< Tilbake 75: Tønsbergs Holocaust Del 2: Familiene som forsvant Janni Elena Hvidsten Evensen 15. des. 2022 For familien Koklin i Tønsberg blir hverdagene raskt annerledes. Vi får høre om kjærlighet og trusler, om en helt merkelig forlovelse, og om en hverdag som blir stadig mer krevende. https://play.acast.com/s/tb-podden/75-tnsbergs-holocaust-del-2-familiene-som-forsvant Norge er i krig. Vidkun Quisling har kuppet makten og ved utgangen av 1940 kan partiet hans, Nasjonal samling, skilte med 25. 000 nye medlemmer. Raselovene som ble enstemmig vedtatt i den tyske riksdagen i 1935 kommer for alvor til uttrykk, og i takt med krigens opptrapping og propaganda må alle brev inn og ut av Norge gjennom sensuren. Det norske politiet inndrar alle jødenes radioapparater, det norske statspolitiet blir opprettet og hundrevis av Norges jøder vil snart få merke propagandaen fra Berlin på kroppen. Siste Neste

< Tilbake Forfatter med sterke påstander om Kong Haakon i ny bok Visjon Norge 2. feb. 2023 Forfatter Harry Rødner kommer til Studio Direkte 2. februar. I sin nye bok «Sviket» hevder han at verken den norske kongefamilien eller regjeringen var spesielt bekymret for skjebnen til de norske jødene. https://visjonnorge.com/nor/2023/01/27/forfatter-med-sterke-pastander-om-kong-haakon-i-ny-bok/ Nazistenes masseutryddelser av jødene er godt dokumentert. Det er også godt kjent at det norske politikorpset bisto nazistene i å arrestere og deportere nordmenn med jødisk bakgrunn.Det er imidlertid mindre kjent hvordan den norske regjeringen og kongefamilien i eksil stilte seg til den kollektive tragedien. Det er en problemstilling forfatter Harry Rødner går løs på i sin nye bok. Kritisk til regjering og kongefamilien I boken «Sviket» mener han å ikke bare dokumentere historien om jødene som både ble deportert fra Norge og plassert i tyske og polske konsentrasjonsleirer for så å bli drept. Men også hvordan det hele skal ha skjedd uten å vekke engasjement fra verken kongehus eller regjering.Han mener også at antijudaistiske og antisemittiske holdninger var utbredt i Norge før krigen, og at dette også satt sitt preg på norske myndigheters holdninger. I boken skriver han at regjeringen kjente godt til «Den endelige løsningen» allerede i 1942. Regjeringen var visstnok av den holdningen at jødene selv hadde forårsaket sin skjebne. Oppfordret av kona Forfatter Harry Rødner er selv av jødisk bakgrunn, og ble født under krigen (1943). Heldigvis for han trakk han sine første åndedrag i Stockholm i nøytrale Sverige. Etter krigen flyttet familien til Majorstuen i Oslo. I dag er han gift, og har to barn og fem barnebarn.Det var hans kone som oppfordret han til å skrive boken som altså blir presentert under «Studio Direkte» 2. februar. Siste Neste

< Tilbake Det norske holocaust Ervin Kohn 10. nov. 2022 Det er viktig å huske på hvor galt det kan gå, hvor langt mennesker og samfunn kan være villige til å gå. Igjen og igjen, skriver Ervin Kohn i dette innlegget. https://www.utrop.no/plenum/ytringer/326795/ FN har fastsatt 27. januar som Den internasjonale holocaustdagen. Den jødiske minoriteten i Norge har en vel så nær tilknytning til datoen 26. november, som i år markeres den 24. november fordi den 26. faller på den ukentlige hviledagen sabbat. Den 26. november var datoen da DS Donau la fra kai med 532 jødiske mennesker ombord. Siste Neste

Introduction Hi, my name is Ruben, and I am going to tell the contrasting story of two brothers during the second world war, my grandfather Willy and his brother Isidor. One managed to escape and survive, the other was arrested, deported to Auschwitz and murdered by the Nazis. I’m going to tell you how the Holocaust started with anti-Jewish racism and led to the state sponsored genocide of 2/3rds of Europe’s Jews. What started with lies and wrongly blaming the Jews for everything that was wrong, was followed by gradually increasing restrictions on Jewish life, leading to the extermination of whole communities across Europe, including the tiny Jewish community in Norway from where Willy and Isidor came. The Rubinstein's before the War 1 So let’s start with how they ended up in Norway. All four of my great-grandparents on my father’s side came originally from an area in the Russian Empire called Pale of Settlement, in what today is an area that stretches from Lithuania and Latvia in the north, through Belarus, Poland, Moldova and Russia to Ukraine in the south. This was a specific western region of the Russian Empire where Jews had been allowed to live. My great-grandparents Rebecca and Harry Rubinstein fled with many others, following the devastating waves of Pogroms targeting hundreds of Jewish communities and assaulting and killing thousands of Jews. They met in Manchester and married in 1906, but moved to Norway’s capital Kristiania (which changed name to Oslo in 1925) a week after the wedding. There they had five children (born between 1907-13); Salomon “Solly”, Isidor, Elsa, Willy (my grandfather) and David. The Rubinstein's before the War 2 Rebecca and Harry established “Londoner Basar”, which was inspired by Marks & Spencer’s successful Penny Bazaar on Cheetham Hill Road, and it proved a great success in Norway too. By 1915 they had made a small fortune, and could afford to move out to a large villa they called “Elsaborg” after their middle daughter, in the fashionable suburbs being developed along the tram line going up to Holmenkollen, the ski area overlooking Oslo. They had a live-in childminder, a gardener to tend the large garden and vegetable patch, and even a goat, who provided Willy goat milk for his weak heart. https://moneyweek.com/409468/28-september-1894-marks-and-spencer-opens-its-first-penny-bazaar The Rubinstein's before the War 3 The children grew up in a loving home, and with nature on their doorstep. They loved the outdoors and sports both in the warm summers and cold Norwegian winters. The family and some of the older children spent the summer holidays with family friends in Frankfurt in Germany, Isidor even stayed and went to boarding school there for almost 6 years. The whole family were active in the growing Jewish community, and when they wanted to build a synagogue in 1918, Harry was appointed chairman of the building committee, since he provided the money for most of the building works. However, disaster struck the family when Harry (their father) died in 1931, and the business collapsed when they lost their savings. While grieving, the family had to sell the grand villa