Search Results

< Tilbake Bokanmeldelse i Tønsbergs blad Lars Døvle Larssen 20. des. 2022 Tønsberg-familien Koklins tragiske skjebne danner utgangspunkt for Harry Rødners sviende oppgjør med kong Haakon VII og regjeringen Nygaardsvold. Hvorfor gjorde de ingenting for jødene? https://www.tb.no/sviket-mot-jodene/r/5-76-1955470 Rødner er selv sønn av Ruth «Lillemor» Rødner, født Koklin, ett av de fem barna til Ida og Benjamin Koklin, som bodde i Grønvolds gate ved Gamle Idretten. Lillemor, søsteren Gitel og eldstebroren Charles kom seg over til Sverige under krigen. Foreldrene og de yngre sønnene Julius og Emil Georg ble alle arrestert og deportert til Auschwitz. Her ble Ida og Benjamin drept umiddelbart etter ankomst, mens de to sønnene bukket under i januar 1943. Lillemor var i 1941 blitt gift med den norsk-jødiske advokaten Willy Rubinstein, som også flyktet til Sverige. Her ble sønnen Harry født i april 1943, mens broren Jan Benjamin ble født i Norge tre år etter krigen. Da hadde familien skiftet navn til Rødner. Ingen av Koklin-familien bosatte seg i Tønsberg igjen etter krigen, og det gjorde heller ingen andre av de overlevende jødene herfra, til tross for at Tønsberg før krigen var den norske byen med den største andelen jøder i prosent av befolkningen. Denne høyst personlige historien danner altså bakgrunn for Harry Rødners bok «Sviket», med undertittelen «Hva regjeringen og kongen i eksil visste om utryddelsen av de norske jødene». Fremstillingen bygger på et solid kildearbeid, der forfatteren, bl.a. via regjeringsdokumenter, viser hvordan regjeringen Nygaardsvold ikke omtalte arrestasjonen av jødene i Norge høsten 1942, langt mindre protesterte eller prøvde å legge til rette for flukt. Dette til tross for at de fra flere kilder hadde fått informasjon om at tyskerne var i ferd med å stramme grepet rundt den norsk-jødiske befolkningen. Rødner belegger at regjeringen i London ikke så noen grunn til å opptre annerledes overfor jødene enn overfor resten av befolkningen, selv om de visste at de ble forfulgt på grunn av sin etnisitet.I september 1942 forsøkte regjeringen sågar å begrense den norske flyktningstrømmen til Sverige, både jøder og ikke-jøder. Men på dette tidspunktet var det først og fremst jøder som ville flykte, skriver Rødner. 30. november 1942, dagen da transportskipet «Donau» ankom Stettin med norske jødiske fanger ombord, henstilte den britiske avdelingen av World Jewish Congress til norske eksilmyndigheter om å forsøke å mobilisere til en spesiell redningsaksjon for de norske jødene. Henstillingen ble avslått av utenriksminister Trygve Lie (Ap). I desember 1942, da det egentlig langt på vei var for sent, forsøkte svenske myndigheter å tilby samtlige norske jøder asyl i Sverige, og ba norske eksilmyndigheter om økonomiske garantier for deres opphold. Den norske legasjonsråden i Stockholm mente imidlertid at svenske jøder måtte betale for «sine egne». Rødner forteller også om hvordan svenske og danske myndigheter allerede i 1944 begynte å jobbe med en redningsaksjon for skandinaviske fanger i Tyskland, og hvordan den norske eksilregjeringen forholdt seg passivt også til dette tiltaket. Heller ikke da redningen nærmet seg for de overlevende i 1945, gjorde regjeringen noe for å kartlegge hvilke norske jøder som var blitt deportert og som man følgelig måtte begynne å lete etter, skriver forfatteren. Noen virkelig god oversikt skaffet de seg ikke før etter frigjøringen.«Sviket» er imidlertid noe langt mer enn bokens undertittel forespeiler. Den er også en familiesaga og en beretning om Holocaust i Norge i sin fulle bredde. Rødner vil mye med denne boken, kanskje for mye. Trolig kunne boken vært et enda viktigere bidrag til historien om de norske jødenes skjebne under krigen hvis forfatteren hadde strammet inn og holdt seg tettere til sitt hovedanliggende. Rødner belegger godt nok at London-regjeringen gjorde lite for jødene, men forsøker i for liten grad å fortelle oss hvorfor. Han peker riktignok på at enkelte, bl.a. Trygve Lie, ga uttrykk for antisemittiske holdninger, men disse var, dessverre, ganske utbredt i Norge før krigen. Hvorfor var regjeringen, både før og under krigen, likevel så ekstremt lite sensitive for jødenes særstilling som forfulgt etnisk minoritet?Forfatteren skriver godt og deler raust av sine brede kunnskaper om antisemittisme og jødeforfølgelser på norsk jord, og «Sviket» er av mange grunner vel verd å lese. Samtidig er det vanskelig å fri seg fra tanken på at dette kunne blitt en enda bedre bok hvis forlaget kunne gitt ham sterkere støtte. Siste Neste

