-13); Salomon “Solly”, Isidor, Elsa, Willy and David Read More 1914 Ida (nee Becker) and Benjamin Koklin marry in Kristiania Ida arrived from a shtetl outside Riga in Latvia in 1897 and Benjamin from Klikoln in Lithuania in 1910, the Koklins have 5 children (b. 1916-25); Charles, Gitel, Ruth “Lillemor”, Julius and Emil. They initially settle in Kragerø, but later move to Nordstrand (near Kristiania) Read More 1922 Harry Rubinstein is naturalised as Norwegian citizen after a lengthy (antisemitic) bureaucratic process. He established the London-Basaren (like a Poundshop today) and was the Chair of the Synagogue building committee 1920-21 (d. 1931). Isidor boarded 5 years with family friends in Frankfurt am Main, Solly moved to South Africa in 1933, Willy studied law Read More 1927 The Koklin family move to Tønsberg a city of around 10,000 inhabitants (highest % Jews in the country) 60 miles SSW, where they established and managed retail shops specialising in hosiery (knitted goods). Read More 1939 Willy is arrested He is sentenced to 6 months in prison in Germany after being caught smuggling goods for the family friends in Frankfurt. He is released on 28th August and makes his way back to Oslo where he arrives on 1st September and meets Lillemor at the celebrations organised by the Jewish Youth Organisation Read More 1940 Willy and Isidor fight for Norway 9/4: Protecting the fleeing King and government, the Norwegian Army managed to repulse and delay the Germans until they could join up with British and French forces in the north. 29/4: The King and part of his government boarded HMS Glasgow and established a government in Exile from London Read More 1941 Situation for Jews gets worse Charles is dismissed as accountant. 16/3: Lillemor and Willy marry, 19/4: Isidor is arrested for attempting to flee to Scotland, and sentenced to 3.5 years in a German prison. 6/9: Willy’s license to practice law is withdrawn, and 15/11: Charles and Willy flee to Sweden Read More 1942 Norway is Judenrein 19/1: Isidor arrives prison in Germany, Solly fights under Montgomery in North-Africa. 7/6: Lillemor flees to Sweden and is reunited with Willy. 18/9: David flees to Sweden, Solly is captured by the Italians. 26/10: Benjamin, Julius and Emil are arrested, 26/11: Together with Ida they are deported with SS Donau and the parents are gassed on 1/12 on arrival in Auschwitz. Gitel, Elsa and Rebecca flee to Sweden Read More 1943 Jan: Emil and Julius die of frost and exhaustion in Auschwitz Monowitz. Lillemor works for the Norwegian underground in Stockholm. 8/4: Willy flies to London, 26/4: Harry (my father) is born in Sweden. 12/5: Isidor is moved to Auschwitz Monowitz. Oct: David is arrested for espionage in Sweden and sentenced to a year in prison Read More 1944 The tide is turning 6/6: D-Day. 3/10: David is released and expelled from Sweden to England. 21/11: Elsa flies to London Read More 1945 18/1: Isidor departs on the death march from Auschwitz, and is murdered on the way 27/3. 8/5: Peace in Norway. 30/5: Willy flies to Bergen to administer a military depot. 10/12: Willy and Lillemor are reunited in Oslo Read More

< Tilbake Vi må lære av historien HL-Sentret: Ingeborg Vea 29. nov. 2022 «Vi må ikke glemme eller tro at det ikke lenger angår oss», sa statsminister Jonas Gahr Støre da han talte på minnemarkeringen for deportasjonene av jøder fra Norge. https://www.hlsenteret.no/aktuelt/arrangementer/2022/80-ars-markeringen/vi-ma-lere-av-historien.html Siste Neste

