Search Results

< Tilbake Henrik Beckheim Podcast 17. sep. 2025 Harry Rødner - Hva visste egentlig regjeringen og Kongen i eksil om utryddelsen av de norske jødene? https://open.spotify.com/episode/6VXgQVkeOmUWb3hM4WLlF2?si=3d74954b5e304322 Jødiske Stemmer Sesong II - Episode 1 Siste Neste

< Tilbake Isidor Rubinstein 1909-1945 Isidor Rubinstein ble født i Kristiania som ett av fem barn til Rebecca (f. Mindel 1882 i Litauen) og Harry Rubinstein (f. 1878 i Litauen, d. 1931 i Oslo). Isidor vokste opp på Slemdal i Oslo, var handelsutdannet, og dro allerede i 1926 til Canada for å prøve lykken der. Senere dro han, sammen med sin eldre bror Salomon (f. 1907) til Sør-Afrika der han blant annet jobbet i gruvene ved Johannesburg, og deretter ved norske hvalkokeri i Sørishavet. Ved krigens utbrudd var Isidor tilbake i Norge. Under planlegging av flukt til Storbritannia ble han angitt og arrestert av tysk sikkerhetspoliti 19. april 1941. Deretter satt han 7 måneder i Møllergata 19 før han i november samme år ble idømt 4 års tukthus ved tysk krigsrett. I januar 1942 ble han så overført tukthuset Fuhlsbüttel i Hamburg. Ett år senere ble han overført til Auschwitz. I krigens sluttfase ble Isidor Rubinstein skutt og drept under en fangetransport den 27. mars 1945. Rubinsteins grav ble gjenfunnet etter krigen og urnen flyttet hjem til Norge av den norske militærmisjonen. Han er gravlagt på Helsfyr i Oslo. Isidors brødre, Salomon, Willy (f. 1911) og David (f. 1910) var alle aktive i motstandskampen under 2. verdenskrig. David og Willy var begge tilsluttet Skottlandsbrigaden. Salomon kjempet blant annet i slaget om El Alamein (med de Sørafrikanske styrker). Alle overlevde krigen. Isidors mor, Rebecca og søsteren Elsa (f. 1913) klarte å flykte til Sverige i november 1942. https://www.snublestein.no/Isidor-Rubinstein-1909-1945/p=481/ Sorgenfrigata 35, 0365 Oslo, Norway

< Tilbake Emil Georg Koklin 1925 - 1943 Emil Georg Koklin ble født den 17. november 1925 på Nordstrand i Oslo. Hans foreldre var Ida (f. Becker 1887 i Latvia) og Benjamin Koklin (f. 1891 i Latvia). Han var den yngste i en søskenflokk på fem; Charles (f. 1914), Gitel (f. 1916), Ruth (f. 1919) og Julius (f. 1922). Familien flyttet senere til Tønsberg. Emil jobbet på Kaldnes mekaniske verksted som rørleggerlærling. I 1942 gikk han også på teknisk aftenskole. Emil Georg Koklin ble ble arrestert den 26. oktober 1942 og innsatt på Berg interneringsleir. En måned senere ble han deportert med D/S Donau til Stettin og derfra til utryddelsesleiren Auschwitz. Her gikk han til grunne i januar 1943. https://www.snublestein.no/Emil-Georg-Koklin/p=248/ Fayes gate 3, Tønsberg, Norway