and they moved into a rented flat. Isidor came back from Frankfurt and two years travelling around Canada. He stayed for a while to help out and got a business degree, but then got restless finding it difficult to get a good job and left again looking for work in the US and in South Africa, even spending a season as a whaler in the Antarctic ocean. https://www.dmt.oslo.no/en/home/ The rise of antisemitism The number of Jews who settled in Norway, like Willy and Isidor’s parents, following the Pogroms in Russia increased around the turn of the Century, but by 1910 the community still only counted less than 1,000 members. However, antisemitic attitudes in Norway and in Europe in general grew stronger. In 1929 a new law was introduced by the Norwegian Parliament that banned the Jewish method of slaughter that still remains in place today. Parliament also adopted racial hygiene laws in 1934, a year before the Nazis introduced the Nuremberg Laws in Germany. These laws defined the “Nordic race” with their stereotypical tall, blonde and blue-eyed features, and imposed restrictions on unwanted “others”, including people with mental illnesses, Travelers and Jews. Willy read and heard a lot about the situation in Germany, which was getting worse by the day, but the shocking events of the 9th November 1938, also known as Kristallnacht, made him realise that he needed to do something. In Germany 30,000 Jews had been attacked and hounded through the streets, then arrested and taken to concentration camps. Hundreds of synagogues and Jewish businesses were torched and plundered in country-wide riots. Jewish children were removed from all German schools, and Jews had to pay an extra 20% tax to pay for their own repairs. In Norway, many Norwegians sympathised with the German Jews and believed that it could never happen in Norway. But at the same time, politicians and officials warned against allowing Jewish refugees entry to Norway, especially after the failed Evian conference in July 1938 had resulted in no country in the world accepting Jewish refugees. The US was limiting immigration, even turning away ships of refugees returning them to Europe where some of them were murdered by the Nazis. By 1939 the British were also limiting Jewish immigration to Mandatory Palestine. Several humanitarian organisations were working desperately to assist the mainly Jewish refugees in the Nazi-occupied territories. Kindertransport was an organised rescue effort that managed to bring almost 10,000 Jewish children to the UK, and Nansen’s Aid rescued hundreds to Norway. https://hmd.org.uk/resource/9-november-1938-kristallnacht-2/ Willy is arrested In February 1939, Willy flew to Berlin where he met with the last remaining member of the family-friends from Frankfurt. The other members of the family had managed to flee to London, but had had to give up all their valuables and belongings. Willy, who was 27 at the time, was travelling on the train from Berlin to Hamburg, when German police raided it. To avoid drawing attention to himself, Willy tried to stuff the fur coat down the toilet, which was only a hole in the floor. It didn’t help and he was arrested. After a brief trial, he was sentenced to six months in jail in North Germany for attempted smuggling. His defence lawyer tried to appeal the sentence, but instead lost his licence to practise law because he was Jewish. Willy was released after completing his sentence on 28th August and made his way back by train to Copenhagen in Denmark, and then took the ferry to Oslo, where he arrived on 1st September - the day Germany invaded Poland and the war broke out. Family, friends and members of the Jewish Youth Organisation welcomed Willy back on the pier in Oslo as a hero, with Norwegian flags and cheers of “Willy! Willy!”. They gathered in the evening to hear about Willy’s experience, and afterwards the men enjoyed cognac and cigars in one room and the women had liqueur and cigarettes in another. Willy was handed a tray of chocolates, which he took to the women and offered them on one condition: One chocolate, one kiss. After a round he declared: “The girl from Tønsberg kissed the best, so I’ll have to invite her on a date!”. He was referring to his future wife and my grandmother Ruth, who was better known as Lillemor. Let’s hear from her (Video) Germany invades Norway On the 9th of April 1940, Nazi Germany invaded Norway. The first wave of 10,000 German commandos on board the flagship Blücher, were tasked with capturing the Norwegian capital, the King and his government. However, Blücher was sunk at Oscarsborg Fortress, which was protecting the access to Oslo by sea, after being hit by two artillery rounds from the 50-year old guns, nicknamed Moses and Aron after the biblical leaders of the Jewish people, and a torpedo. This delay enabled the King, the Royal Family, and the Government with the Norwegian Gold Reserves to evacuate Oslo and flee northwards. Isidor and Willy who were 31 and 28 at the time, immediately volunteered to the Norwegian army; Willy joined the Transport division, and they fought in the battles in Southern Norway. The German ground attack faced pockets of resistance in pursuit of the King and his Government until they could join up with British and French forces in the north. On the 7th June, The King and part of his government boarded HMS Glasgow and established a government in Exile from London. The Christmas tree in Trafalgar Square has been given every year since 1947, as a token of Norwegian gratitude to the people of the UK for their assistance during the war. When the Nazis invaded Norway, they installed the leader of NS, the Norwegian Nazi party, as Minister President. One of his first acts was to ban Jews from entering Norway. They had already started to identify and list Jews back in 1938, and by the end of December 1941 the lists had been expanded and cross-referenced with Jewish organisations who had been ordered to provide membership lists. This information was used by the Police, local governors and the Justice Department to register Jewish-owned property and businesses. https://warfarehistorynetwork.com/article/assault-on-oslo-the-naval-disaster-in-the-drobak-strait/ The situation gets worse for Jews Through 1940 and 1941 the situation for the Jews got worse; some Jews were arrested for political activity, all radios owned by Jews were confiscated and the synagogue in Trondheim was seized and vandalised. Miraculously, the Synagogue in Oslo was used as