Search Results

< Tilbake Jewish Journal: Jews of the Midnight Sun Rabbi Arnold Rachlis 6. jan. 2005 “We’re just wild about Harry” https://jewishjournal.com/culture/travel/10801/ ! Widget Didn’t Load Check your internet and refresh this page. If that doesn’t work, contact us. Siste Neste

< Tilbake Markering av novemberpogromene Regjeringen.no 9. nov. 2021 9. november 1938 ble jøder utsatt for systematiske voldshandlinger og angrep fra nazistene i Tyskland og andre tyskokkuperte områder. Det var starten på systematisk jødeforfølgelse som senere utviklet seg til Holocaust. I dag, 83 år senere, markerer vi dagen for å ta avstand fra antisemittisme, rasisme og hat mot minoriteter. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/markering-av-novemberpogromene/id2885948/ – Denne dagen er en viktig påminnelse om antisemittismens ytterste konsekvens. Regjeringen ser med uro på omfanget av rasistiske og andre ytterliggående holdninger i samfunnet. Vi har derfor startet arbeidet med en ekstremismekommisjon som skal gå dypere inn i hvordan og hvorfor ekstremisme oppstår, sier statsminister Jonas Gahr Støre. Statsministeren vil delta under markeringen i Oslo, arrangert av Det Mosaiske Trossamfund i Oslo (DMT) og Antirasistisk senter. Novemberpogromene ("krystallnatten") markeres landet rundt. – Ingen i Norge skal utsettes for hets eller trusler. Regjeringen prioriterer arbeidet mot konspirasjonsteorier og ekstremisme høyt. Vi vil derfor sørge for mer kunnskap og informasjon om hatefulle ytringer og konsekvenser av rasisme og antisemittisme gjennom skoleløpet, sier statsminister Jonas Gahr Støre. Vil arbeide mot konspirasjonsteorier og ekstremisme I Hurdalsplattformen er arbeidet mot konspirasjonsteorier og ekstremisme prioritert høyt. Konspirasjonsteorier stod sentralt i nazistenes ideologi og forestillingsunivers. Konspirasjonsteorier inngår også i dagens ytterliggående ideer og bevegelser, både mot jøder og andre grupper i samfunnet vårt. – Markeringen av novemberpogromene minner oss om hvor viktig det er å bygge et trygt samfunn. Vi må jobbe hver dag for demokrati, menneskerettigheter, mangfold og et livssynsåpent samfunn – og mot antisemittisme, rasisme og netthets. Det er en oppgave for oss alle, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram. Som statsråd har han ansvaret for urfolk og nasjonale minoriteter i Norge. Bakgrunn for markeringen Datoen markerer natten i 1938 da jøder i Tyskland, Østerrike og tyskokkuperte Tsjekkoslovakia ble utsatt for forfølgelser, vold og ødeleggelser. Novemberpogromene innledet en ny fase i nazistenes forfølgelse av Europas jøder, som endte i folkemord. Pogromene var koordinert og igangsatt av det nazistiske regimet. Nazistene ga aksjonen navnet "krystallnatten" på grunn av alt det knuste glasset i gatene. Siden begrepet "krystallnatten" (kristallnacht) ble brukt om hendelsen av overgriperne og lokalbefolkningen i sin samtid, bruker mange i dag begrepet novemberpogromene, for å unngå gjenbruk av nazistisk terminologi. Pogrom er et russisk ord, som betyr «å herje, ødelegge, rive ned med vold». Det blir ofte brukt for å beskrive forfølgelser. Siste Neste

< Tilbake Stortingsmiddagen 2022: Kongens tale Det Norske Kongehus 27. okt. 2022 "Våre jøder og våre skeive er begge minoriteter i vårt store fellesskap. Begge gruppene har vi, storsamfunnet, et ekstra ansvar for å beskytte." https://www.kongehuset.no/tale.html?tid=216408&sek=26947&scope=0 "Sent i fjor høst besøkte Kronprinsen og jeg den jødiske synagogen i Oslo ved markeringen av hundreårsjubileet for bygningen – som betyr så mye for en liten gruppe mennesker her i Norge. En gruppe mennesker som vi jo vet kunne vært så mye større. Det ble en stund preget av både alvor og humor – som ofte kjennetegner den jødiske historien. Noen måneder senere, natt til 25. juni, opplevde vi den tragiske masseskytingen i Oslo sentrum. Sammen med regjeringen la Kronprinsparet ned blomster ved åstedet, og Kronprinsessen deltok i sørgegudstjenesten. Mange av de menneskene som ble rammet, tilhører også en gruppe hvor alvor og glede går hånd i hånd. Våre jøder og våre skeive er begge minoriteter i vårt store fellesskap. Begge gruppene har vi, storsamfunnet, et ekstra ansvar for å beskytte. Vårt liberale demokrati kjennetegnes av hvordan vi klarer å leve fredelig sammen – selv om vi er forskjellige. Flertallet har ikke alltid rett. Måten vi ivaretar minoritetene våre på, er en lakmustest på hvor godt samfunnet virker." Siste Neste