< Tilbake Bokanmeldelse i Tønsbergs blad Lars Døvle Larssen 20. des. 2022 Tønsberg-familien Koklins tragiske skjebne danner utgangspunkt for Harry Rødners sviende oppgjør med kong Haakon VII og regjeringen Nygaardsvold. Hvorfor gjorde de ingenting for jødene? https://www.tb.no/sviket-mot-jodene/r/5-76-1955470 Rødner er selv sønn av Ruth «Lillemor» Rødner, født Koklin, ett av de fem barna til Ida og Benjamin Koklin, som bodde i Grønvolds gate ved Gamle Idretten. Lillemor, søsteren Gitel og eldstebroren Charles kom seg over til Sverige under krigen. Foreldrene og de yngre sønnene Julius og Emil Georg ble alle arrestert og deportert til Auschwitz. Her ble Ida og Benjamin drept umiddelbart etter ankomst, mens de to sønnene bukket under i januar 1943. Lillemor var i 1941 blitt gift med den norsk-jødiske advokaten Willy Rubinstein, som også flyktet til Sverige. Her ble sønnen Harry født i april 1943, mens broren Jan Benjamin ble født i Norge tre år etter krigen. Da hadde familien skiftet navn til Rødner. Ingen av Koklin-familien bosatte seg i Tønsberg igjen etter krigen, og det gjorde heller ingen andre av de overlevende jødene herfra, til tross for at Tønsberg før krigen var den norske byen med den største andelen jøder i prosent av befolkningen. Denne høyst personlige historien danner altså bakgrunn for Harry Rødners bok «Sviket», med undertittelen «Hva regjeringen og kongen i eksil visste om utryddelsen av de norske jødene». Fremstillingen bygger på et solid kildearbeid, der forfatteren, bl.a. via regjeringsdokumenter, viser hvordan regjeringen Nygaardsvold ikke omtalte arrestasjonen av jødene i Norge høsten 1942, langt mindre protesterte eller prøvde å legge til rette for flukt. Dette til tross for at de fra flere kilder hadde fått informasjon om at tyskerne var i ferd med å stramme grepet rundt den norsk-jødiske befolkningen. Rødner belegger at regjeringen i London ikke så noen grunn til å opptre annerledes overfor jødene enn overfor resten av befolkningen, selv om de visste at de ble forfulgt på grunn av sin etnisitet.I september 1942 forsøkte regjeringen sågar å begrense den norske flyktningstrømmen til Sverige, både jøder og ikke-jøder. Men på dette tidspunktet var det først og fremst jøder som ville flykte, skriver Rødner. 30. november 1942, dagen da transportskipet «Donau» ankom Stettin med norske jødiske fanger ombord, henstilte den britiske avdelingen av World Jewish Congress til norske eksilmyndigheter om å forsøke å mobilisere til en spesiell redningsaksjon for de norske jødene. Henstillingen ble avslått av utenriksminister Trygve Lie (Ap). I desember 1942, da det egentlig langt på vei var for sent, forsøkte svenske myndigheter å tilby samtlige norske jøder asyl i Sverige, og ba norske eksilmyndigheter om økonomiske garantier for deres opphold. Den norske legasjonsråden i Stockholm mente imidlertid at svenske jøder måtte betale for «sine egne». Rødner forteller også om hvordan svenske og danske myndigheter allerede i 1944 begynte å jobbe med en redningsaksjon for skandinaviske fanger i Tyskland, og hvordan den norske eksilregjeringen forholdt seg passivt også til dette tiltaket. Heller ikke da redningen nærmet seg for de overlevende i 1945, gjorde regjeringen noe for å kartlegge hvilke norske jøder som var blitt deportert og som man følgelig måtte begynne å lete etter, skriver forfatteren. Noen virkelig god oversikt skaffet de seg ikke før etter frigjøringen.«Sviket» er imidlertid noe langt mer enn bokens undertittel forespeiler. Den er også en familiesaga og en beretning om Holocaust i Norge i sin fulle bredde. Rødner vil mye med denne boken, kanskje for mye. Trolig kunne boken vært et enda viktigere bidrag til historien om de norske jødenes skjebne under krigen hvis forfatteren hadde strammet inn og holdt seg tettere til sitt hovedanliggende. Rødner belegger godt nok at London-regjeringen gjorde lite for jødene, men forsøker i for liten grad å fortelle oss hvorfor. Han peker riktignok på at enkelte, bl.a. Trygve Lie, ga uttrykk for antisemittiske holdninger, men disse var, dessverre, ganske utbredt i Norge før krigen. Hvorfor var regjeringen, både før og under krigen, likevel så ekstremt lite sensitive for jødenes særstilling som forfulgt etnisk minoritet?Forfatteren skriver godt og deler raust av sine brede kunnskaper om antisemittisme og jødeforfølgelser på norsk jord, og «Sviket» er av mange grunner vel verd å lese. Samtidig er det vanskelig å fri seg fra tanken på at dette kunne blitt en enda bedre bok hvis forlaget kunne gitt ham sterkere støtte. Siste Neste

< Tilbake Lille Idar (1) fra Hønefoss fronter ny bok - malt av Vebjørn Sand Ringerikes Blad 29. nov. 2022 Idar Scharff fra Hønefoss var en av de yngste jødene som ble deportert med Donau til Polen 26. november 1942. Nå er han malt av Vebjørn Sand og fronter Harry Rødner's nye bok Sviket https://www.ringblad.no/lille-idar-1-fra-honefoss-fronter-ny-bok-malt-av-vebjorn-sand/s/5-45-1557008 2022-12-03_Ringerikes_Blad_-_03-12-2022_print .pdf UploadFile_Viewer_Download • 6.70MB Siste Neste

