Search Results

< Tilbake Anmeldelse: Sterkt om hvordan norske jøder ble sveket Paul Odland 28. nov. 2022 Skjebne: Forfatteren forteller historien om de norske jødnenes skjebne sammenvevet med sin egen og sin egen families historie. Da rykker det hele mye nærmere. https://www.dagen.no/kultur/sterkt-om-hvordan-norske-joder-ble-sveket/ Siste Neste

< Tilbake Artikkel på miff.no Conrad Myrland 21. okt. 2022 Hør mer om den nye boken i MIFFs intervju med Harry Rødner. https://miff.no/norge-og-israel/2022/10/21harry-rodner-kongen-og-eksilregjeringen-svek-de-norske-jodene.htm Siste Neste

< Tilbake 77: Tønsbergs Holocaust: Del 4 Familiene som forsvant Janni Elena Hvidsten Evensen 28. des. 2022 Dette er fjerde og siste episode i podcasten Tønsbergs Holocaust. https://play.acast.com/s/tb-podden/77-tnsbergs-holocaust-del-4-familiene-som-forsvant Krigen ender i en bunker. Det er 30. april 1945. Adolf Hitler setter pistolmunningen mot hodet og trekker av. Drømmen om et raserent Stor-Germania ligger i ruiner, det samme gjør Europa. Tusenvis av liv har gått tapt på slagmarkene. Men da de allierte styrkene rykker inn i fangeleirene blekner grusomhetene de nettopp har overlevd . Tønsbergs gater fylles til randen av feirende mennesker. Med tindrende øyne og strålende smil veiver de det norske flagget fra side til side, mens jubelropene slippes løs. Byen under berget brøler for freden og Norge er et land gledesrus. Hundrevis av frigitte fanger på Berg marsjerer gjennom gatene. Men for mange jøder ble dette er svært annerledes dag. Hør hvordan det går med familien Koklin. Hva som faktisk skjedde med jødene da de blir deportert fra Utstikker 1 i Oslo skal vise seg å bli et lenge lite omtalt kapittel i den norske historien om andre verdenskrig. Men det betyr ikke at antisemittismen var over, selv om tyskerne tapte krigen. Siste Neste

< Tilbake Forfatter med sterke påstander om Kong Haakon i ny bok Visjon Norge 2. feb. 2023 Forfatter Harry Rødner kommer til Studio Direkte 2. februar. I sin nye bok «Sviket» hevder han at verken den norske kongefamilien eller regjeringen var spesielt bekymret for skjebnen til de norske jødene. https://visjonnorge.com/nor/2023/01/27/forfatter-med-sterke-pastander-om-kong-haakon-i-ny-bok/ Nazistenes masseutryddelser av jødene er godt dokumentert. Det er også godt kjent at det norske politikorpset bisto nazistene i å arrestere og deportere nordmenn med jødisk bakgrunn.Det er imidlertid mindre kjent hvordan den norske regjeringen og kongefamilien i eksil stilte seg til den kollektive tragedien. Det er en problemstilling forfatter Harry Rødner går løs på i sin nye bok. Kritisk til regjering og kongefamilien I boken «Sviket» mener han å ikke bare dokumentere historien om jødene som både ble deportert fra Norge og plassert i tyske og polske konsentrasjonsleirer for så å bli drept. Men også hvordan det hele skal ha skjedd uten å vekke engasjement fra verken kongehus eller regjering.Han mener også at antijudaistiske og antisemittiske holdninger var utbredt i Norge før krigen, og at dette også satt sitt preg på norske myndigheters holdninger. I boken skriver han at regjeringen kjente godt til «Den endelige løsningen» allerede i 1942. Regjeringen var visstnok av den holdningen at jødene selv hadde forårsaket sin skjebne. Oppfordret av kona Forfatter Harry Rødner er selv av jødisk bakgrunn, og ble født under krigen (1943). Heldigvis for han trakk han sine første åndedrag i Stockholm i nøytrale Sverige. Etter krigen flyttet familien til Majorstuen i Oslo. I dag er han gift, og har to barn og fem barnebarn.Det var hans kone som oppfordret han til å skrive boken som altså blir presentert under «Studio Direkte» 2. februar. Siste Neste