a storage facility, but remained largely untouched throughout the war. Jews’ identification papers were marked “J” and they were banned from practising medicine, accounting and law, including my grandfather Willy. Despite this, or perhaps because of this, Lillemor and Willy married in March 1941. https://en.wikipedia.org/wiki/The_Holocaust_in_Norway Isidor is arrested [Video] On the 19th April 1941, Isidor was arrested together with five non-Jews. Initially it was Willy who had been arrested, and Isidor had the opportunity to flee, but he turned himself in and Willy was released. They were brutally interrogated and put on a trial that lasted five months for attempting to sail to England. The six defendants were each sentenced to 3½ years in jail and transferred from the Gestapo (Nazi German Secret Police) cells where they had been held during the trial to a prison camp north of Oslo. Willy knew what a German prison meant and having attended the trial with Lillemor, they decided then that they had to get out of Norway as soon as possible. Sweden was still neutral and shared a long land border where a few resistance groups organised guides to take groups through the forests, avoiding German patrols. Willy contacted one of those groups in secret to arrange the trip. He buried silver goods and other valuables in the garden of the childminder who had worked for his parents. Then on the 15th November 1941, Willy fled around 100 km (60 miles) on skis across the border and then by train to Stockholm. After Willy had fled, Lillemor moved to her mother-in-law Rebecca’s apartment in Oslo, to also get ready to flee. She was told to start training for a long hike through thick forest. Fleeing to Sweden On the 7th January 1942, three of the gang including Isidor were transported in chains to Akershus fortress by the port of Oslo. The other three were too ill and were taken to hospital, where one of them died. After 10 days in solitary confinement, Isidor and the other two were loaded onto a transport ship together with another 36 prisoners, which took them across the sea to Denmark. There they were loaded onto a train that took them to a prison camp near Hamburg, where Isidor had to glue up to 1,200 tiny paper bags of washing powder per day. On the 5th June 1942, Lillemor asked her parents to come to Oslo to say goodbye, and she begged them to follow her to Sweden with her younger brother Emil (he was only 16). She took the train southeast from Oslo. A man on the train directed her to take a bus from the next stop to a farmhouse. From there she took a forest path, across a road teeming with German patrols. She stayed at another farm overnight, and the next morning she crossed the border to Sweden with a small suitcase, wading through a stream. On the other side she was greeted with “Welcome to Sweden” (in Swedish), got food and drink, and was then registered as a refugee. Lillemor arrived in Stockholm late on 7th June, greeted by Willy, who had been waiting for her at the station all day, with carnations that had seen better days. The Holocaust in Norway On the 26th October 1942, Norwegian police came to arrest all the male Jews. Willy and Isidor’s younger brother David had fled in September. Only Lillemor’s brother, Emil was at their home when the police came knocking. The father Benjamin and brother Julius (20) were in Oslo and were arrested there, after they had decided that they couldn’t leave Emil on his own while they fled to Sweden. Benjamin, Julius and Emil were sent to a detention camp and the women were instructed to report to the local police station every day. A month later, in the early morning of 26th November, the police came to arrest the women and children too. Lillemor’s sister Gitel managed to escape by her mother kicking her out the back door when the police came to arrest them. She managed to flee and went into hiding in a local hospital where a friendly doctor admitted her and protected her from those looking for her. The mother, Ida, was ordered to board the bus with 20 other Jewish “passengers”, including members of Benjamin’s extended family. The bus arrived in the afternoon at Pier 1 in Oslo harbour, where they met hundreds of other Jews, including the men who had been arrested the month before. That day, Norwegian police under direction of the Gestapo handed over 576 Jewish men, women and children to the SS at the harbour where they were forced onto the transport ships Donau and Monte Rosa. The SS or Schutzstaffel was the paramilitary organisation that was most responsible for the systematic and industrial murder of Jews. In total 767, or just over a third of the registered Jews would be deported this way. After a couple of days sailing through rough weather, the Donau docked in Stettin in what is today Northern Poland. Here the Jews were stuffed onto cattle trains with standing-room only and they arrived in Auschwitz II - Birkenau in the evening of 1st December. There the children, women and elderly including Ida and Benjamin were separated and taken directly to the gas chambers where they were murdered within hours of arrival. Birkenau was an extermination camp where gas chambers had been built by 1944 to kill up to 10,000 people per day. 1.1m people were murdered there; 960k Jews and of them 865k on arrival. Julius and Emil were sent to Auschwitz III - Monowitz, which was the labour camp for the chemical company IG Farben. They didn’t survive the inhumane conditions there and both died within two months of arriving from exhaustion and frost. https://www.theholocaustexplained.org/life-in-nazi-occupied-europe/occupation-case-studies/norway/ Lillemor and Willy in Exile After the reunion with Willy in Stockholm, Lillemor started working for the Norwegian resistance, managing a covert apartment and making sure that the constant stream of agents had everything they needed. Unable to find a satisfactory position himself, Willy got a pass to fly to England on 8th April 1943, where the Norwegian authorities in London sent him to Scotland to join the forces preparing to retake Norway. This was much to Lillemor’s annoyance and frustration as she was 9 months pregnant! Willy wasn’t much soldier-material, he had problems with his wrists, and was often sent to London for treatment and rehabilitation, where he was also hoping to get legal work for the Norwegian Government in Exile. Lillemor gave birth to my father on 26th April 1943, but with little social security for refugees, she struggled with money