< Tilbake En livsfarlig linje Harald Stanghelle 26. nov. 2022 Jødehatet har dype røtter her i Norge. Et faktum som bryter med det norske selvbildet. Og derfor fornektes så ofte. https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/q16xXz/en-livsfarlig-linje Ikke våre egne Diskusjonen om hvem som visste og hva som kunne vært gjort, har vært bitter. For det må huskes at Norge var okkupert. Og det er ingen lett oppgave å fortolke historien i ettertid. I den ferske boken «Sviket» dokumenterer Harry Rødner at mellomkrigstidens antisemittiske holdninger fulgte med på flukten til London. Eksempelvis kunne Trygve Lie – senere FNs generalsekretær – karakterisere Stortingets redningsmann fra aprildagene 1940, C.J. Hambro, som «en eiendommelig blanding av intelligens, jødisk sluhet og ondskap». Selve Donau-deportasjonen ble i eksilregjeringen kort referert som et «utenrikspolitisk anliggende», ifølge Rødner. Mellom linjene ligger at det ikke er våre egne det gjelder. Så hører med også med til historien at flertallet av de rundt 2100 jødene som i 1940 bodde i Norge, kom seg i sikkerhet. Mange grunnet heroisk innsats fra gode landsmenn. Katastrofen er likevel et faktum: 738 norske jøder ble drept i konsentrasjonsleirene. Siste Neste

< Tilbake I slik en natt (Wikipedia) Norsk Film A/S Jar & Sigma 1. okt. 1958 I slik en natt – norsk krigsdrama fra 1958 regissert av Sigval Maartmann-Moe. Hovedrollen ble spilt av Anne-Lise Tangstad. Musikken var ved Øivin Fjeldstad. https://no.wikipedia.org/wiki/I_slik_en_natt Tittelen «I slik en natt» er hentet fra Henrik Wergelands dikt Jøden , og handler om Gestapos jakt på en gruppe jødiske barn i Oslo – og om den dristige aksjonen for å bringe barna i sikkerhet. I november 1942 i det okkuperte Norge kommer en flokk jødiske flyktningebarn i fare, og en ung lege (Anne-Lise Tangstad) prøver å redde dem fra tyskerne. Det blir en dramatisk flukt mot Sverige. Filmen skildrer i dramatisert form noe som virkelig hendte, men er ikke dokumentarisk. Det var flere hjelpere med på flukten, men de er samlet i den unge kvinnelige legens skikkelse. Harry spilte et av barna, Robert I virkeligheten Colbjørn Helanders filmmanuskript bygger på en faktisk hendelse. Høsten 1942 hadde nazistene begynt å sende norske jøder til konsentrasjonsleirer i Tyskland. Imens samlet to norske kvinner de foreldreløse jødiske barna på et barnehjem i Oslo. Men heller ikke her var de trygge. Bare minutter før Gestapo slo til, hadde barna blitt flyttet. Den virkelige redningsaksjonen ble ledet av den tysk-russiske barnepsykologen Nina Meyer Hasvoll og norske Sigrid Helliesen Lund , da barna ved det jødiske barnehjemmet i Oslo ble smuglet over til Sverige høsten 1942, og dermed unnslapp Holocaust . Filmskaperen Nina Grünfelds dokumentarfilm Ninas Barn handler om denne redningsaksjonen Siste Neste