< Tilbake Kronikk i VG: Sviket mot de norske jødene Harry Rødner 24. nov. 2022 Vi markerer i disse dager at det er 80 år siden de norske jødene skulle utryddes. Det bør også være en markering av sviket mot dem – eksilregjeringens og kongens svik. https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/rlroB8/sviket-mot-de-norske-joedene 26. november 1942 fraktet skipene «Donau» og «Monte Rosa» 576 norske jøder mot Auschwitz. «Monte Rosa» hadde allerede sendt 21 i døden en uke tidligere. Eksilregjeringen og kong Haakon hadde lenge mottatt rapporter om jødenes skjebne i andre okkuperte land, og at planen var å myrde de norske jødene også. De gjorde ikke noe for å redde dem. Selv etter at jødene fra Donau var sendt til drapsfabrikken motsatte de seg forsøk på å redde de som fortsatt var i live. Tre måneder senere sendte nazistene enda 158 jøder i døden uten at eksilregjeringen tok affære. «Hvite Busser» hentet våren 1945 norske fanger fra konsentrasjonsleirer. Norske myndigheter (og Røde Kors) forholdt seg igjen passive og utelot jøder fra lister over nordmenn som skulle hentes. De få norske jødene som tyskerne ikke hadde rukket å myrde ble i stedet reddet av medfanger. Sviket fra de øverste, frie norske myndigheter har forblitt ihjeltiet eller bagatellisert, tross forsøk på å bringe temaet frem i lyset. Nå, 80 år senere, burde det ikke være slik lenger. Eksilregjeringen holdt øye med hva som foregikk i Norge. «Nyhetsoversikt fra Skandinavia» skrev daglig om NS-regimets ugjerninger. Gjennom diplomatiske forbindelser mottok regjeringen og Kongen rapporter, og de fulgte med i britiske aviser og BBC. Fra andre allierte lands eksilregjeringer og World Jewish Congress fikk de førstehånds kjennskap til jødeutryddelsene. I juni meldte britisk presse at 1 million jøder var myrdet. Rapporter fra svenske forretningsmenn i Polen inneholdt vitneuttalelser, illustrasjoner og fotografier og konkluderte med at alle jøder i de okkuperte områdene skulle myrdes. 3. august hevdet The Times å ha «bevis for at nazistene er fast bestemt på å rense Vest-Europa for alle sine jøder». «Riegner-rapporten» beskrev planlagte tiltak, som bruk av blåsyre og at «alle 3,5 – 4 millioner jøder i land okkupert av Tyskland» skulle tilintetgjøres innen årets utgang. Trygve Lie mottok 17. august en rapport fra Bern om jødeforfølgelsene i okkuperte land: «Det verste er at de franske myndigheter ikke alene forholder sig helt passive overfor disse foreteelser, men endog synes direkte å yde bistand med utrenskningen.» Rapporten avslutter med en anklage mot norsk asylpolitikk før 9. april 1940: «Vi selv har neppe foranledning til å slå oss på brystet, for der var vel ikke mange land i Europa som var mer lukket enn Norge før invasjonen.» Det forestående norske holocaust var gjennom disse og mange andre kilder grundig varslet, slik «nr. 24» Gunnar Sønsteby uttalte til Ragnar Ulstein i 1970: «Ja, vi kom borti dette tre måneder før dette ble iverksatt, og da var det vår 100 prosent oppfatning at jødene ville bli tatt i Norge.» Jødefiendtlige holdninger har lange tradisjoner i Norge. Den norske Kirke er basert på jødehateren Martin Luthers lære, og Grunnloven bestemte at «Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget». Passusen ble fjernet i 1851, men holdningene levde videre – særlig innen det mektige embetsmannsverket. Den religiøse begrunnelsen for jødehat ble erstattet av raseteorier som fikk universell, vitenskapelig anerkjennelse. Det gjaldt å holde den overlegne ariske rasen ren. Stortinget vedtok – mot én stemme – «Lov om adgang til sterilisering m.v.» i 1934. Tyske nazister gjorde antisemittismen til et statsbærende element med uhyrlige konsekvenser. Slik ble det også i Norge under Quisling-regimet. Regjeringen tok med seg sine antisemittiske holdninger i eksil, slik ikke minst uttalelser fra utenriksminister Trygve Lie vitner om. Mens slikt før krigen «bare» fikk følger for asylpolitikken, førte det nå til svik mot en norsk minoritet som var truet med utryddelse. Lie tvang igjennom «likebehandling» og så bort fra at jødene sto i en