< Tilbake Last: Jøder. Historien om holocaust i Norge NRK 7. okt. 2022 I november er det 80 siden den største politiaksjonen i Norsk historie fant sted, og lasteskipet Donau la fra kai med kurs for de tyske dødsleirene. Søndag 30. oktober er det klart for en ny dokumentarserie om jødenes situasjon i Norge under 2. verdenskrig. https://www.nrk.no/presse/last_-joder.-historien-om-holocaust-i-norge-1.16129817 Siste Neste

< Tilbake Isidor Rubinstein 1909-1945 Isidor Rubinstein ble født i Kristiania som ett av fem barn til Rebecca (f. Mindel 1882 i Litauen) og Harry Rubinstein (f. 1878 i Litauen, d. 1931 i Oslo). Isidor vokste opp på Slemdal i Oslo, var handelsutdannet, og dro allerede i 1926 til Canada for å prøve lykken der. Senere dro han, sammen med sin eldre bror Salomon (f. 1907) til Sør-Afrika der han blant annet jobbet i gruvene ved Johannesburg, og deretter ved norske hvalkokeri i Sørishavet. Ved krigens utbrudd var Isidor tilbake i Norge. Under planlegging av flukt til Storbritannia ble han angitt og arrestert av tysk sikkerhetspoliti 19. april 1941. Deretter satt han 7 måneder i Møllergata 19 før han i november samme år ble idømt 4 års tukthus ved tysk krigsrett. I januar 1942 ble han så overført tukthuset Fuhlsbüttel i Hamburg. Ett år senere ble han overført til Auschwitz. I krigens sluttfase ble Isidor Rubinstein skutt og drept under en fangetransport den 27. mars 1945. Rubinsteins grav ble gjenfunnet etter krigen og urnen flyttet hjem til Norge av den norske militærmisjonen. Han er gravlagt på Helsfyr i Oslo. Isidors brødre, Salomon, Willy (f. 1911) og David (f. 1910) var alle aktive i motstandskampen under 2. verdenskrig. David og Willy var begge tilsluttet Skottlandsbrigaden. Salomon kjempet blant annet i slaget om El Alamein (med de Sørafrikanske styrker). Alle overlevde krigen. Isidors mor, Rebecca og søsteren Elsa (f. 1913) klarte å flykte til Sverige i november 1942. https://www.snublestein.no/Isidor-Rubinstein-1909-1945/p=481/ Sorgenfrigata 35, 0365 Oslo, Norway

< Tilbake Foredrag på Nesodden Rotaryklubb Rotary Nesodden 13. mars 2023 Max introduserer oss for Harry Rødner, forfatteren av boken «Sviket» om jødeutryddelse i Norge https://nesodden.rotary.no/no/mnet-event/15301#.ZAi3AnbP2zU Harry Rødner (født 26.april 1943 i Stockholm) vokste opp på Majorstuen i Oslo etter krigen. Rødners foreldre flyktet tidlig til Sverige. Både deres, besteforeldrenes, onklenes og tantenes skjebner under krigen preger oppveksten hans. Familien var -og er- aktive i jødiske menighetsliv, og Rødner bruker inntrykkene derfra i sin beskrivelser av hendelsene under krigen. Han bruker også korrespondansen mellom foreldrene -hundre brev skrevet fra 1943 til 1945 - og dagbøkene til moren fra samme periode som bakgrunnshistorier i boken. Det var Rødners sveitsiske hustru som oppfordret Rødner til å skrive bok om eksilregjeringens og kong Haakons svik mot jødene. Temaet hadde opptatt ham i flere år, og han har samlet mye informasjon om dette. Siste Neste