< Tilbake Benjamin Koklin 1891 - 1942 Benjamin Koklin var født den 12. oktober 1891 i Latvia. Han kom til Norge i 1910. Han giftet seg med Ida Becker, f. 1887 i Latvia. Ekteparet fikk fem barn; Charles (f. 1914), Gitel (f. 1916), Ruth (f. 1919), Julius (f. 1922) og Emil Georg (f. 1925). Familien bodde i Tønsberg, der Benjamin drev Benjamin Koklins trikotasjebutikk. Benjamin ble arrestert den 26. oktober 1942 under et besøk i Oslo og satt i fangenskap på Berg utenfor Tønsberg i en måned før han ble deportert med fangeskipet DS Donau. Med på skipet var også hans kone Ida og de to yngste sønnene. Ved ankomsten til Auschwitz ble både Benjamin, Julius og Emil Georg tatt ut til tvangsarbeid, mens Ida ble sendt direkte i gasskammer. Benjamin ble drept i desember 1942, den eksakte datoen er ukjent. Også Emil Georg gikk til grunne en gang i januar 1943. Julius ble gasset til døde den 14. januar, etter å ha ligget syk på revier (sykestuen) en tid. Eldstebroren Charles hadde flyktet til Sverige allerede i 1941. Han var da sagt opp fra sin stilling i kommunen fordi han var jøde. Charles hadde også drevet hjelpearbeid for jødiske flyktninger. Ruth var gift med Willy Rubinstein (f. 1911) som flyktet til Sverige høsten 1941. Ruth kom etter sommeren 1942. Rett før Ida ble arrestert i hjemmet den 26.11.1942, dyttet hun datteren Gitel (gift Aasen) ut kjøkkendøra. Gitel flyktet til Sverige med sin mann etter å ha ligget en tid i dekning. https://www.snublestein.no/Benjamin-Koklin/p=246/ Fayes gate 3, Tønsberg, Norway

< Tilbake Markering av novemberpogromene Regjeringen.no 9. nov. 2021 9. november 1938 ble jøder utsatt for systematiske voldshandlinger og angrep fra nazistene i Tyskland og andre tyskokkuperte områder. Det var starten på systematisk jødeforfølgelse som senere utviklet seg til Holocaust. I dag, 83 år senere, markerer vi dagen for å ta avstand fra antisemittisme, rasisme og hat mot minoriteter. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/markering-av-novemberpogromene/id2885948/ – Denne dagen er en viktig påminnelse om antisemittismens ytterste konsekvens. Regjeringen ser med uro på omfanget av rasistiske og andre ytterliggående holdninger i samfunnet. Vi har derfor startet arbeidet med en ekstremismekommisjon som skal gå dypere inn i hvordan og hvorfor ekstremisme oppstår, sier statsminister Jonas Gahr Støre. Statsministeren vil delta under markeringen i Oslo, arrangert av Det Mosaiske Trossamfund i Oslo (DMT) og Antirasistisk senter. Novemberpogromene ("krystallnatten") markeres landet rundt. – Ingen i Norge skal utsettes for hets eller trusler. Regjeringen prioriterer arbeidet mot konspirasjonsteorier og ekstremisme høyt. Vi vil derfor sørge for mer kunnskap og informasjon om hatefulle ytringer og konsekvenser av rasisme og antisemittisme gjennom skoleløpet, sier statsminister Jonas Gahr Støre. Vil arbeide mot konspirasjonsteorier og ekstremisme I Hurdalsplattformen er arbeidet mot konspirasjonsteorier og ekstremisme prioritert høyt. Konspirasjonsteorier stod sentralt i nazistenes ideologi og forestillingsunivers. Konspirasjonsteorier inngår også i dagens ytterliggående ideer og bevegelser, både mot jøder og andre grupper i samfunnet vårt. – Markeringen av novemberpogromene minner oss om hvor viktig det er å bygge et trygt samfunn. Vi må jobbe hver dag for demokrati, menneskerettigheter, mangfold og et livssynsåpent samfunn – og mot antisemittisme, rasisme og netthets. Det er en oppgave for oss alle, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram. Som statsråd har han ansvaret for urfolk og nasjonale minoriteter i Norge. Bakgrunn for markeringen Datoen markerer natten i 1938 da jøder i Tyskland, Østerrike og tyskokkuperte Tsjekkoslovakia ble utsatt for forfølgelser, vold og ødeleggelser. Novemberpogromene innledet en ny fase i nazistenes forfølgelse av Europas jøder, som endte i folkemord. Pogromene var koordinert og igangsatt av det nazistiske regimet. Nazistene ga aksjonen navnet "krystallnatten" på grunn av alt det knuste glasset i gatene. Siden begrepet "krystallnatten" (kristallnacht) ble brukt om hendelsen av overgriperne og lokalbefolkningen i sin samtid, bruker mange i dag begrepet novemberpogromene, for å unngå gjenbruk av nazistisk terminologi. Pogrom er et russisk ord, som betyr «å herje, ødelegge, rive ned med vold». Det blir ofte brukt for å beskrive forfølgelser. Siste Neste