særstilling. «Likebehandling» til tross, regjeringen forholdt seg ikke bare passiv overfor trusselen mot jødene, men sammenlignet i sitt presseorgan Norsk Tidend jødene som «ikkje forstod Jesus» med «den nazistiske ideologi». Samtidig forsøkte den aktivt å hindre overgrep mot andre grupper. Deportasjonen den 26. november ble umiddelbart kjent og ga store avisoppslag i Sverige. Eksilregjeringen hadde aldri behandlet jødenes utsatte stilling. Dens eneste reaksjon på deportasjonen er innført i møteprotokollen 8. desember: «Referertes en del telegrammer av utenrikspolitisk innhold, bl.a. hva som var foretatt for å søke å hjelpe jødene som utvises fra Norge.» Regjeringen ba legasjonen i Bern «kontakte IRK i Genève og be dem prøve å stanse transportene før de forlot Tyskland». Røde Kors prøvde ikke. Deportasjon til den visse død var nedtonet til «utvisning». Kongehusets medlemmer nevnte ikke de norske jødene i de 27 talene jeg har funnet på nettet fra 1940 – 1945. Det er naturligvis ikke sikkert at en kampanje mot jødeforfølgelsene hadde hjulpet, eller om Haakon hadde erklært at «jeg er også jødenes konge». Men det kunne ha gjort en forskjell, slik det gjorde i Danmark. Og det var deres menneskelige og konstitusjonelle plikt å gjøre alt som sto i deres makt for å forhindre utryddelsen av en minoritet i det okkuperte landet deres. Siste Neste

< Tilbake Stortingsmiddagen 2022: Kongens tale Det Norske Kongehus 27. okt. 2022 "Våre jøder og våre skeive er begge minoriteter i vårt store fellesskap. Begge gruppene har vi, storsamfunnet, et ekstra ansvar for å beskytte." https://www.kongehuset.no/tale.html?tid=216408&sek=26947&scope=0 "Sent i fjor høst besøkte Kronprinsen og jeg den jødiske synagogen i Oslo ved markeringen av hundreårsjubileet for bygningen – som betyr så mye for en liten gruppe mennesker her i Norge. En gruppe mennesker som vi jo vet kunne vært så mye større. Det ble en stund preget av både alvor og humor – som ofte kjennetegner den jødiske historien. Noen måneder senere, natt til 25. juni, opplevde vi den tragiske masseskytingen i Oslo sentrum. Sammen med regjeringen la Kronprinsparet ned blomster ved åstedet, og Kronprinsessen deltok i sørgegudstjenesten. Mange av de menneskene som ble rammet, tilhører også en gruppe hvor alvor og glede går hånd i hånd. Våre jøder og våre skeive er begge minoriteter i vårt store fellesskap. Begge gruppene har vi, storsamfunnet, et ekstra ansvar for å beskytte. Vårt liberale demokrati kjennetegnes av hvordan vi klarer å leve fredelig sammen – selv om vi er forskjellige. Flertallet har ikke alltid rett. Måten vi ivaretar minoritetene våre på, er en lakmustest på hvor godt samfunnet virker." Siste Neste

< Tilbake Markering av novemberpogromene Regjeringen.no 9. nov. 2021 9. november 1938 ble jøder utsatt for systematiske voldshandlinger og angrep fra nazistene i Tyskland og andre tyskokkuperte områder. Det var starten på systematisk jødeforfølgelse som senere utviklet seg til Holocaust. I dag, 83 år senere, markerer vi dagen for å ta avstand fra antisemittisme, rasisme og hat mot minoriteter. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/markering-av-novemberpogromene/id2885948/ – Denne dagen er en viktig påminnelse om antisemittismens ytterste konsekvens. Regjeringen ser med uro på omfanget av rasistiske og andre ytterliggående holdninger i samfunnet. Vi har derfor startet arbeidet med en ekstremismekommisjon som skal gå dypere inn i hvordan og hvorfor ekstremisme oppstår, sier statsminister Jonas Gahr Støre. Statsministeren vil delta under markeringen i Oslo, arrangert av Det Mosaiske Trossamfund i Oslo (DMT) og Antirasistisk senter. Novemberpogromene ("krystallnatten") markeres landet rundt. – Ingen i Norge skal utsettes for hets eller trusler. Regjeringen prioriterer arbeidet