< Tilbake Last: Jøder. Ny dokumentarserie NRK TV 30. okt. 2022 26. november 1942 blir 529 jødiske menn, kvinner og barn sendt med et skip fra Oslo. Hva skjedde med jødene her, i våre gater? Tidsvitner forteller. https://tv.nrk.no/serie/last-joeder I november er det 80 siden den største politiaksjonen i Norsk historie fant sted, og lasteskipet Donau la fra kai med kurs for de tyske dødsleirene. Søndag 30. oktober er det klart for en ny dokumentarserie om jødenes situasjon i Norge under 2. verdenskrig. Episode 1: Nazistene har tatt makten i Tyskland og jødene trakasseres. Liv, Gerd og Siegmund føler seg trygge i fredelige Norge. Men krigen kommer også hit. (1938-1941) Siste Neste

< Tilbake En samfunnsengasjert familie og holocaust Thomas Nilsen 15. nov. 2021 Hundre år etter at Norge fikk sin egen grunnlov, giftet Benjamin Koklin seg med Ida Becker. De to hadde utvandret fra Latvia til Norge noen år tidligere. I Tønsberg skulle de bygge en fremtid for seg og sine fem barn. https://www.871.no/2021/11/15/en-samfunnsengasjert-familie/ Familien Koklin bodde i Grønvolds gate 7 i Tønsberg i 1942, det året norske jøder ble arrestert og deportert. Benjamin Koklin hadde siden 1933 drevet trikotasjeforretning i Fayes gate 3. Benjamin Koklin var fra Latvia. Han giftet seg i 1914 med Ida, født Becker, også hun fra Latvia. Ida kom til Norge i 1897 og Benjamin i 1910. De fikk tre barn mens de bodde i Kragerø, Charles (1914), Gitel (1917)og Ruth (1919). Mens Julius (1923) og Emil Georg (1925) kom til verden da familien bodde i Oslo. Emil Georg var sannsynligvis bare ett eller to år da familien flyttet til Tønsberg. Han hadde lagt seg opp nok sparepenger til å kunne åpne sin egen forretning. Om forretningen på dette stedet fortalte datteren Ruth Koklin, senere Rødner, dette i et intervju i 1985: Det var en trikotasjeforretning, og tidvis herreekvipering. Den startet i Nedre Langgate (35), på hjørnet der nede, på det andre hjørnet lå Magnus Jakobsen. Så gikk ikke det så bra, det var i 1927. Så ble han bestyrer av en annen forretning, i Storgaten, ikke så langt fra Vinmonopolet. Det het Magasin Norge og var en herreekvipering. Men så gikk han som drev denne konkurs, og så sto vi der. Eieren av Magasin Norge hadde for øvrig forretninger over hele Sør-Norge. Men på en eller annen måte fikk pappa åpnet en forretning i Fayesgate nummer 3. Hentet fra boken “Familiene som forsvant” 1930-årene var en lykkelig tid for familien Koklin. Foreldrene var opptatt av at barna skulle bli en del av det norske samfunnet, og norsk litteratur var en del av familiens fritidssyssel. I tillegg var barna svært engasjert i ulike lag og foreninger, og var med i amatørteater. Charles Koklin fikk etter hvert et stort nettverk som aktiv i avholdsbevegelsen og i Unge Venstre. Han holdt kontakt med byen og vennene og vendte tilbake til byen flere ganger i årene etter krigen. I forbindelse med Tønsbergs 1100-årsjublieum i 1971, skrev han følgende i en kronikk i Tønsbergs Blad: Fiskebryggen kan vel ingen tønsberggensere glemme! Det var alltid like spennende å studere all den levende fisken som svømte omkring i fiskekummene hos de forskjellige fiskerhandlerne. Ferskere fisk kunne ingen husmor komme hjem med! Guttedagenes Tønsberg var også badebyen Tønsberg, med sjøbadet ned ved bryggen og Ramberg på Kaldnes-siden og mange fine bademuligheter på Nøtterøy og Tjøme. Det gamle koselige Dampbadet skal heller ikke glemmes i denne forbindelse. Det var en sann fornøyelse å sitte inne i «dampen» og høre de eldres samtaler. Her fikk man høre lokale nyheter og her ble dagens hendelser livlig kommentert. Og «gamle idretten» husker jeg med glede. Der spilte vi fotball etter beste evne, der levde guttedagenes kameratskap i sportslig samvær og spennende lek. Ja, alt dette og meget mer er for meg min barndoms Tønsberg, byen som jeg forlot for tredve år siden, men som jeg alltid vender tilbake til i tankene. Alle inntrykkene, alle minnene fra de hyggelige guttedagene i Norges eldste by bærer man med seg og knytter en for alltid til hjembyen. Tønsbergs Blad 6. juni 1971 Den tyske okkupasjonen førte ikke umiddelbart til noen endring i familiens hverdagsliv, men i 1941 begynte ting å endre seg. Charles og Ruth flyktet til Sverige før deportasjonene pga. tilknytning til eget eller andres illegalt arbeid. Charles hadde flyktet til Sverige allerede i 1941. Han var da sagt opp fra sin stilling i kommunen fordi han var jødisk. Charles hadde dessuten drevet hjelpearbeid for jødiske flyktninger, noe som myndighetene til å følge med på det han foretok seg. Han hjalp blant annet ekteparet Adolf og Betty Berkowitz med å få opphold i Norge i 1937. Ruth var gift med Willy Rubinstein (f. 1911) som flyktet til Sverige høsten 1941. Ruth kom etter sommeren 1942. Tidlig på morgenen 26. oktober 1942 banket tjenestemenn fra Tønsberg politikammer på døren hjemme til familien Koklin i Grønvoldsgate 7. De hadde ordre om å hente Benjamin, Julius og Emil Georg. Bare Emil Georg var hjemme. Han ble ført ut, og transprtert op til Berg interneringsleir. Deretter gikk en tjenestemann gjennom familiens eiendeler. At ble ført på en liste, og gitt en verdi. Da Emil Georg ble arrestert sto faren Julius og Benjamin som var i Oslo ovenfor et umenneskelig valg. Skulle de flykte til Sverige og la Emil Georg bli igjen. De valgte å melde seg til politiet, ble transportert til Berg Interneringsleir, og var der sammen i fangenskap. En måned senere banket det igjen på døren i Grønvoldsgate 7 . Utenfor sto politiet. Moren, Ida, sa hun var alene, gikk for å hente en kåpe og fikk sendt sin datter Gitel ut bakdøren. Hun flykter til sykehuset, den første etappen på veien til Sverige sammen med sin mann. Og friheten. Benjamin ble deportert 26. November med skipet DS Donau. Med på samme transport var også hans kone Ida og de to yngste sønnene. Ved ankomsten til Auschwitz ble både Benjamin, Julius og Emil Georg tatt ut til tvangsarbeid, mens Ida ble sendt direkte i gasskammer. Benjamin ble drept i januar 1943, den eksakte datoen er ukjent. Også Emil Georg gikk til grunne en gang i januar 1943. Julius ble gasset til døde den 14. januar, etter å ha ligget syk på revier (sykestuen) en tid. Siste Neste