< Tilbake Fritt ord: Tildelinger til større søknadssaker og Norsk journalistikk i september 2021 Fritt ord 17. sep. 2021 https://frittord.no/nb/aktuelt/tildelinger-til-storre-soknadssaker-i-september-2021 Harry Rødner , manusutvikling av boken “En stor bukett visne nelliker”, kr 100 000 "En stor bukett visne nelliker" var arbeidstitlen på "Sviket" Siste Neste

< Tilbake Aftenposten.no: Beskyttet kirken jødene? Harry Rødner 19. okt. 2005 Debatt i Aftenposten.no https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/8JQ1Q/beskyttet-kirken-joedene Jødeutryddelsen. 1800 år kristent jødehat dannet bakgrunnen da nazistene tok skrittet fullt ut: Jødene skulle utryddes. Det lyktes som kjent langt på vei i Europa, der kristendommen var nesten enerådende. De som befalte, planla og utførte udådene var kristne. Claes Tande avviser i sitt leserbrev 12.10. katolsk skyld i jødeutryddelsene. Tvert imot, påstår han, var pavens innsats mot holocaust større enn alle andres tilsammen. Leserbrevet imøtegår Berthold Grünfelds anklager om katolske unnlatelsessynder. Tande tar ikke stilling til at mange katolikker deltok aktivt i utryddelsene, og at de i stor grad fant sted i katolske kjerneområder. Mussolini innførte antijødiske lover i Italia i 1938, mindre enn 70 år efter at jødene hadde sluppet ut av ghettoen. Paven hadde tvunget dem til å bo der med den begrunnelse at det er absurd å la dem bo i nærheten av kirker. Nesten alle paver var antisemitter, og flere av dem støttet jødeutryddelser i stor skala. I 1938 gjorde de ikke det lenger, men noe særlig mer enn halvhjertede protester mot forfølgelser og utryddelser bragte han det ikke til helt til den 16.10.1943. Da var turen kommet til Romas jøder, og Vatikanet åpnet — i siste liten - portene til 150 klostre og religiøse institusjoner. Halvparten av Romas jøder ble reddet. Til gjengjeld bidro Vatikanet sterkt til at mange katolske naziforbrytere kunne flykte efter krigen. Kirkens beskyttelse av jøder mot nazistisk forfølgelse kom sent og var av beskjedent omfang. Når over 80 % av Italias jøder ble reddet, ligger mye av æren hos italieneres motvilje mot byråkratiske prosesser. Massetransporter ble sabotert av enkeltindivider med en samvittighet større enn pliktfølelsen. Her spilte ofte et kristent livssyn en avgjørende rolle.Mange enkeltpersoner, også katolikker, reddet jøder. De er utropt av Yad Vashem-instituttet i Jerusalem som "rettferdige blant nasjonene". Påstandene om en sterk pavelig innsats er imidlertid svært dårlig dokumentert, og bygger i stor grad på hemmelige dokumenter som skal eksistere i Vatikanets arkiver. Sett med pavens øyne var jødedommen foraktelig, men forfølgelse og diskriminering måtte ha omvendelse som mål, ikke fysisk utryddelse. Raselæren ble fordømt, mens man gledet seg over at tusener ble presset til å la seg døpe. En av dem var Romas overrabbiner Zolli.Det burde ikke være så vanskelig for en katolsk prest i dag å erkjenne sin kirkes medskyld i antisemittismen og dens tragiske følger i det 20. århundre. Det tok riktignok lang tid, men takket være pave Johannes 23. og hans efterfølgere er påstandene om jødenes skyld i Jesu død strøket fra liturgien, kirken har påtatt seg skyld for jødeforfølgelser og forholdet mellom de to religionene er normalisert. Ei heller er kristen antisemittisme noe katolsk monopol. Martin Luther hadde f.eks. rabiate meninger om jødene, og 1814-grunnlovens forbud mot jøder var helt i hans ånd. Vi må ikke benekte fortidens dårskap. Men i det store og hele bygger forholdet mellom jøder og kristne efter 1800 år med bitter fiendskap, i dag på gjensidig respekt og samarbeide. Siste Neste