< Tilbake Jewish Journal: Jews of the Midnight Sun Rabbi Arnold Rachlis 6. jan. 2005 “We’re just wild about Harry” https://jewishjournal.com/culture/travel/10801/ “We’re just wild about Harry” was our pervasive feeling in Norway, because we spent a week with Harry Rodner, a former oil company executive, and now a marvelous guide. Sophisticated and menschlich, Harry’s family contributed the funds for Oslo’s synagogue. Norway is now the richest country per capita in Europe because of North Sea oil and salaries (and expenses) are 30 percent higher than in the rest of Western Europe. Like all good guides, Harry shared more than facts; he told us wonderfully fascinating stories of Norway and its Jews, including his own. Harry introduced us to the Vigeland Sculpture Park — a must — representing 20 years of an artist’s creativity, in which Vigeland evoked powerful images of love and hate — within families, between lovers and in human striving. The National Gallery and Munch Museum were also artistic experiences of the highest order and we realized how little we knew about the cultural contributions of Scandinavia to Western Civilization. Siste Neste

< Tilbake Intervju med Med Israel for Fred Med Israel for Fred 21. okt. 2022 https://www.youtube.com/watch?v=WXj7QPXg8Ac Siste Neste

< Tilbake Det Norske Kongehus: Markerte synagogens 100 år 25. nov. 2021 100-årsmarkeringen er en feiring både av dem som bygget synagogen, synagogelivet og hele det jødiske samfunnet i Norge. https://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=199931&sek=26939 Hans Majestet Kongen og Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen var i dag til stede ved markeringen av 100-årsjubileet til Det mosaiske trossamfunns synagoge i Oslo. Siste Neste

< Tilbake Foredrag på Nesodden Rotaryklubb Rotary Nesodden 13. mars 2023 Max introduserer oss for Harry Rødner, forfatteren av boken «Sviket» om jødeutryddelse i Norge https://nesodden.rotary.no/no/mnet-event/15301#.ZAi3AnbP2zU Harry Rødner (født 26.april 1943 i Stockholm) vokste opp på Majorstuen i Oslo etter krigen. Rødners foreldre flyktet tidlig til Sverige. Både deres, besteforeldrenes, onklenes og tantenes skjebner under krigen preger oppveksten hans. Familien var -og er- aktive i jødiske menighetsliv, og Rødner bruker inntrykkene derfra i sin beskrivelser av hendelsene under krigen. Han bruker også korrespondansen mellom foreldrene -hundre brev skrevet fra 1943 til 1945 - og dagbøkene til moren fra samme periode som bakgrunnshistorier i boken. Det var Rødners sveitsiske hustru som oppfordret Rødner til å skrive bok om eksilregjeringens og kong Haakons svik mot jødene. Temaet hadde opptatt ham i flere år, og han har samlet mye informasjon om dette. Siste Neste