< Tilbake Støre talte på Holocaust-markering Regjeringen.no 24. nov. 2022 Vi må ikke glemme eller tro at det ikke lenger angår oss, var statsminister Jonas Gahr Støres budskap da han talte på minnemarkeringen for den største deportasjonen av jøder fra Norge. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/store-talte-pa-holocaust-markering/id2948492/?utm_source=www.regjeringen.no&utm_medium=rss&utm_campaign=RSS-2581966 Arrangementet i Oslo rådhus markerte at det er 80 år siden aksjonene mot jødene fant sted, som til sammen førte til at 773 jøder fra Norge ble deportert. HL-senteret, Det Mosaiske Trossamfund, Det Jødiske Samfunn i Trondheim og Jødisk Museum Oslo står bak minnemarkeringen. – Det er viktig å lære av historien. Vi må skjønne hvordan Holocaust kunne skje, for å være i stand til å se faretegnene i dagens samfunn. Denne markeringen er en påminnelse om at vi må verne om vårt demokratiske samfunn, og jobbe for å fremme menneskerettigheter, mangfold og inkludering hver eneste dag, sier statsminister Jonas Gahr Støre. Regjeringen ser med uro på omfanget av rasistiske og andre ytterliggående ideer og totalitære bevegelser i dagens samfunn. – Vi tar dette på det dypeste alvor. Det er storsamfunnets ansvar og plikt å motvirke antisemittisme og annen rasisme. I vår tids urolige Europa, med krig og flyktningstrømmer, blir det enda viktigere å holde dette arbeidet høyt på dagsorden, sier Støre. Fortsatt lever det jøder i Norge som overlevde krigen, og mennesker som med fare for eget liv hjalp jøder i sikkerhet. Noen av tidsvitenene var til stede under arrangementet i Oslo rådhus. – Jeg er svært takknemlig for at tidsvitnene forteller om grusomhetene jødene ble utsatt for. Det er avgjørende for de som kommer etter oss, at vi aldri glemmer hva som skjedde med jødene før, under og etter andre verdenskrig, sier statsministeren. Siste Neste