< Tilbake Ønskjer 26. november som nasjonal minnedag Bjørgulv K. Bjåen, journalist 24. nov. 2022 DONAUDAGEN: 26. november er datoen for Holocaust i Norge, difor bør han bli ein nasjonal minnedag. Det meiner Ervin Kohn, forstandar i Det Mosaiske Trossamfunn. Han får støtte av to andre nestorar på feltet. https://www.vl.no/nyheter/2022/11/24/onskjer-26-november-som-nasjonal-minnedag/ Når Norge markerer det som skjedde for 80 år sidan, spør Vårt Land: Bør 26. november 1942 markerast årleg ved at datoen blir ein nasjonal minnedag? – Ja, god idé, seier Ervin Kohn, forstandar i Det Mosaiske Trossamfunn. – Ja, det vil vere på sin plass, meiner Mats Tangestuen, fagleg leiar ved Jødisk Museum i Oslo. – Det er ein god idé, svarar Guri Hjeltnes, direktør for Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter – eller HL-senteret. Samla inn hausten 1942 På laurdag er det 80 år sidan: 26. november 1942, klokka 14.55, gjekk troppetransportskipet D/S «Donau» frå utstikkar 1 nedanfor Akershus festning i Oslo. Om bord var 529 norske jødar. Menn, kvinner, barn. Eldste var 81. Yngste var fire månader. «Det er ikke utenkelig at Gautestad Norheim ender i bispestolen i Bjørgvin» Alle hadde blitt samla inn av norsk politi og tysk tryggingspoliti hausten 1942. Mange menn hadde blitt arrestert 26. oktober, ein månad før deportasjonen. SOLDATFRAKT: Donau ved kai i Oslo. Skipet vart opphaveleg brukt til å frakta tyske soldatar til Norge. ( Festningsverk.no ) Døydde i gasskammeret 30. november, klokka 11.10, la «Donau» til kai i Stettin i Polen. Alle om bord blei sendt vidare til nazistanes største konsentrasjonsleir, Auschwitz-Birkenau sør i Polen. Dagen etter, klokka ni på kvelden, stoppa godstoget jødane på perrongen i dødsleiren. I Auschwitz-Birkenau blei yngre, vaksne menn plukka ut til å bli slavearbeidarar. Kvinner, barn og eldre blei sendt rett i døden. 345 norske jødar blei gassa i hel i Auschwitz denne dagen. Holocaust i Norge Seks millionar jødar blei drepne under andre verdskrig. Frå Norge blei 773 jødar sendt til dødsleirane i Tyskland og Polen. Berre 34 av dei kom tilbake til Norge i live. – Me hadde eit Holocaust i Norge, deportasjonen med «Donau», fortel Ervin Kohn. Han er forstandar i den største jødiske forsamlinga i Norge, Det Mosaiske Trossamfunn. – Difor vil det vere svært bra å få 26. november som ein nasjonal minnedag. Slik kan datoen bli ein dag også majoriteten markerer, ikkje berre den jødiske minoriteten, seier Kohn. Tidsvitna døyr Mats Tangestuen er samd. Han er fagleg leiar ved Jødisk Museum i Oslo. – For 20 år sidan blei 26. november knapt markert i Norge. Så byrja Jødisk Museum å markere dagen med ulike arrangement i 2005. Difor er fleire blitt medvitne om kva som faktisk skjedde denne dagen. Tangestuen trekkjer fram eit anna argument for å gjere 26. november til ein nasjonal minnedag: – Tidsvitna, dei som opplevde hendingane før deportasjonen, blir færre og færre. Han peikar på at ein minnedag også vil kunne ta opp i seg at 1. desember 1942 blei den dagen flest nordmenn mista livet under verdskrigen. Fleire markeringar i år Guri Hjeltnes er direktør på Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter – eller HL-senteret. Ho meiner det er plass på kalenderen til ein ny minnedag. – Den 27. januar markerer Norge den internasjonale Holocaustdagen, han er godt innarbeidd. Å få 26. november som minnedag for deportasjonen av norske jødar, er ein god idé, seier Hjeltnes. Ho peikar på at Jødisk Museum i Oslo og HL-senteret, mellom andre, har markert dagen i fleire år. Hjeltnes minner også om at det kvar 26. november går eit fakkeltog i bydelen Møhlenpris i Bergen. Fakkeltoget og minnemarkeringa er for 11 personar som budde på Møhlenpris og som blei arresterte og deporterte fordi dei var jødar. I Tromsø er det også ei minnemarkering den 26. november, fortel Hjeltnes. Ingen av dei nordnorske jødane som blei sendt til Auschwitz, kom tilbake. Tre viktige datoar – Så det er mange gode grunnar til at 26. november blir ein nasjonal minnedag, meiner HL-senteret-direktør Hjeltnes. Ho seier nasjonen har tre viktige datoar når me skal minne Holocaust i Norge: 26. oktober 1942: Massearrestasjonen av jødiske menn. 26. november 1942: Deportasjonen av jødar. 27. januar: Den internasjonale Holocaustdagen. Minnedagen blei etablert av FN i 2005 som internasjonal minnedag. Til minne om 757 nordmenn Som synlege symbol på Holocaust i Norge, ligg det 757 snublesteinar landet rundt. Små messingplater, ein for kvar norske jøde som mista livet. Dei siste tre blei lagt ned i september i år, ved Akershus festning i Oslo. Snublesteinar er minnesmerke over ofra for nazismen under andre verdskrig og gjev informasjon om kvar einskild person som blei arrestert og ført vekk. Til den visse død. Det var den tyske kunstnaren Gunter Demnig som start minnemarkeringsprosjektet. Jødisk Museum i Oslo henta prosjektet til Norge. Første stein blei lagt ned i 2010. Bad om pussing av snublesteinar I 2019 fekk journalisten og forfattaren Sven Egil Omdal ein idé, etter å ha vandra rundt i Berlin 9. november i fleire år og sett at snublesteinane var nypussa, til minne om Krystallnatta: Lat oss i Norge pusse snublesteinane kvar 26. november, for å minne dagen då «Donau» gjekk frå Oslo med 529 av dei norske jødane om bord. Mange følgde oppmodinga frå Omdal, melde Vårt Land 26. november 2019. – Pussinga av steinane er ei bittelita symbolhandling, sa ei av dei som gjekk ut med pusseutstyr, Ingeborg Dybvig. Siste Neste