< Tilbake Deportasjonsmonumentet i Oslo fredet NTB 24. nov. 2022 Monumentet «Et sted for erindring» på Akerhuskaia er fredet av Riksantikvaren. Fredningen skjer i forbindelse med 80-årsmarkeringen av jødedeportasjonen. https://www.vl.no/nyheter/2022/11/24/deportasjonsmonumentet-i-oslo-fredet/ Lørdag 26. november er det er det 80 år siden DS Donau satte kursen mot Tyskland med 529 norske jøder om bord. Til sammen ble 773 jøder sendt fra Norge til tilintetgjørelse i løpet av andre verdenskrig. Bare 34 av dem overlevde holocaust. Minnesmerket ved Akershuskaia ble satt opp i 2000 og består av åtte ordinære spisestuestoler i stål. De er plassert både samlet og hver for seg, og representerer både familier, par og de som var alene. Stolene ligner alminnelige pinnestoler som var vanlige i norske hjem på 1940- tallet, men de mangler seter. Riksantikvarens fredning av deportasjonsmonumentet blir gjort i samarbeid med Det mosaiske trossamfunn, Jødisk museum, Oslo kommune og den statlige etaten Kunst i offentlige (KORO), og er et ledd i Riksantikvarens satsing på jødiske kulturminner. På selve fredningsmarkeringen torsdag stilte både statssekretær Alexander Øren Heen fra Klima- og miljødepartementet, riksantikvar Hanna Geiran, Oslos ordfører Marianne Borgen, forstander Ervin Kohn i Det mosaiske trossamfunn og direktør Sigurd Sandmo fra KORO. Av respekt for sabbaten på lørdag ble fredningsmarkeringen gjennomført torsdag, sammen med den øvrige markeringen. Senere torsdag ettermiddag finner det også sted en markering i Oslo rådhus bestående av kulturelle innslag, taler og en panelsamtale. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og rabbiner Michael Melchior taler. Programmet ellers er en blanding av kulturelle innslag, taler og samtaler. Siste Neste

< Tilbake Vi må lære av historien HL-Sentret: Ingeborg Vea 29. nov. 2022 «Vi må ikke glemme eller tro at det ikke lenger angår oss», sa statsminister Jonas Gahr Støre da han talte på minnemarkeringen for deportasjonene av jøder fra Norge. https://www.hlsenteret.no/aktuelt/arrangementer/2022/80-ars-markeringen/vi-ma-lere-av-historien.html Siste Neste

< Tilbake Ida Koklin 1887 -1942 Ida Koklin (f. Becker) den 15. juni 1887 i Latvia. Hun kom til Norge i 1897. Hun giftet seg med Benjamin Koklin (f. 1891 i Latvia) og fikk fem barn; Charles (f. 1914), Gitel (f. 1916), Ruth (f. 1919), Julius (f. 1922) og Emil Georg (f. 1925). Familien bodde først i Oslo, men slo seg senere ned i Tønsberg, der Benjamin startet Benjamin Koklins trikotasjebutikk. Ida ble arrestert den 26.november 1942 i familiens hjem. Det var bare hun og datteren Gitel (gift Aasen) som var hjemme. Da Ida skjønte hva som var i ferd med å skje, dyttet hun Gitel ut kjøkkendøra. Ida ble fraktet til Akershuskaia og satt på fangeskipet D/S Donau. Mannen og de to yngstesønnene ble sendt med samme transport. Ved ankomsten til Auschwitz den 1. desember ble Ida sendt direkte i gasskammer og drept. https://www.snublestein.no/Ida-Koklin-f-Becker/p=251/ Fayes gate 3, Tønsberg, Norway