< Tilbake Foredrag på Fornebu og Lysaker Rotary Klubb Fornebu og Lysaker Rotary Klubb 17. apr. 2023 Sviket - Hva regjeringen og Kongen i eksil visste om utryddelsen av de norske jødene https://lysaker.rotary.no/no/program#.ZAi4uXbP2zU Siste Neste

< Tilbake I slik en natt (Wikipedia) Norsk Film A/S Jar & Sigma 1. okt. 1958 I slik en natt – norsk krigsdrama fra 1958 regissert av Sigval Maartmann-Moe. Hovedrollen ble spilt av Anne-Lise Tangstad. Musikken var ved Øivin Fjeldstad. https://no.wikipedia.org/wiki/I_slik_en_natt Tittelen «I slik en natt» er hentet fra Henrik Wergelands dikt Jøden , og handler om Gestapos jakt på en gruppe jødiske barn i Oslo – og om den dristige aksjonen for å bringe barna i sikkerhet. I november 1942 i det okkuperte Norge kommer en flokk jødiske flyktningebarn i fare, og en ung lege (Anne-Lise Tangstad) prøver å redde dem fra tyskerne. Det blir en dramatisk flukt mot Sverige. Filmen skildrer i dramatisert form noe som virkelig hendte, men er ikke dokumentarisk. Det var flere hjelpere med på flukten, men de er samlet i den unge kvinnelige legens skikkelse. Harry spilte et av barna, Robert I virkeligheten Colbjørn Helanders filmmanuskript bygger på en faktisk hendelse. Høsten 1942 hadde nazistene begynt å sende norske jøder til konsentrasjonsleirer i Tyskland. Imens samlet to norske kvinner de foreldreløse jødiske barna på et barnehjem i Oslo. Men heller ikke her var de trygge. Bare minutter før Gestapo slo til, hadde barna blitt flyttet. Den virkelige redningsaksjonen ble ledet av den tysk-russiske barnepsykologen Nina Meyer Hasvoll og norske Sigrid Helliesen Lund , da barna ved det jødiske barnehjemmet i Oslo ble smuglet over til Sverige høsten 1942, og dermed unnslapp Holocaust . Filmskaperen Nina Grünfelds dokumentarfilm Ninas Barn handler om denne redningsaksjonen https://www.youtube.com/watch?v=lFpCMewy0vc Siste Neste

< Tilbake Invitasjon til minnemarkering på Oslo rådhus HL-Senteret 24. nov. 2022 Høsten 2022 er det 80 år siden jødene fra Norge ble arrestert og deportert til nazistenes dødsleire. https://www.hlsenteret.no/aktuelt/arrangementer/2022/80-ars-markering-av-deportasjonen-av-jodene-med-do.html I samarbeid med Det Mosaiske Trossamfund, Det Jødiske Samfunn i Trondheim og Jødisk Museum Oslo arrangerer HL-senteret en stor minnemarkering i Oslo rådhus torsdag 24. november. Ordfører Marianne Borgen inviterer til påfølgende mottakelse på vegne av Oslo kommune. Statsminister Jonas Gahr Støre og rabbiner Michael Melchior vil holde taler, og programmet ellers er en blanding av kulturelle innslag, taler og samtale. Regissør er Bentein Baardson. Arrangementet vil bli strømmet, og varer i ca. 1,5 time. Mottakelsen i etterkant varer i ca. én time. Påmelding Interessen for å delta på minnemarkeringen i Oslo rådhus 24. november er overveldende stor, noe som er svært gledelig. Arrangementet er allerede fulltegnet. Dersom du ønsker å delta, men ikke har rukket å melde deg på, kan du registrere deg på venteliste. For deg som har fått billett: Billetten må vises i døren, enten på mobiltelefon eller som papirutskrift.Dersom du har spørsmål vedrørende arrangementet, send en e-post til invitasjon@hlsenteret.no eller ring oss på tlf. 22 84 21 00. Velkommen! Siste Neste