< Tilbake TidsforDRIV sesong 2 – Det angår også deg Vestfoldmuseene IKS 26. nov. 2021 Historiker Ane Ringheim og tidsvitne Harry Rødner forteller om de forferdelige hendelsene og likvidasjonen av jødiske eiendeler under andre verdenskrig. https://vestfoldmuseene.no/tidsfordriv-sesong-2-det-angar-ogs%C3%A5-deg I denne episoden snakker vi om likvidasjonen av jødiske eiendeler under andre verdenskrig. Historiker Ane Ringheim og tidsvitne Harry Rødner forteller om de forferdelige hendelsene og likvidasjonen av jødiske eiendeler under andre verdenskrig. Episoden er laget som en markering av deportasjonen av norske jøder 26. november 1942. Dette er tredje og siste del av «Det angår også deg» episodene i TidsforDRIV. De to foregående «Det angår også deg»-episodene finner du i podkastbiblioteket. Siste Neste

< Tilbake Harry er gjest i Studio Direkte (TV Visjon Norge) TV Visjon Norge 2. feb. 2023 Studio Direkte er TV Visjon Norges flaggskip. Programmet sendes hver dag fra kl. 20.00 og har mange interessante gjester fra hele verden, innslag og musikk. https://tvvision.no/serie.php?c=1&p=1542&e=516789 STUDIO DIREKTE Studio Direkte er TV Visjon Norges flaggskip. Programmet sendes hver dag fra kl. 20.00 og har mange interessante gjester fra hele verden, innslag og musikk. Intervju med Harry starter 08:43 Studio Direkte 02.02.2023 Varighet: 01:22:52 Programleder: Arne Pedersen. Gjester: Harry Rødner og Conrad Myrland. Siste Neste