and accommodation. After a couple of months, Willy started to send money back to Lillemor and she started receiving support from the Norwegian army. Lillemor and Willy sent almost 200 letters and many telegrams to each other over the next 2½ years, each (avg.) 4-page letter often having to go through Swedish, Norwegian and UK censorship. They shared their feelings of being apart, commented on the news, and talked about movies they went to see. Lillemor also kept a diary, where she jotted down her own thoughts and comments, and held imaginary conversations with her son (my father). From prisoner to Jew Isidor wrote 10 letters to his mother Rebecca from prison in North Germany in response to the letters he received from her in Sweden. In one letter Isidor congratulated her on the birth of her grandchild (my father). After over a year, Isidor was transferred to Auschwitz III Monowitz on 12th May 1943. His crime had been upgraded to “being Jewish”, while the others returned to Norway. As the allies advanced from the West and the Red Army from the East, the German SS ordered the destruction of the evidence of atrocities that they had committed. Isidor survived the extreme conditions for 18 months, where the slaves died on average within 2-3 months of arriving. On 18th January 1945, Isidor was ordered, together with around 65,000 remaining prisoners, on what became known as the Death March from Auschwitz. https://www.auschwitz.org/en/history/categories-of-prisoners/jews-in-auschwitz/ Isidor is murdered [Video] After two months of marching and being transported by train from camp to camp, he was murdered by an SS officer on 27th March after asking for water. We know this because in a witness statement provided by a fellow Norwegian Jew, who met Isidor on the cattle train to the last concentration camps. He managed to escape and told the approaching American troops where Isidor’s body was, they found him and buried him. His remains were repatriated in 1950 and buried in the Jewish cemetery in Oslo. Just over a month later, the Germans capitulated in Norway on 8th May 1945, but instead of returning to Stockholm or Oslo, Willy was sent to Bergen (on the west coast of Norway) to administer the military hardware depots left behind. Reuniting and rebuilding 1 Only 26 survivors from the concentration camps and around 500 of those who fled returned to rebuild the Jewish Community in Norway after the war. It was not until 1999 (over 50 years after the war) that they received proper individual and communal compensation, including funds to sustain the Jewish Community in Norway and to form a national museum for tolerance. Today there are around 1,500 Jews in Norway, still well below the 2,173 listed in 1942. The rise of antisemitism is again causing fear in the community, worried that the Government, who have been very hostile to Israel, are ignoring the threats. The synagogues and Jewish cemetery have been vandalised and shot at, and antisemitic language in media and the arts are becoming more common. Reuniting and rebuilding 2 Lillemor was granted a visa to Norway for a week in June, travelling on trains for military personnel to Bergen to meet Willy. Lillemor, young Harry and Willy finally reunited in Oslo 10th December 1945. In January she went back to her hometown Tønsberg where she met her brother Charles and they went around with a police officer to places they suspected had stolen or auctioned goods. They recovered many items, either because Charles as a child had marked everything with his initials (CK) in thick black marker pen, or due to the police local knowledge and auction lists from 1942-43. From Willy and Lillemor’s families; One parent (Harry) died before the war, two (Ida & Benjamin) were murdered in Auschwitz and one (Rebecca) survived Of the ten siblings in both families, one (Salomon) emigrated to South Africa before the war, three (Julius, Emil & Isidor) were murdered and six (Elsa, Willy, David, Charles, Gitel & Lillemor) fled to Sweden and England where they survived Three of the seven surviving siblings had in total five children (including my father), six grandchildren (including me) and ten great-grandchildren (including my children). Only two children, two grand-children and four great-grandchildren live in Norway today, the rest live in South Africa, Israel and the UK Lessons to be learnt The antisemitism that grew in Norway in the years leading up to the Holocaust offers important lessons about prejudice, responsibility, and the dangers of indifference. Back then, negative stereotypes about Jewish people were spread widely, creating a culture of mistrust and "othering." Although Norway’s Jewish community was small, the prejudice they faced paved the way for many Norwegians to turn a blind eye—or even assist—when the Nazis began persecuting Jews during World War II. This period reminds us that harmful beliefs, even when subtly expressed or directed toward small groups, can lead to devastating outcomes if left unchecked. Today, we see similar biases and misinformation targeting various communities around the world. Just as those in Norway could have spoken up against the prejudice they saw, we too can choose to challenge discrimination, advocate for fair treatment, and support those targeted by hate. Recognising the impact of prejudice, no matter how small, helps us build a more inclusive and aware society that resists the cycles of hate that history warns us about. Let Lillemor have the final word and warning [Video]

< Tilbake Kunstnersamtale med Victor Lind HAUGAR KUNSTMUSEUM 26. nov. 2022 Velkommen til kunstnersamtale med Victor Lind https://vestfoldmuseene.no/haugar-kunstmuseum/kunstnersamtale-med-victor-lind Til tross for at han er en av våre mest kompromissløse politiske kunstnere, lar verkene hans seg aldri forstå som politikk alene. Snarere har de en dypt menneskelig, ofte poetisk, grunntone som først og fremst handler om en respekt for individets menneskeverd. Ved å presentere et nøysomt utvalg av kunstnerens verk utforskes nettopp sjiktet mellom disse to kategoriene. Lind er en av etterkrigstidens viktigste norske kunstnere, og han har hatt en stor innflytelse på yngre kunstnerkolleger. Han har en lang historie for å stille ut i Vestfold hvor han allerede helt på begynnelsen av 1960-tallet stilte ut i flere kunstforeninger. På 1970-tallet var han et fremtredende medlem av GRAS-gruppen som stod for en politisk og sosialt bevisst kunst med dype røtter i venstresiden, og med tydelig motstand mot Vietnamkrigen og kapitalkreftenes herjinger. I senere år er Victor Lind kjent for å ha arbeidet med en rekke historier knyttet til behandlingen av de norske jødene under andre verdenskrig, og da ikke minst i forbindelse med det manglende oppgjøret med enkelte av dem som bidro til at norske jøder ble sendt ut av landet og drept i tyske konsentrasjonsleirer. Her står Linds skulpturportrett av politiinspektør Knut Rød i særstilling som et av de mektigste politiske kunstverk i nyere norsk kunsthistorie. Les mer om Victor Lind og utstillingen Friheten må gjestfri være. Samtalen begynner kl. 12.00 og inngår i museumsbilletten. Velkommen! Siste Neste