mot konspirasjonsteorier og ekstremisme høyt. Vi vil derfor sørge for mer kunnskap og informasjon om hatefulle ytringer og konsekvenser av rasisme og antisemittisme gjennom skoleløpet, sier statsminister Jonas Gahr Støre. Vil arbeide mot konspirasjonsteorier og ekstremisme I Hurdalsplattformen er arbeidet mot konspirasjonsteorier og ekstremisme prioritert høyt. Konspirasjonsteorier stod sentralt i nazistenes ideologi og forestillingsunivers. Konspirasjonsteorier inngår også i dagens ytterliggående ideer og bevegelser, både mot jøder og andre grupper i samfunnet vårt. – Markeringen av novemberpogromene minner oss om hvor viktig det er å bygge et trygt samfunn. Vi må jobbe hver dag for demokrati, menneskerettigheter, mangfold og et livssynsåpent samfunn – og mot antisemittisme, rasisme og netthets. Det er en oppgave for oss alle, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram. Som statsråd har han ansvaret for urfolk og nasjonale minoriteter i Norge. Bakgrunn for markeringen Datoen markerer natten i 1938 da jøder i Tyskland, Østerrike og tyskokkuperte Tsjekkoslovakia ble utsatt for forfølgelser, vold og ødeleggelser. Novemberpogromene innledet en ny fase i nazistenes forfølgelse av Europas jøder, som endte i folkemord. Pogromene var koordinert og igangsatt av det nazistiske regimet. Nazistene ga aksjonen navnet "krystallnatten" på grunn av alt det knuste glasset i gatene. Siden begrepet "krystallnatten" (kristallnacht) ble brukt om hendelsen av overgriperne og lokalbefolkningen i sin samtid, bruker mange i dag begrepet novemberpogromene, for å unngå gjenbruk av nazistisk terminologi. Pogrom er et russisk ord, som betyr «å herje, ødelegge, rive ned med vold». Det blir ofte brukt for å beskrive forfølgelser. Siste Neste

< Tilbake Familien Rubinstein presentert av Harry Rødner MIFF 10. juni 2018 Om Fridtjof Nansen – Londoner-basaren – konkurs – arrestasjon – mannen som bygget en synagoge og ville bli forstander på livstid med rett til å utpeke sin efterfølger og onkelen som ble kremert, men likevel gravlagt på den jødiske gravlunden på Helsfyr https://www.facebook.com/medisraelforfred/videos/10155970020779093/ (Fra Jan Benjamin Rødners 70-årsfest) Siste Neste

< Tilbake Markering av Krystallnatten Antirasistisk Senter 9. nov. 2022 Fakkeltog og markering på Eidsvolls plass https://fb.me/e/5KBChQb8d Oppstart fra Youngstorget 17:45, markering på Eidsvolls plass 18:15-19:00, appeller ved Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Pedersen, leder for foreningen FRI, Inge Alexander Gjestvang, daglig leder for Skeiv Verden, Stephen Adom, daglig leder for Antirasistisk Senter, Hatem Ben Mansour, og representant for Det Mosaiske Trossamfund i Oslo. Nazistenes hat, fiendebilde og forfølgelse rammet både jøder og LHBTI løpet av natten mellom 9. og 10. november i 1938 ble 1400 synagoger brent ned i Tyskland og mer enn 7000 hjem og butikker vandalisert. Offisielt ble 91 jøder drept, og 26 000 ført til konsentrasjonsleirene Buchenwald, Dachau og Sachsenhausen. Holocaust tok livet av 6 millioner jøder, begrunnet med raseideologi og fiendebilde. 2022 er Skeivt kulturår, og Antirasistisk Senter setter også søkelyset på Nazi-Tysklands forfølgelse av LHBT-personer. Forfølgelsen av homofile startet straks etter maktovertakelsen i 1933, og LHBT-personer ble, sammen rom/sinti og mennesker med funksjonsutfordringer, ofre for den samme nazistiske raseideologien som jødene i årene fra 1933 til 1945. Fiendebildet mot homofile var basert på samme raseideologi, og at LHBT var en trussel mot Tysklands og det tyske folks overlevelse. Siste Neste