< Tilbake Da Holocaust kom til Vestfold og Norge – 80 år siden deportasjonen Tønsberg og Færder bibliotek, Blackboxen 26. nov. 2022 Programserie om andre verdenskrig https://tnb.no/hvaskjer/da-holocaust-kom-til-vestfold-og-norge-80-ar-siden-deportasjonen/ Foredrag: Jeg er en som var her Ulla Nachtstern er arkivformidler i Vestfoldmuseene med ansvar for formidlingsopplegget Det angår også deg , som plasserer Holocaust i vår region gjennom enkeltskjebner og steder. Med utgangspunkt i Berg interneringsleir, forteller Ulla om sin morfar, Moritz Nachtstern. Han var en av 34 norske jøder som overlevde deportasjon til Auschwitz. Hennes mormor, Rakel f. Tomsinsky, flyktet til Sverige med mor og søsken ved hjelp av Fredriksens Transport og unnslapp derfor utryddelse. Hør Ullas sterke fortelling om denne historien. Pause Fortellerforestilling: Carl Fredriksens Transport Carl Fredriksens Transport er en musikalsk fortellerforestilling om andre verdenskrigs største redningsaksjon i Norge. Rundt 1000 jøder og motstandsfolk ble fraktet til Sverige i løpet av seks uker i 1942/43. Flyktningene ble i all hemmelighet hentet fra skjulestedene sine til et gartneri på Carl Berner i Oslo. Der ble de gjemt under presenninger på lastebiler som kjørte om natten. Historien kalles «Norges Schindlers liste», men er fortsatt ganske ukjent. Forestillingen følger personer på tre transporter: Den jødiske jenta Sara (Gogo) – hun som elsket å synge Brødrene London – skraphandlerne De to jødiske barna Vera og Tibor Arrangement i samarbeid med Interessegruppen Berg interneringsleir, og Vestfoldmuseene. Siste Neste

< Tilbake TidsforDRIV sesong 2 – Det angår også deg Vestfoldmuseene IKS 26. nov. 2021 Historiker Ane Ringheim og tidsvitne Harry Rødner forteller om de forferdelige hendelsene og likvidasjonen av jødiske eiendeler under andre verdenskrig. https://vestfoldmuseene.no/tidsfordriv-sesong-2-det-angar-ogs%C3%A5-deg I denne episoden snakker vi om likvidasjonen av jødiske eiendeler under andre verdenskrig. Historiker Ane Ringheim og tidsvitne Harry Rødner forteller om de forferdelige hendelsene og likvidasjonen av jødiske eiendeler under andre verdenskrig. Episoden er laget som en markering av deportasjonen av norske jøder 26. november 1942. Dette er tredje og siste del av «Det angår også deg» episodene i TidsforDRIV. De to foregående «Det angår også deg»-episodene finner du i podkastbiblioteket. Siste Neste

< Tilbake Norge sviktet jødene allerede på 1930-tallet BJØRN WESTLIE, forfatter og historiker 26. nov. 2022 Når vi nå markerer at det 80 år siden at 529 norske jøder ble sendt ut av landet for å ende i Auschwitz, er det all grunn til å se nærmere på hvordan dette kunne skje. I alt ble 773 jøder sendt til dødsleirer fra Norge. https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/9zkprl/norge-sviktet-joedene-allerede-paa-1930-tallet I min nye bok «Mørke år. Norge og jødene på 1930-tallet», dokumenterer jeg hvor sterk og omfattende hetsen mot jøder var også i årene før Norge ble overfalt av Tyskland. Det må ha bidratt til at det ikke bare var de norske nazistene som bisto den tyske okkupasjonsmakten i deportasjonen av jødene. Også nordmenn som ikke definerte seg som nazister hjalp til da jøder ble arrestert og transportert til Oslo havn. Politifolk, drosjesjåfører, NSB-ansatte og mange andre bidro til at jødene ble arrestert og sendt ut av landet. Nordmenn var også med på at alt det jødene eide, ble stjålet og solgt. Hvordan kunne det skje? Siste Neste

< Tilbake Julius Koklin 1922 - 1943 Julius Koklin ble født den 31. juli 1922 på Nordstrand i Oslo. Foreldrene var Ida f. Becker (f. 1887 i Latvia) og Benjamin Koklin (f. 1891 i Latvia). Han hadde fire søsken, Charles (f. 1914), Gitel (f. 1916), Ruth (f. 1919) og Emil Georg (f. 1925). Familien flyttet senere til Tønsberg. I 1942 gikk Julius på gymnaset og hadde fast følge med Lill fra samme by. Julius ble arrestert sammen med sin far den 26. oktober 1942 mens de begge oppholdt seg i Oslo. De ble innsatt på Berg interneringsleir ved Tønsberg. Måneden etter, den 26. november, ble Julius sendt fra Berg sammen med sin far og broren Emil Georg til Oslo havn og deportert med transportskipet Donau. Moren Ida var blitt arrestert samme morgen og ble fraktet ut av landet med samme skipstransport. Ved ankomsten til Auschwitz ble families menn tatt ut til tvangsarbeid, mens moren ble sendt i gasskammeret. Julius ble syk og havnet på revier en gang rundt årsskiftet 1942/43. Etter en seleksjon ble han fraktet til gasskammeret og drept 14. januar 1943. https://www.snublestein.no/Julius-Koklin/p=253/ Fayes gate 3, Tønsberg, Norway