< Tilbake Sviket tilgjengelig på Bokklubben Svein Sandnes bokforlag 21. okt. 2022 Kjøp Sviket av Harry Rødner på Bokklubben.no https://www.bokklubben.no/andre-verdenskrig/sviket-harry-roedner/produkt.do?produktId=71024189&visanmeldelser=ja Siste Neste

< Tilbake Podcast: I samtale om Sviket Harry Rødner 6. des. 2022 Samtale med Guri Hjeltnes https://open.spotify.com/episode/4GEhchcPeJ0m234uCCSe7m?si=6ixQ-cy-Szu8RYRI2n3WUA I denne episoden, samtaler Harry med direktør Guri Hjeltnes på Holocaust senteret, etter å ha presentert boken til venneforeningen 5. desember 2022. Siste Neste

< Tilbake Sviket tilgjengelig på Boknett.no Svein Sandnes bokforlag 21. okt. 2022 Kjøp Sviket av Harry Rødner på Boknett.no https://www.boknett.no/Nye-boeker/(bok)/9788293903253 Siste Neste

Introduksjon Hei, jeg heter Ruben, og jeg skal fortelle den forskjellige historien om to brødre under andre verdenskrig, min bestefar Willy og hans bror Isidor. Den ene klarte å rømme og overleve, den andre ble arrestert, deportert til Auschwitz og myrdet av nazistene. Jeg skal fortelle deg hvordan Holocaust startet med anti-jødisk rasisme og førte til det statssponserte folkemordet på 2/3 av Europas jøder. Det som startet med løgner og feilaktig skylde på jødene for alt som var galt, ble fulgt av gradvis økende restriksjoner på jødisk liv, noe som førte til utryddelse av hele samfunn over hele Europa, inkludert det lille jødiske samfunnet i Norge der Willy og Isidor kom fra. Rubinstein-familien før krigen 1 Så la oss begynne med hvordan de havnet i Norge. Alle mine fire oldeforeldre på min fars side kom opprinnelig fra et område i det russiske imperiet kalt Pale of Settlement, i det som i dag er et område som strekker seg fra Litauen og Latvia i nord, gjennom Hviterussland, Polen, Moldova og Russland til Ukraina i sør. Dette var en spesifikk vestlig region i det russiske imperiet hvor jøder hadde fått bo. Mine oldeforeldre, Rebecca og Harry Rubinstein, flyktet sammen med mange andre, etter de ødeleggende bølgene av pogromer rettet mot hundrevis av jødiske samfunn og angrep og drepte tusenvis av jøder. De møttes i Manchester og giftet seg i 1906, men flyttet til Norges hovedstad Kristiania (som skiftet navn til Oslo i 1925) en uke etter bryllupet. Der fikk de fem barn (født mellom 1907-13); Salomon “Solly”, Isidor, Elsa, Willy (bestefaren min) og David. Rubinstein-familien før krigen 2 Rebecca og Harry etablerte «Londoner Basar», som var inspirert av Marks & Spencers suksessrike Penny Bazaar på Cheetham Hill Road, og den viste seg å være en stor suksess også i Norge. I 1915 hadde de tjent en liten formue, og hadde råd til å flytte ut til en stor villa de kalte «Elsaborg» etter sin mellomste datter, i de fasjonable forstedene som bygges ut langs trikkelinjen opp til Holmenkollen, skiområdet med utsikt over Oslo. De hadde en innboende dagmamma, en gartner til å stelle den store hagen og grønnsaksplassen, og til og med en geit, som ga Willy geitemelk for hans svake hjerte. https://moneyweek.com/409468/28-september-1894-marks-and-spencer-opens-its-first-penny-bazaar Rubinstein-familien før krigen 3 Barna vokste opp i et kjærlig hjem, og med naturen rett utenfor døren. De elsket friluftsliv og sport både i varme somre og kalde norske vintre. Familien og noen av de større barna tilbrakte sommerferien med familievenner i Frankfurt i Tyskland, Isidor gikk også på internatskole der i nesten 6 år. Hele familien var aktive i det voksende jødiske samfunnet, og da de ønsket å bygge en synagoge i 1918, ble Harry utnevnt til formann i byggekomiteen, siden han skaffet pengene til det meste av byggearbeidene. Imidlertid rammet en katastrofe familien da Harry (faren deres) døde i 1931, og virksomheten kollapset da de mistet sparepengene sine. Mens de sørget, måtte familien selge den store villaen og de flyttet inn i en leid leilighet. Isidor kom tilbake fra Frankfurt og reiste to år rundt i Canada. Han ble en stund for å hjelpe og tok en handelsutdanning, men ble så rastløs da han fant det vanskelig å få en god jobb og dro igjen på jakt etter arbeid i USA og Sør-Afrika, og tilbrakte til og med en sesong som hvalfanger i Antarktis hav. https://www.dmt.oslo.no/en/home/ Fremveksten av antisemittisme Antallet jøder som slo seg ned i Norge, i likhet med Willy og Isidors foreldre, etter pogromene i Russland økte rundt århundreskiftet, men innen 1910 telte samfunnet fortsatt bare under 1000 medlemmer. Imidlertid ble antisemittiske holdninger i Norge og i Europa generelt sterkere. I 1929 ble det innført en ny lov av Stortinget som forbød den jødiske slaktingsmetoden som fortsatt er på plass i dag. Parlamentet vedtok også lover om rasehygiene i 1934, et år før nazistene innførte Nürnberg-lovene i Tyskland. Disse lovene definerte den "nordiske rasen" med sine stereotype høye, blonde og blåøyde trekk, og påla restriksjoner på uønskede "andre", inkludert mennesker med psykiske lidelser, reisende og jøder. Willy leste og hørte mye om situasjonen i Tyskland, som ble verre for hver dag, men de sjokkerende hendelsene den 9. november 1938, også kjent som Krystallnatten, fikk ham til å innse at han trengte å gjøre noe. I Tyskland hadde 30 000 jøder blitt angrepet og jaget gjennom gatene, deretter arrestert og ført til konsentrasjonsleire. Hundrevis av synagoger og jødiske virksomheter ble tent og plyndret i landsomfattende opptøyer. Jødiske barn ble fjernet fra alle tyske skoler, og jøder måtte betale 20 % ekstra skatt for å betale for sine egne reparasjoner. I Norge sympatiserte mange nordmenn med de tyske jødene og mente at det aldri kunne skje i Norge. Men samtidig advarte politikere og embetsmenn mot å tillate jødiske flyktninger innreise til Norge, spesielt etter at den mislykkede Evian-konferansen i juli 1938 hadde resultert i at ingen land i verden tok imot jødiske flyktninger. USA begrenset immigrasjonen, og