Arkiv Henrik Beckheim Podcast Harry Rødner - Hva visste egentlig regjeringen og Kongen i eksil om utryddelsen av de norske jødene? Les mer 17. sep. 2025 Ranet - Da staten ranet jødene Under andre verdenskrig tar nazistene alt jødene i Norge eier. Etter krigen starter kampen for å få verdiene tilbake, helt uten hjelp fra samfunnet. Les mer 23. aug. 2023 Foredrag på Fornebu og Lysaker Rotary Klubb Sviket - Hva regjeringen og Kongen i eksil visste om utryddelsen av de norske jødene Les mer 17. apr. 2023 Foredrag på Nesodden Rotaryklubb Max introduserer oss for Harry Rødner, forfatteren av boken «Sviket» om jødeutryddelse i Norge Les mer 13. mars 2023 Harry er gjest i Studio Direkte (TV Visjon Norge) Studio Direkte er TV Visjon Norges flaggskip. Programmet sendes hver dag fra kl. 20.00 og har mange interessante gjester fra hele verden, innslag og musikk. Les mer 2. feb. 2023 Forfatter med sterke påstander om Kong Haakon i ny bok Forfatter Harry Rødner kommer til Studio Direkte 2. februar. I sin nye bok «Sviket» hevder han at verken den norske kongefamilien eller regjeringen var spesielt bekymret for skjebnen til de norske jødene. Les mer 2. feb. 2023 Markering av Den internasjonale Holocaustdagen Vi ønsker velkommen til den nasjonale markeringen av Den internasjonale Holocaustdagen Les mer 27. jan. 2023 77: Tønsbergs Holocaust: Del 4 Familiene som forsvant Dette er fjerde og siste episode i podcasten Tønsbergs Holocaust. Les mer 28. des. 2022 76: Tønsbergs Holocaust Del 3: Familiene som forsvant Dette er tredje av fire episoder om familien Koklin fra Tønsberg. Les mer 22. des. 2022 Bokanmeldelse i Tønsbergs blad Tønsberg-familien Koklins tragiske skjebne danner utgangspunkt for Harry Rødners sviende oppgjør med kong Haakon VII og regjeringen Nygaardsvold. Hvorfor gjorde de ingenting for jødene? Les mer 20. des. 2022 75: Tønsbergs Holocaust Del 2: Familiene som forsvant For familien Koklin i Tønsberg blir hverdagene raskt annerledes. Vi får høre om kjærlighet og trusler, om en helt merkelig forlovelse, og om en hverdag som blir stadig mer krevende. Les mer 15. des. 2022 74: Tønsbergs Holocaust - familiene som forsvant DEL 1 Harry er gjest i TB-podden Les mer 8. des. 2022 Podcast: I samtale om Sviket Samtale med Guri Hjeltnes Les mer 6. des. 2022 Sviket presenteres på HL-Senteret Harry Rødner og HL-senterets direktør, Guri Hjeltnes, samtaler om boken Les mer 5. des. 2022 Vi må lære av historien «Vi må ikke glemme eller tro at det ikke lenger angår oss», sa statsminister Jonas Gahr Støre da han talte på minnemarkeringen for deportasjonene av jøder fra Norge. Les mer 29. nov. 2022 Lille Idar (1) fra Hønefoss fronter ny bok - malt av Vebjørn Sand Idar Scharff fra Hønefoss var en av de yngste jødene som ble deportert med Donau til Polen 26. november 1942. Nå er han malt av Vebjørn Sand og fronter Harry Rødner's nye bok Sviket Les mer 29. nov. 2022 Anmeldelse: Sterkt om hvordan norske jøder ble sveket Skjebne: Forfatteren forteller historien om de norske jødnenes skjebne sammenvevet med sin egen og sin egen families historie. Da rykker det hele mye nærmere. Les mer 28. nov. 2022 Da Holocaust kom til Vestfold og Norge – 80 år siden deportasjonen Programserie om andre verdenskrig Les mer 26. nov. 2022 Norge sviktet jødene allerede på 1930-tallet Når vi nå markerer at det 80 år siden at 529 norske jøder ble sendt ut av landet for å ende i Auschwitz, er det all grunn til å se nærmere på hvordan dette kunne skje. I alt ble 773 jøder sendt til dødsleirer fra Norge. Les mer 26. nov. 2022 Kunstnersamtale med Victor Lind Velkommen til kunstnersamtale med Victor Lind Les mer 26. nov. 2022 En livsfarlig linje Jødehatet har dype røtter her i Norge. Et faktum som bryter med det norske selvbildet. Og derfor fornektes så ofte. Les mer 26. nov. 2022 Invitasjon til minnemarkering på Oslo rådhus Høsten 2022 er det 80 år siden jødene fra Norge ble arrestert og deportert til nazistenes dødsleire. Les mer 24. nov. 2022 Ønskjer 26. november som