< Tilbake 75: Tønsbergs Holocaust Del 2: Familiene som forsvant Janni Elena Hvidsten Evensen 15. des. 2022 For familien Koklin i Tønsberg blir hverdagene raskt annerledes. Vi får høre om kjærlighet og trusler, om en helt merkelig forlovelse, og om en hverdag som blir stadig mer krevende. https://play.acast.com/s/tb-podden/75-tnsbergs-holocaust-del-2-familiene-som-forsvant Norge er i krig. Vidkun Quisling har kuppet makten og ved utgangen av 1940 kan partiet hans, Nasjonal samling, skilte med 25. 000 nye medlemmer. Raselovene som ble enstemmig vedtatt i den tyske riksdagen i 1935 kommer for alvor til uttrykk, og i takt med krigens opptrapping og propaganda må alle brev inn og ut av Norge gjennom sensuren. Det norske politiet inndrar alle jødenes radioapparater, det norske statspolitiet blir opprettet og hundrevis av Norges jøder vil snart få merke propagandaen fra Berlin på kroppen. Siste Neste

Samtidig med at mennene ble sendt med tog fra Berg om morgenen 26. november, kom en buss og plukket opp kvinner, gamle og barn. Også hans to år gamle bror Bjørn Meier klatret inn i bussen. Alle på listen ble haket av både når de kom på og når de gikk av. De hadde med seg hver sin koffert med klær og mat, og hilste på kjente. ​ Bussturen endte på Utstikker 1 der Donau ventet. Bjørn Meier Scharff Den 26. november 1942 hentet en buss 21 jødiske kvinner, barn og eldre fra distriktene omkring Oslo. Endestasjon: Amerikalinjens kai, der troppetransportskipet Donau ventet på dem. De siste som kom inn på bussen var brødrene Bjørn og Idar Scharff, 2 og 1 år gamle. 5 dager senere ble alle de 21 passasjerene gasset ihjel i utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau. Forfatteren fortalte historien deres til Vebjørn Sand, og han grep den begjærlig. De traff hverandre under en middag etter et besøk i Roseslottet på Frognerseteren i mars 2022. I løpet av de neste månedene lagde han tre utkast. Ett av dem ble til omslaget: Den lille, velstelte gutten som stiger inn i bussen på vei mot tilintetgjørelsen. Han forlangte ingenting for arbeidet med maleriet. Harry Rødner forteller guttens historie i Sviket. Undertittelen antyder tragedien: «Hva regjeringen og Kongen i eksil visste om utryddelsen av de norske jødene». Tre år senere var han like gammel som Bjørn Scharff på vei inn i bussen. Den 10. desember 1945 steg han ombord på et tog på Centralstationen i Stockholm sammen med sin mor og far. De skulle hjem til Norge. De var frie. De levde. Vebjørn Sand Vebjørn Sand, født 1966, er maler, grafiker og prosjektskaper. Han har studert ved Statens Kunstakademi i Oslo, Kunstakademiet i Praha og The Art Students League of New York. Akt, anatomi og portretter er sentrale temaer i Vebjørns arbeid. I senere år har han dedikert seg til å utvikle maleriserier som bruker Andre verdenskrig som basis, inkludert «Scener fra andre verdenskrig – Individets valg» og «Guernica – et vendepunkt». Han har bygget Trollslottet, Keplerstjernen, og har utviklet sin Antarktis serie utover flere ekspedisjoner til Sydpolen. Da Vinci-Bro prosjektet ble reist i is på flere kontinent for å tydeliggjøre klimaforandringer. I 2020 åpnet Roseslottet på Frognerseteren for å fortelle historien om okkupasjonen av Norge og om de grunnleggende prinsippene for demokrati, rettsstat og humanisme som da ble satt ut av kraft. Forfølgelsen av de norske jødene får stor oppmerksomhet i billedserien og antisemittismen, før og under krigen, skildres. Lenker Roseslottet Galleri Sand Norwegian Dreams