avviste til og med skip med flyktninger som returnerte dem til Europa hvor noen av dem ble myrdet av nazistene. I 1939 begrenset britene også jødisk immigrasjon til obligatorisk Palestina. Flere humanitære organisasjoner jobbet desperat for å hjelpe de hovedsakelig jødiske flyktningene i de nazi-okkuperte områdene. Kindertransport var en organisert redningsinnsats som klarte å bringe nesten 10 000 jødiske barn til Storbritannia, og Nansenhjelpen reddet hundrevis til Norge. https://hmd.org.uk/resource/9-november-1938-kristallnacht-2/ Willy blir arrestert I februar 1939 fløy Willy til Berlin hvor han møtte det siste gjenværende medlemmet av familievennene fra Frankfurt. De andre medlemmene av familien hadde klart å flykte til London, men måtte gi fra seg alle verdisakene og eiendelene sine. Willy, som var 27 på det tidspunktet, reiste med toget fra Berlin til Hamburg, da tysk politi slo til. For å unngå å trekke oppmerksomheten til seg selv, prøvde Willy å stappe pelsfrakken ned på toalettet, som bare var et hull i gulvet. Det hjalp ikke og han ble arrestert. Etter en kort rettssak ble han dømt til seks måneders fengsel i Nord-Tyskland for forsøk på smugling. Forsvarsadvokaten hans prøvde å anke dommen, men mistet i stedet lisensen til å drive advokatvirksomhet fordi han var jøde. Willy ble løslatt etter endt soning den 28. august og reiste tilbake med tog til København i Danmark, og tok deretter fergen til Oslo, hvor han ankom 1. september - den dagen Tyskland invaderte Polen og krigen brøt ut. Familie, venner og medlemmer av Jødisk Ungdomsorganisasjon ønsket Willy velkommen tilbake på brygga i Oslo som en helt, med norske flagg og hurrarop av «Willy! Willy!". De samlet seg om kvelden for å høre om Willys opplevelse, og etterpå nøt mennene konjakk og sigarer i ett rom og kvinnene hadde likør og sigaretter i et annet. Willy fikk overlevert et brett med sjokolade, som han tok til kvinnene og tilbød dem på én betingelse: En sjokolade, ett kyss. Etter en runde erklærte han: «Jenta fra Tønsberg kysset best, så jeg må invitere henne på date!». Han siktet til sin fremtidige kone og min bestemor Ruth, som var bedre kjent som Lillemor. La oss høre fra henne (video) Tyskland invaderer Norge Den 9. april 1940 invaderte Nazi-Tyskland Norge. Den første bølgen av 10.000 tyske kommandosoldater om bord på flaggskipet Blücher, fikk i oppgave å erobre den norske hovedstaden, Kongen og hans regjering. Blücher ble imidlertid senket ved Oscarsborg festning, som beskyttet sjøveien til Oslo, etter å ha blitt truffet av to artillerirunder fra de 50 år gamle kanonene, med kallenavnet Moses og Aron etter de bibelske lederne av det jødiske folk, og en torpedo . Denne forsinkelsen gjorde det mulig for kongen, kongefamilien og regjeringen med de norske gullreservene å evakuere Oslo og flykte nordover. Isidor og Willy som var 31 og 28 på den tiden, meldte seg umiddelbart frivillig til den norske hæren; Willy ble med i Transport-divisjonen, og de kjempet i kampene i Sør-Norge. Det tyske bakkeangrepet møtte lommer av motstand i jakten på kongen og hans regjering inntil de kunne slå seg sammen med britiske og franske styrker i nord. Den 7. juni gikk Kongen og en del av hans regjering om bord i HMS Glasgow og etablerte en regjering i eksil fra London. Juletreet på Trafalgar Square har blitt gitt hvert år siden 1947, som et tegn på norsk takknemlighet til folket i Storbritannia for deres hjelp under krigen. Da nazistene invaderte Norge, innsatte de lederen av NS, det norske nazistpartiet, som ministerpresident. En av hans første handlinger var å forby jøder å komme inn i Norge. De hadde allerede begynt å identifisere og liste jøder tilbake i 1938, og i slutten av desember 1941 var listene utvidet og kryssreferanser med jødiske organisasjoner som hadde blitt beordret til å levere medlemslister. Denne informasjonen ble brukt av politiet, lokale guvernører og justisdepartementet til å registrere jødisk eid eiendom og virksomheter. https://warfarehistorynetwork.com/article/assault-on-oslo-the-naval-disaster-in-the-drobak-strait/ Det blir værre for jødene Gjennom 1940 og 1941 ble situasjonen for jødene verre; noen jøder ble arrestert for politisk aktivitet, alle radioer eid av jøder ble konfiskert og synagogen i Trondheim ble beslaglagt og vandalisert. Mirakuløst nok ble Synagogen i Oslo brukt som lager, men sto stort sett urørt gjennom hele krigen. Jødenes identifikasjonspapirer var merket med «J» og de ble forbudt fra å praktisere medisin, regnskap og jus, inkludert min bestefar Willy. Til tross for dette, eller kanskje på grunn av dette, giftet Lillemor og Willy seg i mars 1941. https://en.wikipedia.org/wiki/The_Holocaust_in_Norway Isidor blir arrestert [Video] Den 19. april 1941 ble Isidor arrestert sammen med fem ikke-jøder. Opprinnelig var det Willy som ble arrestert, og Isidor hadde muligheten til å flykte, men han innga seg selv og Willy ble løslatt. De ble brutalt forhørt og stilt for en rettssak som varte i fem måneder for forsøk på å seile til England. De seks tiltalte ble hver dømt til 3½ års fengsel og overført fra Gestapo-cellene (det nazistiske hemmelige politiet) hvor de ble holdt under rettssaken til en fangeleir nord for Oslo. Willy visste hva et tysk fengsel betydde og etter å ha deltatt i rettssaken med Lillemor, bestemte de seg da for at de måtte ut av Norge så fort som mulig. Sverige var fortsatt nøytralt og delte en lang landegrense der motstandsgrupper organiserte guider for å ta grupper gjennom skogene, og unngikk tyske patruljer. Willy kontaktet en av disse gruppene i hemmelighet for å arrangere turen. Han begravde sølvvarer og andre verdisaker i hagen til dagmammaen som hadde jobbet for foreldrene hans. Så den 15. november 1941 flyktet Willy rundt 100 km (60 miles) på ski over grensen og deretter med tog til Stockholm. Etter at Willy hadde flyktet, flyttet Lillemor til sin svigermor Rebeccas leilighet i Oslo, for også å gjøre seg klar til å flykte. Hun fikk beskjed om å begynne å trene for en lang tur gjennom tett skog. Flykt til Sverige Den 7. januar 1942 ble tre av gjengen inkludert Isidor fraktet i lenker til Akershus festning ved Oslo havn. De tre andre var for syke og ble fraktet til sykehus, hvor en av dem døde. Etter 10 dager på glattcelle ble Isidor og de to andre lastet på et transportskip sammen med ytterligere 36 fanger, som tok dem over havet til Danmark. Der ble de lastet på et tog som tok dem til en fangeleir nær Hamburg, hvor Isidor måtte lime opp til 1200 bittesmå papirposer med vaskepulver per dag. Den 