nasjonal minnedag DONAUDAGEN: 26. november er datoen for Holocaust i Norge, difor bør han bli ein nasjonal minnedag. Det meiner Ervin Kohn, forstandar i Det Mosaiske Trossamfunn. Han får støtte av to andre nestorar på feltet. Les mer 24. nov. 2022 Støre talte på Holocaust-markering Vi må ikke glemme eller tro at det ikke lenger angår oss, var statsminister Jonas Gahr Støres budskap da han talte på minnemarkeringen for den største deportasjonen av jøder fra Norge. Les mer 24. nov. 2022 Støre om 80 år siden jødedeportasjonen: – Dette angår oss også i dag Det er 80 år siden 773 norske jøder ble deportert ut av landet, noe som ble markert i Oslo rådhus torsdag. Dette angår oss også i dag, sier statsministeren. Les mer 24. nov. 2022 Kronikk i VG: Sviket mot de norske jødene Vi markerer i disse dager at det er 80 år siden de norske jødene skulle utryddes. Det bør også være en markering av sviket mot dem – eksilregjeringens og kongens svik. Les mer 24. nov. 2022 Deportasjonsmonumentet i Oslo fredet Monumentet «Et sted for erindring» på Akerhuskaia er fredet av Riksantikvaren. Fredningen skjer i forbindelse med 80-årsmarkeringen av jødedeportasjonen. Les mer 24. nov. 2022 Det norske holocaust Det er viktig å huske på hvor galt det kan gå, hvor langt mennesker og samfunn kan være villige til å gå. Igjen og igjen, skriver Ervin Kohn i dette innlegget. Les mer 10. nov. 2022 Markering av Krystallnatten Fakkeltog og markering på Eidsvolls plass Les mer 9. nov. 2022 Last: Jøder. Ny dokumentarserie 26. november 1942 blir 529 jødiske menn, kvinner og barn sendt med et skip fra Oslo. Hva skjedde med jødene her, i våre gater? Tidsvitner forteller. Les mer 30. okt. 2022 Stortingsmiddagen 2022: Kongens tale "Våre jøder og våre skeive er begge minoriteter i vårt store fellesskap. Begge gruppene har vi, storsamfunnet, et ekstra ansvar for å beskytte." Les mer 27. okt. 2022 Boklansering i DMT Les mer 25. okt. 2022 Sviket tilgjengelig på Boknett.no Kjøp Sviket av Harry Rødner på Boknett.no Les mer 21. okt. 2022 Sviket tilgjengelig på Bokklubben Kjøp Sviket av Harry Rødner på Bokklubben.no Les mer 21. okt. 2022 Intervju med Med Israel for Fred Les mer 21. okt. 2022 Artikkel på miff.no Hør mer om den nye boken i MIFFs intervju med Harry Rødner. Les mer 21. okt. 2022 Boklansering på Jødisk Museum Hva visste regjeringen og Kongen i eksil om tilintetgjørelsen av de norske jødene? Les mer 19. okt. 2022 Last: Jøder. Historien om holocaust i Norge I november er det 80 siden den største politiaksjonen i Norsk historie fant sted, og lasteskipet Donau la fra kai med kurs for de tyske dødsleirene. Søndag 30. oktober er det klart for en ny dokumentarserie om jødenes situasjon i Norge under 2. verdenskrig. Les mer 7. okt. 2022 Hilsen fra Statsministeren Statsminister Jonas Gahr Støre gratulerer alle jøder med feiringen av jødisk nyttår, Rosh Hashana. Les mer 25. sep. 2022 TidsforDRIV sesong 2 – Det angår også deg Historiker Ane Ringheim og tidsvitne Harry Rødner forteller om de forferdelige hendelsene og likvidasjonen av jødiske eiendeler under andre verdenskrig. Les mer 26. nov. 2021

< Tilbake Last: Jøder. Ny dokumentarserie NRK TV 30. okt. 2022 26. november 1942 blir 529 jødiske menn, kvinner og barn sendt med et skip fra Oslo. Hva skjedde med jødene her, i våre gater? Tidsvitner forteller. https://tv.nrk.no/serie/last-joeder I november er det 80 siden den største politiaksjonen i Norsk historie fant sted, og lasteskipet Donau la fra kai med kurs for de tyske dødsleirene. Søndag 30. oktober er det klart for en ny dokumentarserie om jødenes situasjon i Norge under 2. verdenskrig. Episode 1: Nazistene har tatt makten i Tyskland og jødene trakasseres. Liv, Gerd og Siegmund føler seg trygge i fredelige Norge. Men krigen kommer også hit. (1938-1941) Siste Neste