< Tilbake Kunstnersamtale med Victor Lind HAUGAR KUNSTMUSEUM 26. nov. 2022 Velkommen til kunstnersamtale med Victor Lind https://vestfoldmuseene.no/haugar-kunstmuseum/kunstnersamtale-med-victor-lind Til tross for at han er en av våre mest kompromissløse politiske kunstnere, lar verkene hans seg aldri forstå som politikk alene. Snarere har de en dypt menneskelig, ofte poetisk, grunntone som først og fremst handler om en respekt for individets menneskeverd. Ved å presentere et nøysomt utvalg av kunstnerens verk utforskes nettopp sjiktet mellom disse to kategoriene. Lind er en av etterkrigstidens viktigste norske kunstnere, og han har hatt en stor innflytelse på yngre kunstnerkolleger. Han har en lang historie for å stille ut i Vestfold hvor han allerede helt på begynnelsen av 1960-tallet stilte ut i flere kunstforeninger. På 1970-tallet var han et fremtredende medlem av GRAS-gruppen som stod for en politisk og sosialt bevisst kunst med dype røtter i venstresiden, og med tydelig motstand mot Vietnamkrigen og kapitalkreftenes herjinger. I senere år er Victor Lind kjent for å ha arbeidet med en rekke historier knyttet til behandlingen av de norske jødene under andre verdenskrig, og da ikke minst i forbindelse med det manglende oppgjøret med enkelte av dem som bidro til at norske jøder ble sendt ut av landet og drept i tyske konsentrasjonsleirer. Her står Linds skulpturportrett av politiinspektør Knut Rød i særstilling som et av de mektigste politiske kunstverk i nyere norsk kunsthistorie. Les mer om Victor Lind og utstillingen Friheten må gjestfri være. Samtalen begynner kl. 12.00 og inngår i museumsbilletten. Velkommen! Siste Neste

< Tilbake Det norske holocaust Ervin Kohn 10. nov. 2022 Det er viktig å huske på hvor galt det kan gå, hvor langt mennesker og samfunn kan være villige til å gå. Igjen og igjen, skriver Ervin Kohn i dette innlegget. https://www.utrop.no/plenum/ytringer/326795/ FN har fastsatt 27. januar som Den internasjonale holocaustdagen. Den jødiske minoriteten i Norge har en vel så nær tilknytning til datoen 26. november, som i år markeres den 24. november fordi den 26. faller på den ukentlige hviledagen sabbat. Den 26. november var datoen da DS Donau la fra kai med 532 jødiske mennesker ombord. Siste Neste

< Tilbake Boklansering i DMT DMT 25. okt. 2022 Hva visste regjeringen og Kongen i eksil i London om tilintetgjørelsen av de norske jødene? Dette spørsmålet bestemte Harry Rødner seg for å finne svar på? Hans beretning Sviket lanseres 80 år etter den største deportasjonen av jøder fra Norge, med bestemmelsessted Auschwitz. Nå, i en stadig mer polarisert og fremmedfiendtlig verden, retter han søkelyset mot regjeringens og statsoverhoders ansvar. Med belegg i en omfattende gjennomgang av dokumenter argumenterer han i Sviket for at regjeringen og Kongen i eksil sviktet i å beskytte landets jøder under krigen. Harry ble født i Stockholm i 1943, av norske foreldre som flyktet under krigen: Lillemor og Willy. Begge deltok aktivt i kampen mot nazismen. Forfatteren har blant annet benyttet deres krigskorrespondanse og dagbøker i en familieberetning som bakgrunn for historien. Harry Rødner har tidligere vært styremedlem i Det Mosaiske Trossamfund og er aktiv i menighetens liv. Etter presentasjonen blir det lett servering og mingling med forfatteren. Siste Neste