5. juni 1942 ba Lillemor foreldrene om å komme til Oslo for å si farvel, og hun tryglet dem om å følge henne til Sverige sammen med sin yngre bror Emil (han var bare 16). Hun tok toget sørøstover fra Oslo. En mann på toget ba henne ta buss fra neste stopp til et gårdshus. Derfra tok hun en skogssti, over en vei som myldret av tyske patruljer. Hun overnattet på en annen gård, og neste morgen krysset hun grensen til Sverige med en liten koffert og vasset gjennom en bekk. På den andre siden ble hun møtt med «Välkommen till Sverige» (på svensk), fikk mat og drikke, og ble deretter registrert som flyktning. Lillemor ankom Stockholm sent den 7. juni, møtt av Willy, som hadde ventet på henne på stasjonen hele dagen, med nelliker som hadde sett bedre dager. Holocaust i Norge Den 26. oktober 1942 kom norsk politi for å arrestere alle mannlige jøder. Willy og Isidors yngre bror David hadde flyktet i september. Bare Lillemors bror, Emil, var hjemme hos dem da politiet kom og banket på. Faren Benjamin og broren Julius (20) var i Oslo og ble arrestert der, etter at de hadde bestemt seg for at de ikke kunne forlate Emil på egenhånd mens de flyktet til Sverige. Benjamin, Julius og Emil ble sendt til en interneringsleir og kvinnene ble bedt om å melde seg til den lokale politistasjonen hver dag. En måned senere, tidlig på morgenen den 26. november, kom politiet også for å arrestere kvinnene og barna. Lillemors søster Gitel klarte å rømme ved at moren hennes sparket henne ut bakdøren da politiet kom for å arrestere dem. Hun klarte å flykte og gjemte seg på et lokalt sykehus hvor en vennlig lege la henne inn og beskyttet henne mot de som lette etter henne. Moren, Ida, ble beordret til å gå ombord på bussen sammen med 20 andre jødiske «passasjerer», inkludert medlemmer av Benjamins utvidede familie. Bussen ankom på ettermiddagen Pier 1 i Oslo havn, hvor de møtte hundrevis av andre jøder, inkludert mennene som var arrestert måneden før. Den dagen overleverte norsk politi under ledelse av Gestapo 576 jødiske menn, kvinner og barn til SS ved havnen hvor de ble tvunget opp på transportskipene Donau og Monte Rosa. SS eller Schutzstaffel var den paramilitære organisasjonen som var mest ansvarlig for det systematiske og industrielle drap på jøder. Totalt ville 767, eller litt over en tredjedel av de registrerte jødene bli deportert på denne måten. Etter et par dagers seiling gjennom dårlig vær la Donau til kai i Stettin i det som i dag er Nord-Polen. Her ble jødene stappet på godstog med kun ståplass, og de ankom Auschwitz II - Birkenau om kvelden 1. desember. Der ble barna, kvinnene og eldre inkludert Ida og Benjamin separert og ført direkte til gasskamrene hvor de ble myrdet innen et par timer etter ankomst. Birkenau var en utryddelsesleir der gasskamre ble utviklet for å drepe opptil 10 000 mennesker per dag (i 1944). 1,1 millioner mennesker ble myrdet der; 960 000 jøder og av dem 865 000 ved ankomst. Julius og Emil ble sendt til Auschwitz III - Monowitz, som var arbeidsleiren for kjemifirmaet IG Farben. De overlevde ikke de umenneskelige forholdene der, og begge døde innen to måneder etter ankomst av utmattelse og frost. https://www.theholocaustexplained.org/life-in-nazi-occupied-europe/occupation-case-studies/norway/ Lillemor og Willy i eksil Etter gjenforeningen med Willy i Stockholm begynte Lillemor å jobbe for den norske motstandsbevegelsen, hun drev en skjult leilighet og sørget for at den konstante strømmen av agenter hadde alt de trengte. Uten en tilfredsstillende stilling selv, fikk Willy pass til å fly til England 8. april 1943, hvor norske myndigheter i London sendte ham til Skottland for å slå seg sammen med styrkene som forbereder seg på å gjenerobre Norge. Dette var til stor irritasjon og frustrasjon til Lillemor da hun var gravid i 9. måned! Willy var ikke mye soldatmateriell, han hadde problemer med håndleddene, og ble ofte sendt til London for behandling og rehabilitering, hvor han også håpet å få juridisk arbeid for den norske eksilregjeringen. Lillemor fødte min far 26. april 1943, men med lite trygd for flyktninger slet hun med penger og overnatting. Etter et par måneder begynte Willy å sende penger tilbake til Lillemor og hun begynte å få støtte fra den norske hæren. Lillemor og Willy sendte nesten 200 brev og mange telegrammer til hverandre i løpet av de neste 2½ årene, hvor hvert (gjennomsnittlig) 4-siders brev ofte måtte gjennom svensk, norsk og britisk sensur. De delte følelsene av å være fra hverandre, kommenterte nyhetene og snakket om filmer de gikk for å se. Lillemor førte også dagbok, der hun noterte ned sine egne tanker og kommentarer, og holdt imaginære samtaler med sønnen (min far). Fra fange til jøde Isidor skrev 10 brev til sin mor Rebecca fra fengselet i Nord-Tyskland som svar på brevene han mottok fra henne i Sverige. I ett brev gratulerte Isidor henne med fødselen av barnebarnet hennes (min far). Etter over ett år ble Isidor overført til Auschwitz III Monowitz 12. mai 1943. Hans forbrytelse hadde blitt oppgradert til å være jøde, mens de andre returnerte til Norge. Da de allierte rykket frem fra vesten og den røde hæren fra øst, beordret den tyske SS ødeleggelse av bevisene på grusomheter som de hadde begått. Isidor overlevde de ekstreme forholdene i 18 måneder, hvor slavene i gjennomsnitt døde innen 2-3 måneder etter ankomst. Den 18. januar 1945 ble Isidor beordret, sammen med rundt 65 000 gjenværende fanger, på det som ble kjent som Dødsmarsjen fra Auschwitz. https://www.auschwitz.org/en/history/categories-of-prisoners/jews-in-auschwitz/ Isidor blir myrdet [Video] Etter to måneder med marsjering og transport med tog fra leir til leir, ble han myrdet av en SS-offiser 27. mars etter å ha bedt om vann. Dette vet vi fordi i en vitneforklaring gitt av en med norsk jøde, som møtte Isidor på kvegtoget til de siste konsentrasjonsleirene. Han klarte å rømme og fortalte de nærgående amerikanske troppene hvor kroppen til Isidor var, de fant ham og begravde ham. Hans levninger ble repatriert i 1950 og gravlagt på den jødiske kirkegården i Oslo. En drøy måned senere kapitulerte tyskerne i Norge 8. mai 1945, men i stedet for å returnere til Stockholm eller Oslo, ble Willy sendt til Bergen (på vestkysten av Norge) for å administrere de etterlatte militære maskinvaredepotene. Gjenforening og gjenoppbyggelse 2 Lillemor fikk visum til Norge for en uke i juni, og reiste med tog for militært personell til Bergen for å møte Willy. Lillemor, unge Harry og Willy ble endelig gjenforent i Oslo 10. desember 1945. I januar dro hun tilbake til hjembyen Tønsberg hvor hun møtte broren Charles og de dro rundt med en politimann til steder de mistenkte hadde stjålet eller auksjonert varer. De fant mange gjenstander, enten fordi Charles som barn hadde merket alt med initialene (CK) i tykk svart tusj, eller på grunn av politiets lokalkunnskap og auksjonslister fra 1942-43. Fra Willy og Lillemors familier; En forelder (Harry) døde før krigen, to (Ida & Benjamin) ble myrdet i Auschwitz og en (Rebecca) overlevde Av de ti søsken i begge familiene emigrerte en (Salomon) til Sør-Afrika før krigen, tre (Julius, Emil & Isidor) ble myrdet og seks (Elsa, Willy, David, Charles, Gitel & Lillemor) flyktet til Sverige og England hvor de overlevde Tre av de syv gjenlevende søsknene hadde totalt fem barn (inkludert min far), seks barnebarn (inkludert meg) og ti oldebarn (inkludert mine barn). Bare to barn, to barnebarn og fire oldebarn bor i Norge i dag, resten bor i Sør-Afrika, Israel og Storbritannia Gjenforening og gjenoppbyggelse 1 Bare 26 overlevende fra konsentrasjonsleirene og rundt 500 av de som flyktet kom tilbake for å gjenoppbygge det jødiske samfunnet i Norge etter krigen. Det var først i 1999 (over 50 år etter krigen) at de fikk skikkelig individuell og felles kompensasjon, inkludert midler til å opprettholde det jødiske samfunnet i Norge og for å danne et nasjonalt museum for toleranse. I dag er det rundt 1500 jøder i Norge, fortsatt godt under de 2173 som ble oppført i 1942. Fremveksten av antisemittisme skaper igjen frykt i samfunnet, bekymret for at regjeringen, som har vært svært fiendtlig mot Israel, ignorerer truslene. Synagogene og den jødiske kirkegården har blitt vandalisert og skutt på, og antisemittisk språk i media og kunst blir mer vanlig. Lærebudskap Antisemittismen som vokste frem i Norge i årene frem til Holocaust gir viktig lærdom om fordommer, ansvar og farene ved likegyldighet. Den gang ble negative stereotypier om jødiske mennesker spredt vidt, og skapte en kultur med mistillit og «annet». Selv om Norges jødiske samfunn var lite, banet fordommene de møtte veien for mange nordmenn til å lukke øynene – eller til og med hjelpe – da nazistene begynte å forfølge jøder under andre verdenskrig. Denne perioden minner oss om at skadelige overbevisninger, selv når de er subtilt uttrykt eller rettet mot små grupper, kan føre til ødeleggende utfall hvis de ikke kontrolleres. I dag ser vi lignende skjevheter og feilinformasjon rettet mot ulike samfunn rundt om i verden. Akkurat som de i Norge kunne ha talt opp mot fordommene de så, kan også vi velge å utfordre diskriminering, gå inn for rettferdig behandling og støtte de som er målrettet mot hat. Å erkjenne virkningen av fordommer, uansett hvor liten, hjelper oss å bygge et mer inkluderende og bevisst samfunn som motstår syklusene av hat som historien advarer oss om. La Lillemor få siste ord og advarsel [Video]

< Tilbake Benjamin Koklin 1891 - 1942 Benjamin Koklin var født den 12. oktober 1891 i Latvia. Han kom til Norge i 1910. Han giftet seg med Ida Becker, f. 1887 i Latvia. Ekteparet fikk fem barn; Charles (f. 1914), Gitel (f. 1916), Ruth (f. 1919), Julius (f. 1922) og Emil Georg (f. 1925). Familien bodde i Tønsberg, der Benjamin drev Benjamin Koklins trikotasjebutikk. Benjamin ble arrestert den 26. oktober 1942 under et besøk i Oslo og satt i fangenskap på Berg utenfor Tønsberg i en måned før han ble deportert med fangeskipet DS Donau. Med på skipet var også hans kone Ida og de to yngste sønnene. Ved ankomsten til Auschwitz ble både Benjamin, Julius og Emil Georg tatt ut til tvangsarbeid, mens Ida ble sendt direkte i gasskammer. Benjamin ble drept i desember 1942, den eksakte datoen er ukjent. Også Emil Georg gikk til grunne en gang i januar 1943. Julius ble gasset til døde den 14. januar, etter å ha ligget syk på revier (sykestuen) en tid. Eldstebroren Charles hadde flyktet til Sverige allerede i 1941. Han var da sagt opp fra sin stilling i kommunen fordi han var jøde. Charles hadde også drevet hjelpearbeid for jødiske flyktninger. Ruth var gift med Willy Rubinstein (f. 1911) som flyktet til Sverige høsten 1941. Ruth kom etter sommeren 1942. Rett før Ida ble arrestert i hjemmet den 26.11.1942, dyttet hun datteren Gitel (gift Aasen) ut kjøkkendøra. Gitel flyktet til Sverige med sin mann etter å ha ligget en tid i dekning. https://www.snublestein.no/Benjamin-Koklin/p=246/ Fayes gate 3, Tønsberg, Norway

< Tilbake Sviket presenteres på HL-Senteret HL-Senteret 5. des. 2022 Harry Rødner og HL-senterets direktør, Guri Hjeltnes, samtaler om boken https://www.hlsenteret.no/aktuelt/arrangementer/2022/sviket.html Den 26. november 1942 hentet en buss 21 jødiske kvinner, barn og eldre fra distriktene omkring Oslo. Siste stopp var Akershuskaien og DS Donau. De siste som kom inn på bussen var brødrene Bjørn og Idar Scharff, 2 og 1 år gamle.I boken «Sviket. Hva regjeringen og Kongen i eksil visste om utryddelsen av de norske jødene», dokumenterer Harry Rødner at antisemittiske holdninger var utbredt i Norge før krigen, og at disse forestillingene også fulgte med regjeringen i eksil. Rødner presenterer boken, etterfulgt av en samtale med direktør Guri Hjeltnes på HL-senteret.Arrangementet er i regi av HL-senterets venneforening. Siste Neste

< Tilbake 77: Tønsbergs Holocaust: Del 4 Familiene som forsvant Janni Elena Hvidsten Evensen 28. des. 2022 Dette er fjerde og siste episode i podcasten Tønsbergs Holocaust. https://play.acast.com/s/tb-podden/77-tnsbergs-holocaust-del-4-familiene-som-forsvant Krigen ender i en bunker. Det er 30. april 1945. Adolf Hitler setter pistolmunningen mot hodet og trekker av. Drømmen om et raserent Stor-Germania ligger i ruiner, det samme gjør Europa. Tusenvis av liv har gått tapt på slagmarkene. Men da de allierte styrkene rykker inn i fangeleirene blekner grusomhetene de nettopp har overlevd . Tønsbergs gater fylles til randen av feirende mennesker. Med tindrende øyne og strålende smil veiver de det norske flagget fra side til side, mens jubelropene slippes løs. Byen under berget brøler for freden og Norge er et land gledesrus. Hundrevis av frigitte fanger på Berg marsjerer gjennom gatene. Men for mange jøder ble dette er svært annerledes dag. Hør hvordan det går med familien Koklin. Hva som faktisk skjedde med jødene da de blir deportert fra Utstikker 1 i Oslo skal vise seg å bli et lenge lite omtalt kapittel i den norske historien om andre verdenskrig. Men det betyr ikke at antisemittismen var over, selv om tyskerne tapte krigen. Siste Neste